Bernhard Lösener

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bernhard Lösener (27. desember 1890 i Fürstenberg (Oder) - 28. august 1952 i Köln) var en tysk jurist og nazistisk embetsmann. Han virket fra 1935 som "Rassenreferent" ved arbeidet med Nürnberg-lovene.

Han var sønn av en lavere embetsmann. Han deltok i den første verdenskrig og begynte deretter ved Tübingen universitet. Han ble med i NSDAP i 1930 og etter maktovertagelsen i 1933 fikk han arbeid i Innenriksdepartementet. Han var viktig i skrivingen av flere anti-jødiske lover, særlig Nürnberg-lovene fra 1935 og konsentererte seg særlig om problemer knyttet til "mischlinger". I henhold til Löseners egen forklaring jobbet han systematisk for å sikre at "kvart-jøder", "halvjøder" og "fulljøder" i blandete ekteskap skulle sikres fra nazistisk forfølgelse og tilintetgjørelse. Han mente at så mange som 100 000 mischlinger var reddet fra deportasjon og død på grunn av hans motvilje mot å klassifisere dem som fulljøder. I 1943 forlot han Innenriksdepartementet og ble utnevnt som dommer. I november 1944 ble han arrestert, mistenkt for å ha hjulpet et ektepar som var involvert i juli-kuppforsøket mot Hitler. Han ble ekskludert fra partiet og forble fengslet frem til krigens slutt. Han ble arrestert to ganger etter 1945 men ble til slutt frigitt og vendte tilbake til sitt arbeid som embetsmann inntill sin død i 1952.