Metasequoiaslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Metasequoiaslekten
Urtre
Urtre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Metasequoia
Miki, 1941
Norsk(e) navn: urtreslekten,
metasequoiaslekten
Hører til: sypressfamilien,
bartrær,
nakenfrøede planter
Antall arter: 1
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Kina
Arter:

Metasequoiaslekten eller urtreslekten (vitenskapelig navn Metasequoia) er en slekt av bartrær med bare én nålevende art – urtreet Metasequoia glyptostroboides. Treet hører under sypressfamilien, og vokser bare vilt bare i midtre deler av Kina. Slekten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men DNA-analyse har vist at den hører til i sypressfamilien.

Bladene til utrreet.

Slekten ble beskrevet fra fossiler i 1941, men i 1944 fant man levende trær i Kina. Omtrent tyve fossile arter er beskrevet, men en regner nå bare tre arter som gyldige: Metasequoia foxii, M. milleri og M. occidentalis. Det er funnet mange fossiler i tidsrommet fra sen kritt til miocen, men i yngre lag mangler slekten.

I paleocen og eocen var klimaet på jorda varmere enn i dag, og det vokste skog i Arktis. De største trærne hadde en høyde på 40 m, og en stammediameter på 1 m. Lysforholdene var spesielle med lite intenst lys hele døgnet om sommeren, og en mørketid der fotosyntese var umulig i mange måneder. Det viktigste treslaget i disse skogene var Metasequoia, og fossiler av slekten er funnet på Svalbard, Grønland og på Axel Heibergs land i Canada. Eksperimenter tyder på at slekten tåler midnattssol bedre enn lerk (Larix) og sumpsypress (Taxodium). De to andre bartreslektene vokste også i den høyarktiske skogen, og mister i likhet med Metasequoia nålene om vinteren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]