MS «Aleksandr Pusjkin»
| MS «Aleksandr Pusjkin» MS «Александр Пушкин» | |||
|---|---|---|---|
 MS «Aleksandr Pusjkin» liggende forankret og tendrer passasjerer i august 1970 | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | 1991–2021: «Marco Polo» | ||
| Skipstype | Motorskip • Passasjerskip • Atlanterhavsskip • Cruiseskip • Troppeskip Skipsklasse Ivan Franko-klassen | ||
| Bygget | 1965 | ||
| Flaggstat |  Sovjetunionen | ||
| Register | Klasseselskap PCCCP | ||
| Registerhavn | Leningrad (1965–1984) Vladivostok (1984–1991) | ||
| Eier | Far East Shipping Company (1985 - 1991), Baltic Line (1965 - 1985), Orient Lines (1991 - 2008) | ||
| Rederi | Operatør Østersjøens shippingkompani | ||
| Status | Opphugget i Alang i 2021 | ||
| Kjølstrekking | 18. juni 1963 | ||
| Sjøsatt | 26. mars 1964 | ||
| Overtatt | 14. august 1965 | ||
| Kallesignal | UERU | ||
| IMO‑nr. | 6417097 | ||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| MMSI‑nr. | 308693000 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| Lengde | LOA: 176,28 m (578 ft) | ||
| Bredde | 23,55 m (77 ft) | ||
| Dypgående | 8,20 m (27 ft) | ||
| Toppfart | 20,5 kn (38 km/t) | ||
| Hovedmaskin | 2 × Sulzer-Cegielski dieselmotorer | ||
| Ytelse | 21 000 SHK / 15 447 kW | ||
| Tonnasje | 19 860 BRT | ||
| Lasteevne | 5 180 TDW | ||
| Passasjerer | 650 pax | ||
| Mannskap | 220 crew | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Aleksandr Pusjkin», originalt skrevet: «Александр Пушкин», (IMO: 6417097) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det sovjetiske rederiselskapet Østersjøens shippingkompani (БМП eller BSSC). Skipet opererte transatlantiske kryssinger over Nord-Atlanteren mellom Leningrad i SSSR og Montréal i Canada i perioden 1965–1975[1], og kombinerte dette med cruise fra Montréal til Saint-Pierre og Miquelon i Bahamas og Havanna i Cuba.
Skipet ble bygget i 1965 av Mathias-Thesen-Werft Wismar i DDR, som det andre skipet i rekken av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen.[2] De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Taras Sjevtsjenko», «Sjota Rustaveli» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1964, 1966, 1968 og 1972.[3][4][5][6]
I 1975 ble skipet påbygd og omgjort til et heltids cruiseskip.[1] Etter sammenbruddet av SSSR i 1991 ble skipet solgt til det britiske rederiselskapet Orient Line som sendte skipet til Neorion verft i Syros i Hellas hvor hun gjennomgikk omfattende ombygginger til et heltids cruiseskip.[1] Skipet ble omdøpt til «Marco Polo» og satt inn i cruisefart i 1993 med seilinger til Middelhavet, men også til uvanlige destinasjoner som Sørøst-Asia, Afrika og Antarktis.[1]
I 1998 ble skipet solgt til Norwegian Cruise Line (NCL) som også ble solgt i 2000 til det malaysiske kasinoselskapet Star Cruises.[1] Selv om skipet fortsatte sin tjeneste for Orient Line var ledelsen i NCL/Star Cruises merkbar med dårlige forhold, dette ga stor innvirkning på mannskapet og til passasjerene om bord, som førte til at skipet ikke lenger ble lønnsom.[1] I 2007 ble skipet solgt til det greske eierselskapet Global Maritime som chartret ut skipet til det tyske reisebyråselskapet Transocean Tours.[1] Fra 2010 ble skipet chartret ut til det britiske cruiserederiet Cruise & Maritime Voyages (CMV) som opererte skipet med seilinger fra England til Sør-Amerika under vintermånedene på den nordlige halvkule, og til Nord-Europa og Middelhavet i sommermånedene, samt en storslått cruise jorda rundt.[1]
I juli 2020 gikk CMV konkurs og solgte skipet på auksjon i oktober samme år til det vinsentiske selskapet Highseas, som hadde annonsert å omgjøre skipet til et flytende hotell i Dubai.[7] Disse planene ble aldri realisert og skipet ble allerede etter to måneder solgt på nytt, denne gang til det indiske skipsopphuggingsselskapet Atam Manhohar Ship breakers, som sendte skipet til Alang i India for opphugging.[8][9] 14. januar 2021 ble skipet grunnsatt på stranden i Alang.
