Lorient

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lorient
Lorient
Lorient havn

Våpen

Land Frankrike Frankrike
Region Bretagne
Departement Morbihan
Status Kommune
Areal 17,48 km²
Befolkning 58 148 (2008)
Bef.tetthet 3 326,5 innb./km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

46
0
Høyde 16 moh
Maire Norbert Métairie (2008–2014)

Lorient, eller L'Orient eller An Oriantbretonsk er en kommune og havneby i departementet Morbihan i regionen Bretagne i det nordvestlige Frankrike. Innbyggerne i Lorient kaldes Lorientais.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Lorient er den største byen i Morbihan, selv om departementets hovedstad er i den litt mindre kommunen Vannes.

Historie[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av det 17. århundre hadde kjøpmenn som handlet med India etablert varehus i Port-Louis. De bygde senere flere magasiner på den andre siden av bukten i 1628, på det stedet som ble kjent som L'Orient (orienten på fransk).

Senere ble det fransk-ostindiske kompani grunnlagt i 1664 og fikk privilegier av kong Ludvig XIV. De bygget skipsverft og satt dermed i gang Lorients utvikling til en by.

I 1770 ble havna overtatt av staten. Under Napoleon ble den til en krigshavn.

I et forsøk på å ødelegge tyske ubåtbaser og deres forsyningslinjer ble det meste av byen ødelagt ved allierte bombinger under andre verdenskrig (se nedenfor), derfor avspeiler dagens Lorient den arkitektoniske stilen på 1950-tallet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Lorient ligger på sørkysten av Bretagne ved Atlanterhavet. Elvene Blavet og Scorff renner ut i Atlanterhavet ved Lorient.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Lorient har en stor fiskerihavn, Port de Pêche (bretonsk: Porzh Pesketa), ved Keroman og havneområdet med Kergroise brukes for frakt- og passasjertransport.

Turisme spiller en viktig rolle i byens økonomi og det er store fritidsbåthavner i bukten. Det årlige Festival Interceltique de Lorient ble grunnlagt i Lorient i 1971 og tiltrekker et stort antall turister hver sommer.

Lorient var tidligere en base for den franske marinen, men disse dokkene, kaier osv. er i stor grad fjernet. Der er imidlertid fortsatt mange tidligere flåtebygninger ved havnen.

Lufthavnen ved Lorient ligger like vest for byen ved Lann Bihou, og den har direkte forbindelser med blant annet Paris.

Keroman ubåtbase[rediger | rediger kilde]

Den tidligere ubåtbase ved Keroman

47°43′40″N 3°22′3″V

Lorient var hjemsted for en tysk ubåtbase under andre verdenskrig. Selv om byen ble kraftig ødelagt under allierte bombeangrep, overlevde denne til krigens slutt. Lorient forble okkupert inntil mai 1945, selv om byen var omringet av den amerikanske hær, tyskerne avslo å overgi seg.

Da de allierte ikke kunne ødelegge basen og dens ubåt-bunkere hadde de bestemt seg for å jevne byen og havnen med jorden for at avskjære forsyningslinjene til ubåtbasen. Uten brennstoff, torpedoer og andre forsyninger ble det umulig for ubåtene å seile ut på patruljer i Atlanteren. Mellom 14. januar og 17. februar 1943 ble 500 høyeksplosive bomber og over 60.000 brannbomber kastet ut over Lorient. Byen ble nesten fullstendig ødelagt med nesten 90% av byen i ruiner. Flere tusen franske sivile og mange tyske soldater og matroser ble drept.

I dag er den tidligere ubåtbasen ved Keroman åpen for offentligheten året rundt. Under omvisningene kan man se ubåt-bunkeren K3. Loftet, som består av mellom 3,4 og 7,0 meter jernbetong, kan besiktiges og det samme gjelder et gammelt anti-luftskytstårn oppe på ubåtbasen. Tårnet gir en utmerket utsikt over havnen og storadmiral Karl Dönitz' tidligere hovedkvarter på den andre siden av bukten ved Larmor-Plage.

Diverse[rediger | rediger kilde]

  • Lorient var fødested for:
Jean-Baptiste Chaigneau (1769–1832), sjøfarer, eventyrer og stormandarin i Vietnam.
Jules Simon (1814–1896), statsmann og filosof.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Lorient er vennskapsby med:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lorient – bilder, video eller lyd