Revolver

«Revolver» har flere betydninger.

En Smith & Wesson revolver

En revolver, noen ganger kalt seksløper, er et etthåndsvåpen. Revolver er et engelsk ord med utspring i latin: revolvere «rulle tilbake».

Det som kjennetegner en revolver er den roterende tønna med flere kammer. På moderne revolvere er denne ladet med en patron i hvert kammer. For hvert skudd dreide tønna slik at neste kammer kom i posisjon foran løpet. Revolvere ansees av mange som mer funksjonssikre enn automatpistoler, men patronkapasiteten er mindre. Rekkevidden er også kortere idet mye av drivgassen slipper ut i åpningen mellom kammer og løp.

Revolveren representerer det første vellykkede forsøket på å lage praktiske håndholdte repetervåpen. Våpentypen forbindes ofte med cowboyer i det Ville Vesten, men var vanlig i de fleste land i samme periode, før de ble erstattet til militært bruk av halvautomatiske pistoler på begynnelsen av 1900-tallet. Revolvere er fortsatt populære våpen til sivilt bruk. Kjente produsenter av revolvere er: Smith & Wesson (S&W), Sturm, Ruger, Colt, Taurus og Webley & Scott.

Historie og utvikling

Colliers flintlåsrevolvere

Opprinnelse

Pepperbox-revolver fra Småland, laget av den svenske våpensmeden Johan Engholm

Det eldste kjente våpnet med roterende tønne med kamre er en arkebuse med luntelås, laget av Hans Stopler of Nuremberg i 1597. På 1600-tallet ble det laget enkelte flintlåsvåpen med våpenmagasin i form av en roterende tønne i England. En slik revolver finnes i Royal United Service Museum i Whitehall. Hvert løp har en egen feng- og kruttpanne, mens hanen med flint er felles. Selv om slike våpen fungerte, gjorde flintlåsmekanismen dem store og uhåndterlige, og lite pålitelige til militært bruk.

I 1818 tok amerikaneren Elisha Hayden Collier ut patent på et flintlåsvåpen med roterende ladningskammer i England, og omtrent samtidig tok Artemis Wheeler patent i Amerika og Cornelius Coolidge patent i Frankrike på tilsvarende våpen. Disse hadde løst noen av de mekaniske problemene de tidligere flintlåsrevolverene hadde slitt med, og Colliers modell ble produsert i flere tusen eksemplarer og brukt av den britiske hæren i Britisk India.

Med oppfinnelsen av tennhetter ble det mulig å lage våpen med perkusjonslås. Disse var mindre og mer driftssikre enn flintlåsene, og egnet seg bedre for mekaniske repetervåpen. De tidlige perkusjonsrevolverene hadde flere løp, og slike våpen ble ofte kalt pepperbox (pepperbøsse) på engelsk, fordi de liknet viktoriatidens pepperkværner. Fordelen med disse våpnene i forhold til de tidligere flintlåsrevolverene var at perkusjonsmekansmen tillot at hvert løp kunn hadde en enkel nippel med en fenghette. Ved avfyring slo en flat hane på fenghetta som satte av kruttladningen, slik at en enkel mekanisme med hane kunne avfyre alle løp etter tur ved å vri et nytt løp opp foran mekanismen. Disse våpnene var et stort framskritt over tidlige enkeltskuddspistoler, men vekten på løpene gjorde dem tunge og satte begrensninger på kaliber og antall skudd. Våpen med mer enn 4 skudd ville måtte ha for lavt kaliber til å være praktiske som militærvåpen. En åpenbar løsning som ville spare betydelig vekt om man kunne benytte et enkelt løp til alle skuddene, slik at selve tønna bare besto av kamrene med en enkelt mekanisme bak og en enkelt løp foran, tilsvarende de gamle flintlåsrevolverene.

Perkusjonsrevolvere

Tidlig engelsk perkusjonsrevolver. Arven fra pepperbox-pistolene er tydelig

Som med pepperbox-pistoler var det imidlertid utviklingen av perkusjonshetter som gjorde våpnene praktiske og små nok til å lage énhåndsvåpen. Dette ledet til en strøm av revolvere med høyere antall skudd og/eller grovere kaliber. Kalibre helt opp i 11 mm (kalliber .44) ble laget, og våpnene fikk derved nok slagkraft til å kunne brukes som militærvåpen. Slike revolvere ble ladet ved at kammeret i hver enkelt kammer i tønnen ble ladet med krutt og en rund blykule fra munningen, og fikk påsatt en perkusjonshette bak. Disse revolverne var derved forladere.

