MS «Ivan Franko»
| MS «Ivan Franko» MS «Иван Франко» | |||
|---|---|---|---|
,_and_the_IVAN_FRANKO_(R)._These_ships_were_used_in_Jamaica_for_troop_and_Haiti_-_DPLA_-_eefcaf8cf65937ab6fb543c7c38114a7.jpeg) Luftfoto av «Ivan Franko» (til høyre) ved Guantanamo Bay Naval Station i Guantánamobukta, 26. juli 1994 | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | 1997–1997: «Frank» | ||
| Skipstype | Motorskip • Passasjerskip • Atlanterhavsskip • Cruiseskip • Troppeskip Skipsklasse Ivan Franko-klassen | ||
| Bygget | 1964 | ||
| Flaggstat |  Sovjetunionen | ||
| Register | Klasseselskap РСССР | ||
| Registerhavn | Odessa | ||
| Rederi | Operatør Svartehavets shippingkompani | ||
| Status | Opphugget i Alang i 1997 | ||
| Kjølstrekking | 28. april 1962 | ||
| Sjøsatt | 15. juni 1963 | ||
| Overtatt | 14. november 1964 | ||
| Kallesignal | USLI | ||
| IMO‑nr. | 5415901 | ||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| Lengde | LOA: 175,00 m (574 ft) | ||
| Bredde | 25,00 m (82 ft) | ||
| Dypgående | 7,80 m (26 ft) | ||
| Toppfart | 21,0 kn (39 km/t) | ||
| Hovedmaskin | 2 × Sulzer-Werkspoor dieselmotorer | ||
| Ytelse | 21 000 SHP / 15 440 kW | ||
| Tonnasje | 19 861 BRT | ||
| Lasteevne | 6 007 TDW | ||
| Passasjerer | 750 pax | ||
| Mannskap | 220 crew | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Ivan Franko», originalt skrevet: «Иван Франко», (IMO: 5415901) var et sovjetisk-registrert kombinert cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ЧМП eller BLASCO). Skipet opererte transatlantiske kryssinger mellom Leningrad i SSSR og Montréal i Canada.[1]
Skipet ble bygget i 1964 av Mathias-Thesen-Werft Wismar i DDR, som det første av fem skip i Ivan Franko-klassen.[2] De andre var søsterskipene «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko» og «Sjota Rustaveli» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1965, 1966, 1968 og 1972.[3][4][5][6]
I 1997 ble skipet solgt til det vinsentiske rederiselskapet Polluks Shipping som omdøpte skipet til «Frank». Videre samme år ble hun solgt til et indisk skipsopphuggingsselskap i Alang i India, hvor hun ble grunnsatt på stranden den 21. juli 1997 for opphugging.[2]
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 125[2], og var det første nybygget av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 28. april 1962 og sjøsatt 15. juni 1963 ved Wismar-verftet.[2][7] Skipet ble navngitt «Ivan Franko» (russisk: «Иван Франко») etter den østerrikske ukrainskspråklige poeten Ivan Franko.[1]
7. oktober 1964 hadde skipet vært igjennom en prøvetur,[2] før hun den 14. november 1964 ble overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП), som satte skipet inn i transatlantisk fart mellom Leningrad i SSSR og Montréal i Canada.[1]
Skipet[rediger | rediger kilde]
Dekk og fasiliteter[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Dekk | Fasiliteter |
|---|---|---|
| 9 | Observasjondekk | Observasjonsplattform |
| 8 | Brodekk | Bar |
| 7 | Soldekk | Soldekk |
| 6 | Båtdekk | Salong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer |
| 5 | A-dekk / Salongdekk | Salong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng |
| 4 | B-dekk / Promenadedekk | Massasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer |
| 3 | C-dekk / Hoveddekk | Restaurant og passasjerlugarer |
| 2 | D-dekk / Andre dekk | Informasjonsskranken og passasjerlugarer |
| 1 | E-dekk / Tredje dekk | Passasjerlugarer |
Tekniske spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
Størrelse og dimensjoner[rediger | rediger kilde]
MS «Ivan Franko» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 861 BRT og en lasteevne på 6 007 TDW.[2] I 1974 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga skipet en ytterligere tonnasje på 20 064 BRT.[1] Skipet måler en LOA på 175,00 meter, en bredde på 25,00 meter og en dypgående på 7,80 meter.[2]
Maskin og fremdrift[rediger | rediger kilde]
Hovedmaskineriet om bord på «Ivan Franko» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Werkspoor dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 440 kW, som ga skipet en toppfart på 21,0 knop (39 km/t).[2]
Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]
MS «Ivan Franko» var ved overlevering i 1964 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[7]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
En sovjetisk konvolutt fra 1966 med motorskipet «Ivan Franko» -
Et sovjetisk frimerke fra 1968 av motorskipet «Ivan Franko»
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners». ssmaritime.com. Besøkt 19. april 2024.
- ^ a b c d e f g h «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 18. april 2024.
- ^ «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ a b «Frank – Design Seefa 750 (DDR), Ivan Franko». fleetphoto.ru (engelsk). Besøkt 18. april 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) IMO 5415901 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) MS «Ivan Franko» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
