MS «Sjota Rustaveli»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Sjota Rustaveli»
MS «Шота Руставели»
MS «Sjota Rustaveli» i Sydney, 20. januar 1973
Generell info
Andre navn2000–2003: «Assedo»
SkipstypeMotorskipPassasjerskipAtlanterhavsskipCruiseskip • Troppeskip
Skipsklasse
Ivan Franko-klassen
Bygget1968
Flaggstat Sovjetunionen
RegisterKlasseselskap
PCCCP
RegisterhavnOdessa
RederiOperatør
Svartehavets shippingkompani
StatusOpphugget i Alang i 2003
Kjølstrekking11. oktober 1965
Sjøsatt29. desember 1966
Overtatt30. juni 1968
KallesignalUUGF
IMO‑nr.6707753
SkrogDesign
Seefa 750
Tekniske data[a]
SkrogDesign
Seefa 750
LengdeLOA: 175,77 m (577 ft)
Bredde23,55 m (77 ft)
Dypgående8,10 m (27 ft)
Toppfart21,0 kn (39 km/t)
Hovedmaskin2 × Sulzer-Cegielski dieselmotorer
Ytelse21 000 SHK / 15 666 kW
Tonnasje19 567 BRT
Lasteevne5 696 TDW
Passasjerer750 pax
Mannskap220 crew

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Sjota Rustaveli», originalt skrevet «Шота Руставели», (IMO: 6707753) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ЧМП eller BLASCO). Skipet opererte med cruiseseilinger fra Southampton i England til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia i perioden 1968–1972 og 1974–1975.[1]

Skipet ble bygget i 1968 av Mathias-Thesen Werft Wismar i DDR, som det fjerde skipet av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen.[2] De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1964, 1965, 1966 og 1972.[3][4][5][6]

I 1973 ble skipet ombygget med nye salonger, forlenging av forre overbygg foran broen og nye stabilisatorer.[1] Etter ombyggingen seilte skipet i cruisetrafikk fra Southampton til populære europeiske regioner som Middelhavet og Kanariøyene.[1] Under sommersesongen seilte hun årlig til Skandinavia og Østersjøen.[1]

Etter sammenbruddet av SSSR i 1991 ble hun overført til Ukraina. I 1997 ble skipet solgt til det ukrainske eierselskapet Ocean Agencies, året etter ble hun lagt i opplag ved Illitsjivsk verft i Illitsjivsk, som holdt skipet i stand med vedlikehold.[1] I 2000 ble hun solgt til det vinsentiske rederiselskapet Kaalbye shipping International som omdøpte skipet til «Assedo» (som er Odessa baklengs) og som opererte cruisetrafikk med seilinger til Svartehavet, Middelhavet og Karibia, så vel som til Vest-Europa.[1]

I august 2003 ble skipet solgt til et indisk skipsopphuggingsselskap.[1] 3. november samme år forlot hun Illitsjivsk i Ukraina med kurs for Alang i India, hvor hun ankom 28. november og straks etter ble grunnsatt på stranden for opphugging.[1][2]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 128[2], og var det fjerde nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 11. oktober 1965 og sjøsatt 29. desember 1966 ved Wismar-verftet.[2][7] Skipet ble navngitt «Sjota Rustaveli» (russisk: «Шота Руставели») etter den georgiske poeten Sjota Rustaveli.[1]

Den 30. juni 1968 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП)[2], som satte skipet inn i cruisefart til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia med utseiling fra Southampton i England.[1]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Dekk og fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Nr. Dekk Fasiliteter
9 Observasjondekk Observasjonsplattform
8 Brodekk Bar
7 Soldekk Soldekk
6 Båtdekk Salong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer
5 A-dekk / Salongdekk Salong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng
4 B-dekk / Promenadedekk Massasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer
3 C-dekk / Hoveddekk Restaurant og passasjerlugarer
2 D-dekk / Andre dekk Informasjonsskranken og passasjerlugarer
1 E-dekk / Tredje dekk Passasjerlugarer

Tekniske spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Størrelse og dimensjoner[rediger | rediger kilde]

MS «Sjota Rustaveli» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 567 BRT og en lasteevne på 5 696 TDW.[2] I 1973 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga skipet en ytterligere tonnasje på 20 146 BRT.[1] Skipet måler en LOA på 175,77 meter (577 fot), en bredde på 23,55 meter (77 fot) og en dypgående på 8,10 meter (27 fot).[2]

Maskin og fremdrift[rediger | rediger kilde]

Hovedmaskineriet om bord på «Sjota Rustaveli» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 666 kW, som ga skipet en toppfart på 21,0 knop (39 km/t).[2]

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

MS «Sjota Rustaveli» var ved overlevering i 1968 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[7]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners - Page Two». ssmaritime.com. Besøkt 28. april 2024. 
  2. ^ a b c d e f g h «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  3. ^ «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  4. ^ «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  5. ^ «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  6. ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  7. ^ a b «Assedo – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (russisk). Besøkt 28. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) IMO 6707753 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) MS «Shota Rustaveli» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen Rediger på Wikidata