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 126[2], og var det andre nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 18. juni 1963 og sjøsatt 26. mars 1964 ved Wismar-verftet.[2][10] Skipet ble navngitt «Aleksandr Pusjkin» (russisk: «Александр Пушкин») etter den russiske poeten Aleksandr Pusjkin.[1]
Den 14. august 1965 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det sovjetiske rederiselskapet Østersjøens shippingkompani (russisk: Балтийское морское пароходство, БМП)[1], som satte skipet inn i transatlantisk fart mellom Leningrad i Sovjetunionen (SSSR) og Montréal i Canada, kombinert med cruisefart til Saint-Pierre og Miquelon i Bahamas og Havanna i Cuba.
Skipet[rediger | rediger kilde]
Dekk[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Dekk | Fasiliteter | Ref. |
|---|---|---|---|
| 9 | Observasjondekk | Observasjonsplattform | [11] |
| 8 | Brodekk | White Nights Bar | |
| 7 | Soldekk | Soldekk | |
| 6 | Båtdekk | Salong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer | |
| 5 | A-dekk / Salongdekk | Salong, Nord Palmyra, Cafe Penguin, butikker, postkontor, kiosk, kino, Friendship Bar, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, Rusalka Bar og innendørs svømmebasseng | |
| 4 | B-dekk / Promenadedekk | Massasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer
Suiter: Anna, Olga, Natasha og Tatjana | |
| 3 | C-dekk / Hoveddekk | Restaurant og passasjerlugarer | |
| 2 | D-dekk / Andre dekk | Informasjonsskranken og passasjerlugarer | |
| 1 | E-dekk / Tredje dekk | Passasjerlugarer |
Tekniske spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
Størrelse og dimensjoner[rediger | rediger kilde]
MS «Aleksandr Pusjkin» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 860 BRT og en lasteevne på 5 180 TDW.[2] I 1975 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga skipet en ytterligere tonnasje på 20 064 BRT.[1] Skipet måler en LOA på 176,28 meter, en bredde på 23,55 meter og en dypgående på 8,20 meter.[2]
Maskin og fremdrift[rediger | rediger kilde]
Hovedmaskineriet om bord på «Aleksandr Pusjkin» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 447 kW, som ga skipet en toppfart på 20,5 knop (38 km/t).[2]
Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]
MS «Aleksandr Pusjkin» var ved overlevering i 1965 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[10]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Sovjetisk frimerke av «Aleksandr Pusjkin» -
«Aleksandr Pusjkin» i 1966 -
«Marco Polo» i Istanbul, desember 2003 -
«Marco Polo» i Bergen, mai 2010 -
«Marco Polo» i Tallinn, juli 2017
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners». ssmaritime.com. Besøkt 25. april 2024.
- ^ a b c d e f «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 25. april 2024.
- ^ «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ News, Cruise Industry. «Here's What an Entire Cruise Fleet Sold for at Auction - Cruise Industry News | Cruise News». https://cruiseindustrynews.com/ (engelsk). Besøkt 25. april 2024. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ^ «UK cruise ships scrapped in India's 'ship graveyard'» (engelsk). 2. mars 2021. Besøkt 25. april 2024.
- ^ «MS Marco Polo Reaches the End and Beached in India». Cruise Hive (engelsk). 14. januar 2021. Besøkt 13. november 2021.
- ^ a b «Marco Polo – Design Seefa 750 (DDR), Ivan Franko». fleetphoto.ru (engelsk). Besøkt 25. april 2024.
- ^ «Baltic Shipping Co. ALEXANDR PUSHKIN Deck Plan Brochure Color Photos USSR Ship». eBay (engelsk). Besøkt 25. april 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) MS «Aleksandr Pusjkin» – DNVs skipsregister
- (en) MS «Aleksandr Pusjkin» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
