Haugalandet

Haraldshaugen i Haugesund, reist i 1872 som nasjonalmonument over rikssamlingen av Norge, som ble fullført ved slaget i Hafrsfjord i 872. Haraldshaugen er stedet der det antas at Harald Hårfagre ble gravlagt.

Haugesund er den største byen på Haugalandet.

Haugalandet er et distrikt og en halvøy i Rogaland fylke. Haugalandet har omkring 100 000 innbyggere per 2020.

Halvøya ligger mellom Bømlafjorden i Vestland og Boknafjorden i Rogaland, avgrenset i øst av det 9 km lange eidet mellom Ølensfjorden og Sandeidfjorden. Den nordlige delen (Sveio og Etne) ligger i Vestland fylke.

Resten av halvøya og øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland, med til sammen 100 317 innbyggere^[1] og et areal på 1 402 km²^[2] fordelt på de seks kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Vindafjord omfatter fra 2006 også Ølen, som til 2002 var en kommune tilhørende Sunnhordland.

Regionsenteret på Haugalandet er byen Haugesund. På indre Haugalandet er det et mindre regionsenter i Ølen, med de fleste sentrumsfunksjonene. De andre byene i området er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune.

Haugalandet omfatter også Sveio og Etne kommune og kommunene "innenfor", som bruker Haugesund som regionssenter.

Om navnet[rediger | rediger kilde]

Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del av Ryfylke, men den betegnelsen brukes nå bare om områdene lenger østover. Ordet Haugalandet ble antagelig oppfunnet av Ivar Aasen i diktet «Haraldshaugen». Aasen skrev diktet etter å ha besøkt Haraldshaugen, og det ble først publisert i Folkevennen (1853).^[3]

Navnet ble mye brukt fra omkring 1900, særlig av de motkulturelle mål-, avholds- og arbeiderbevegelsene. Det var vanlig å føye til en r: Haugarlandet. Borgerskapet i Haugesund foretrakk Haugesund halvø. Aasen hadde ikke brukt r, og den gikk etter hvert ut av bruk. Fra 1970-årene er Haugalandet også blitt brukt i offentlig forvaltning.^[3]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Haugalandet er inndelt i seks kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Ordfører	Parti
1106	Haugesund kommune	Haugesund Haugesund	Haugesund	38 292	72,67	Bokmål	Arne-Christian Mohn	Ap
1145	Bokn kommune	Bokn Bokn	Føresvik	883	47,17	Nynorsk	Tormod Våga	Sp
1146	Tysvær kommune	Tysvær Tysvær	Aksdal	11 570	425,41	Nynorsk	Sigmund Lier	Ap
1149	Karmøy kommune	Karmøy Karmøy	Kopervik	43 306	229,90	Nøytral	Leiv Arne Marhaug	H
1151	Utsira kommune	Utsira Utsira	Utsira	215	6,32	Nøytral	Marte Eide Klovning	UF
1160	Vindafjord kommune	Vindafjord Vindafjord	Ølensjøen	8 938	620,59	Nynorsk	Ole Johan Vierdal	Sp

Kommunehistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i kommunene Skjold, Nedstrand, Avaldsnes, Torvastad, Skudenes og Vikedal. Fra Skjold ble Tysvær utskilt i 1849, og Vats i 1891. Fra Nedstrand ble Sjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad ble Haugesund utskilt i 1854, Skåre i 1881 og Utsira i 1924. Fra Skudenes ble Bokn utskilt i 1849, Skudeneshavn i 1857 og Åkra i 1892. Fra Avaldsnes ble Kopervik utskilt i 1866 og Stangaland i 1908. Fra Vikedal ble Imsland og Sandeid utskilt i 1922. I 1958 ble Skåre innlemmet i Haugesund. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1965 ble Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen til Karmøy kommune. Deler av Avaldsnes ble innlemmet i Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble slått sammen med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal til Vindafjord kommune. I 2002 ble Ølen kommune (se Sunnhordland) overført fra Hordaland til Rogaland, og i 2006 ble Ølen innlemmet i Vindafjord. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune (se Ryfylke) i 1965.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Distriktet hørte til forhenværende Ryfylke fogderi.
Distriktet hører til Haugaland tingrett i Gulating lagdømme.
Distriktet hører til Sør-Vest politidistrikt.
Distriktet hører til Helse Fonna i det statlige helseforetaket Helse Vest.
Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira og Vindafjord hører til Haugaland prosti, Karmøy til Karmøy prosti, begge i Stavanger bispedømme.
Distriktets kommuner er medlemmer av Haugaland Vekst regionråd.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Haugalandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[4]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Bokn	242	306	1 017	789	791	766
Haugesund	843	917	2 668	10 664	23 865	30 705
Karmøy	3 717	4 545	10 773	12 662	19 311	37 083
Tysvær	1 902	2 306	5 463	4 733	5 265	9 026
Utsira	86	94	264	325	428	235
Vindafjord	1 980	2 412	4 821	4 345	4 655	4 822
Haugalandet	8 770	10 580	25 006	33 518	54 315	82 637

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder på Haugalandet per 1. januar 2023.^[5]

Tettsted	Innbyggertall	Kommune(r)
Haugesund	46 359	Haugesund (37 008), Karmøy (9 351)
Kopervik	11 690	Karmøy
Åkrehamn	7 955	Karmøy
Førdesfjorden	3 973	Tysvær
Skudeneshavn	3 332	Karmøy
Avaldsnes	2 879	Karmøy
Skre	1 631	Karmøy
Ølensjøen	1 303	Vindafjord
Grinde	951	Tysvær
Skjold	933	Vindafjord
Ferkingstad	732	Karmøy
Sandeid	679	Vindafjord
Aksdal	740	Tysvær
Vikedal	490	Vindafjord
Ølensvåg	475	Vindafjord
Sandve	326	Karmøy
Østenstad	308	Tysvær
Slåttevik	299	Tysvær
Nedstrand	250	Tysvær
Bokn	289	Bokn

Byer[rediger | rediger kilde]

Haugesund fikk bystatus først som ladested i 1854 og ble oppgradert til kjøpstad i 1866. Skudeneshavn ble ladested i 1857 og Kopervik i 1866, men begge mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1996. Åkrehamn fikk bystatus av kommunen i 1996.