Metasequoiaslekten
| Metasequoiaslekten | |
|---|---|
 Urtre |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Metasequoia Miki, 1941 |
| Norsk(e) navn: | urtreslekten, metasequoiaslekten |
| Hører til: | sypressfamilien, bartrær, nakenfrøede planter |
| Antall arter: | 1 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Kina |
| Arter: | |
Metasequoiaslekten eller urtreslekten (vitenskapelig navn Metasequoia) er en slekt av bartrær med bare én nålevende art – urtreet Metasequoia glyptostroboides. Treet hører under sypressfamilien, og vokser bare vilt bare i midtre deler av Kina. Slekten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men DNA-analyse har vist at den hører til i sypressfamilien.
Slekten ble beskrevet fra fossiler i 1941, men i 1944 fant man levende trær i Kina. Omtrent tyve fossile arter er beskrevet, men en regner nå bare tre arter som gyldige: Metasequoia foxii, M. milleri og M. occidentalis. Det er funnet mange fossiler i tidsrommet fra sen kritt til miocen, men i yngre lag mangler slekten.
I paleocen og eocen var klimaet på jorda varmere enn i dag, og det vokste skog i Arktis. De største trærne hadde en høyde på 40 m, og en stammediameter på 1 m. Lysforholdene var spesielle med lite intenst lys hele døgnet om sommeren, og en mørketid der fotosyntese var umulig i mange måneder. Det viktigste treslaget i disse skogene var Metasequoia, og fossiler av slekten er funnet på Svalbard, Grønland og på Axel Heibergs land i Canada. Eksperimenter tyder på at slekten tåler midnattssol bedre enn lerk (Larix) og sumpsypress (Taxodium). De to andre bartreslektene vokste også i den høyarktiske skogen, og mister i likhet med Metasequoia nålene om vinteren.
Litteratur [rediger]
- M. Alejandra Equiza, Michael E. Day og Richard Jagels (2006): «Physiological responses of three deciduous conifers (Metasequoia glyptostroboides, Taxodium distichum and Larix laricina) to continuous light: adaptive implications for the early Tertiary polar summer» – Tree Physiology, bind 26, nr. 3, s. 353–364.