Siden Collier allerede hadde et patent på revolver med separat tønne i England, ble det sådd tvil om Colts rett til å patentere sin revolver den 24. februar 1834. Saken ble prøvet i retten i Boston i 1851. Samuel Colt bidro til å gjøre revolveren så populær som den faktisk ble, takket være de mange forbedringene fra tidligere våpenmodeller og en gullkantet kontrakt med den amerikanske hæren. Sine gode egenskaper til tross solgte Colts første modell svært dårlig, og det var først i 1850 at revolveren ble ettertraktet over hele verden.

Fra perkusjon til patroner

En Nagantrevolver

De første revolverne for metallpatroner var pepperbox våpen designet for å ta stifttenningspatroner. De kom på markedet i Frankrike på 1840-tallet. Selv om stiftenningsrevolvere ble produsert i Storbritannia og andre europeiske land, ble de først og fremst laget i Frankrike. Slike revolvere ble solgt over hele verden, blant annet kjøpte Norge Lefaucheux M1858-revolvere til marinen og postvesenet i 1858 og til Hæren i 1864. Stiftenningspatronene var imidlertid krunglete både å lage og å lade, og ble etter hvert faset ut til fordel for mer moderne patroner.

I 1856 kjøpte Smith & Wesson en patent for revolvere med tønner der kammeret var boret helt igjennom, slik at det kunne lades bakfra med metallpatroner. I motsetning til de gamle stiftenningsrevolverene kunne Smith & Wessons våpen ta patroner med randtenning. Disse revolverne hadde en underlig mekanisme der rammen var hengslet rett bak løpet og kunne tippes opp. Disse revolverne var lite praktiske, og randtenningspatronenen hadde begrenset slagkraft. Den amerikanske hæren fortsatte derfor å bruke de gamle munnladingsrevolverene. Smith & Wesson var uansett på dette tidspunktet et lite foretak som ikke kunne møte den store etterspørselen. Colt kunne ikke produsere revolvere for metallpatroner, siden Smith&Wesson hadde patentet. Først i 1873 gikk patentet ut, og Colt produserte sin første modell for metallpatroner, den berømte Colt Army 1873, bedre kjent som «Peacemaker».

Norge hadde Nagantrevolver M1893 som standard håndvåpen for de militære styrker fra 1893 til 1914 da Kongsberg Colt overtok. Naganten ble brukt ihvertfall frem til slutten av den andre verdenskrig. I dag er revolvere populære innen feltskyting. Det mest populære kaliber er .38 Special. Smith&Wesson er den mest populære revolver på markedet, og finnes i svært mange utgaver av kaliber, løpslengde, rammestørrelse, sikter, avtrekk osv.

Lading av revolvere

Revolvere kan ha forskjellige metoder for ladning; på de tidlige er det en liten klaff i rekylskjoldet bak tønna som kan vippes tilside slik at ett kammer kan lades om, deretter må tønna dreies til neste kammer osv., hele revolveren «brekkes» slik at en får tilgang til tønna bakfra, eller tønna kan vippes til siden og en utstøter på tønneakselen kaster ut alle tomhylsene. Det finnes også revolvere der en bytter hele tønna med en ny, ladet tønne. På eldre revolvere ble kamrene ladet som et munnladningsvåpen ved å fylle kammeret forfra med svartkrutt og deretter presse inn et nytt prosjektil med en hevarm som var festet under løpet. Deretter måtte en sette på en tennhette for hvert kammer.

Definisjoner

• Enkeltspenner, hanespenner eller Singel Action (SA) revolvere; hanen må spennes manuelt før hvert skudd.
• Dobbeltspenner eller Double Action (DA) revolver; hanen er koblet mekanisk både til hane og til avtrekker. Hanen kan spennes på to måter, enten med tommelen som på en enkeltspennrevolver, eller ved å presse inn avtrekkeren direkte. I dette tilfellet må en bruke mer kraft på avtrekkeren for å spenne hanen og dreie tønna.
• Avtrekkerspenner eller Double Action Only (DAO). Enkelte revolvere har vært laget uten mulighet for å spenne hanen med tommelen i det hele tatt. Disse kan kunn avfyres ved å presse inn avtrekkeren.

Pistolskyting i Norge har i stor grad vært sterkt på virket av engelsk språk. De fleste våpnenen har vært importert fra engelskspråklinge land, og det meste av litteraturen er på engelsk. Engelske begreper har derfor vært brukt både på mange av øvelsene, våpentypene og mekanismene. Erik Braathen og andre som skrev for bladet Våpen (senere Våpenjournalen) – som var Norges eneste rene våpenblad og ble utgitt i perioden ca. 1973-2001 – brukte begrepene «enkeltspenner» og «dobbeltspenner» eller spennavtrekk for DA-mekanismen i revolvere og DA-pistoler. Dette ble gjort i et forsøk på å finne beskrivende betegnelser til bruk på norsk istedenfor engelske uttrykk.

Eksterne lenker

• Se revolvere i DigitaltMuseum