Blodsvernloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Blodsvernloven eller blodvernloven (etter tysk Blutschutzgesetz) var en av Nürnberglovene vedtatt av det tyske nasjonalsosialistiske NSDAPs rikspartidag «Rikspartidag for frihet» i september i 1935. Disse lovene dannet det juridiske grunnlaget for Hitler-Tysklands systematiske forfølgelse og seinere utslettelse av jøder i holocaust. Lovens faglige forankring stammet blant annet fra rasehygienikeren Eugen Fischers pseudovitenskapelige forskning.

Lovteksten[rediger | rediger kilde]

Den rasistiske, tyske Blodsvernloven av 1935 på tysk
Plansje fra det tyske innenriksministeriet som forklarer hvilke personer som er Deutschblütiger (av rent tysk blod uten jødisk innslag) og hvilke ekteskap som er tillatt ifølge Blodvernloven.

Tekst 11: Lov til beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære av 15. september 1935[rediger | rediger kilde]

Idet vi har innsett at det tyske blods renhet er den viktigste forutsetning for det tyske folks videre eksistens, og inspirert av den urokkelige vilje til å sikre den tyske nasjons eksistens i all framtid, har Riksdagen enstemmig vedtatt følgende lov, som hermed bekjentgjøres:

§1

1. Ekteskap mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod er forbudt. Ekteskap som inngås på tross av dette, er ugyldige, selv om de inngås i utlandet for å omgå denne lov.
2. Annulleringsprosedyrer kan kun iverksettes av statsadvokaten.

§2

Kjønnslig omgang utenfor ekteskap mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod er forbudt.

§3

Jøder tillates ikke å ansette i sin husholdning kvinnelige statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod, som er under 45 år gamle.

§4

1. Det er forbudt for jøder å heise riks- eller nasjonalflagget eller bære rikets farger.
2. Det er derimot tillatt for dem å bære de jødiske farger. Denne rett er beskyttet av staten.

§5

1. Enhver som bryter forbudene i §1 vil bli straffet med fengsel og hardt straffarbeid.
2. En mann som bryter forbudet i §2 vil bli straffet med fengselsstraff med eller uten hardt straffarbeid.
3. Enhver som overtrer påbudene i §§ 3 eller 4 vil bli straffet med fengsel i opptil ett år og med bøter eller med en av disse straffer.

§6

Innenriksministeren vil i overensstemmelse med Førerens stedfortreder og justisministeren bekjentgjøre gjennomføringen og gjøre de nødvendige tilføyelser i forhold til retts- og forvaltningsforskriftene.

§7

Denne lov trer i kraft dagen etter bekjentgjørelsen, § 3 vil imidlertid ikke tre i kraft før 1. januar 1936.

Nürnberg, 15. september, 1935

Ved Frihetens Rikspartidager

Adolf Hitler
Fører og Rikskansler

Wilhelm Frick
Innenriksminister

Dr. Franz Gürtner
Justisminister

Rudolf Hess
Førerens stedfortreder

(Oversatt fra Reichsgesetzblatt I, 1935, s. 1146-1147)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]