Kronisk utmattelsessyndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Kronisk utmattelsessyndrom
Klassifikasjoner og eksterne ressurser
ICD-10 kode: G93.3
ICD-9 kode: 780.71

Kronisk utmattelsessyndrom er betegnelsen på en lidelse som hovedsakelig består av en unormal følelse av utmattelse som varer i mer enn seks måneder. Tilstanden er kjent under flere navn, slik som CFS (valgt av CDC i 1988 som den offisielle betegnelsen på lidelsen), CFIDS, Jappesyke og Gulf War Syndrome. I Norge og flere andre land foretrekkes ofte betegnelsen myalgisk encefalopati (ME). ME-betegnelsen bør unngås da den antyder at vi vet noe om årsaksforholdene bak diagnosen – noe vi ennå ikke gjør.[1] Andre betegnelser er postviralt tretthetssyndrom og Kronisk tretthetssyndrom. De fleste med tilstanden har vanskelig for å kjenne seg igjen i begrepet «tretthet», og kronisk utmattelsessyndrom er den betegnelsen som bør benyttes. Chronic fatigue syndrome (CFS) er den anbefalte betegnelsen i internasjonal medisinsk faglitteratur.[2]

Diagnosen har til tider vært svært omstridt. Noen mener tilstanden primært sett er en psykisk lidelse, mens andre mener at sykdommen har en definert, ytre årsak, som for eksempel virusinfeksjoner og/eller hodeskader. Diskusjonen pågår fortsatt, men de fleste er nå enige om at det dreier seg om en somatisk sykdomstilstand. Syndromet gir seg uttrykk i en rekke forskjellige symptomer.

12. mai er den internasjonale ME/CFS dagen (Myalgic Encephylomyalitis, Chronic Fatigue Syndrome). Den er valgt etter Florence Nightingale fødselsdag den 12. mai 1820, død 13. august 1910 kjent som The Lady With The Lamp og var en pioner innen moderne sykepleie. Det sies at hun hadde ME / CFS og var nødt til å tilbringe store deler av sitt voksne liv i sengen.


Innhold

[rediger] Symptomer

Hovedsymptomet er utmattelse som ikke lar seg hvile bort. For å fylle diagnosekriterier til kronisk utmattelsessyndrom, må utmattelsen ha vart i mer enn 6 måneder, og den må være av en slik grad at det går utover dagliglivet. Det må ikke foreligge en annen sykdom som kan forklare utmattelsesfølelsen. Personer som er rammet av kronisk utmattelsesyndrom opplever en fullstendig energisvikt, som om batteriene er totalt flate. Små gjøremål kan ikke sjelden forverre tilstanden.

I tillegg er det definert en rekke sekundær-symptomer. For å fylle diagnosekriterier må pasienten ha minst fire av disse symptomene i mer enn 6 måneder tillegg til selve utmattelsen.

For mange pasienter kan det påvises antistoffer mot Epstein Barr-virus som er årsaken til kyssesyke, mononukleose. Noen kan fortelle at de har hatt kyssesyken, mens andre kan ha hatt sykdommen med moderate symtomer før utmattelsessykdommen begynte.

En lang rekke lidelser har tretthet/svakhet som symptom. En del sykdommer, som fibromyalgi, har mye av det samme symptombildet som CFS/ME. Det kan være en mulighet for at noen av pasientene som antar de er utsatt for kvikksølvforgiftning kan lide av ME.

[rediger] Diagnostikk

Kronisk utmattelsessyndrom er per definisjon en eksklusjonsdiagnose, det vil si at det er en forutsetning at det ikke foreligger annen sykdom som kan forklare trettheten. Dermed finnes det ingen laboratorie-prøver som kan brukes til å påvise tilstanden, siden blodprøver (og andre diagnostiske prøver) skal være normale for at begrepet kan brukes.

Enkelte nevrobiologiske undersøkelser og bildediagnostikk av hjernen vil hos de fleste pasienter med dette syndromet visse diffuse forandringer sammenlignet med mennesker som regnes som friske. Tilstedeværelse av slike forandringer kan støtte kronisk tretthet som diagnose, men er i seg selv ikke tilstrekkelig definerte til å brukes som diagnostisk kriterium. Fravær av slike forandringer kan heller ikke brukes til å utelukke tilstanden.

Diagnosen bygger på en nøye kartlegging av trettheten, hvordan den oppsto, arter seg og eventuell variasjon. Det er utviklet enkelte spørreskjema som kan være til hjelp i denne kartleggingen. Også eventuelle følgesymptomer må kartlegges. Videre må det gjennomføres en grundig og bred utredning for å utelukke tilstedeværelse av en eller flere av en stor gruppe sykdommer som har tretthet som symptom. Dette inkluderer blodprøver, relevante røntgenundersøkelser, nevrologiske- og psykiatriske tester.

Sykdommer som må utelukkes inkluderer blant andre:

[rediger] Årsaker

Det er forskjellige teorier om hva tilstanden skyldes, men per idag finnes det ingen sikre, kjente årsaker. Utviklingen av kronisk utmattelse antas å være sammensatt av en rekke faktorer, og en skiller mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende årsaker til tilstanden. Det finnes idag ingen holdepunkter for at syndromet skyldes en fysisk skade, medikamentbruk, alkoholisme eller stoffmisbruk. I flere studier synes det å være en sammenheng mellom akutt fysisk og psykisk stress og debut av syndromet, samtidig som mange rapporterer en eller annen infeksjon som forløper til følelsen av kronisk utmattelse. Fellesnevneren for alle disse er at de gir en midlertidig belastning på immunforsvaret. Videre virker det som personlighet, livsstil og genetiske forhold påvirker risikoen for å utvikle syndromet.

Noen personer får, enten i løpet av eller i perioden etter en infeksjon, en karakteristisk tretthet som har enkelte likhetstrekk med CFS/ME. Dette har gitt opphav til teorier om at kronisk utmattelsessyndrom utløses av visse infeksjoner hos disponerte mennesker, det såkalte postvirale tretthetsyndrom. Særlig har Epstein-Barr virus, som forårsaker mononukleose, vært fremhevet som en mulig infeksiøs årsak til ME, men dette og andre patogener regnes nå som en mindre sannsynlig årsak. Det er funnet økt forekomst av infeksjoner med Mycoplasma-bakterier hos personer med kronisk utmattelsessyndrom, men det er ingen holdepunkter for at behandling med antibiotika har noen innvirkning på forløpet.

Kronisk utmattelse sees som en følge ved flere, klart definerte psykologiske lidelser som for eksempel depresjon. Dersom det foreligger en slik lidelse, skal i henhold til dagens definisjon utmattelsen sees som en følge av dette, og begrepet kronisk utmattelsessyndrom skal ikke benyttes. Derimot er det ikke ukjent at for eksempel en depresjon oppstår i kjølvannet av et kronisk utmattelsessyndrom.

Hos de fleste som lider av dette syndromet kan det ved nevropsykologiske-, nevroendokrine- og enkelte røntgenundersøkelser finnes diffuse, uspesifikke forandringer. Med dagens kunnskap er det ikke mulig å si hvorvidt disse forandringene er årsak til-, eller en følge av, utmattelsessyndromet.

Derimot virker det som om det foreligger en viss, sannsynligvis genetisk, disposisjon for å utvikle kronisk tretthet. Dette bygger på observasjoner rundt forekomsten av sykdommen i befolkningsgrupper, kombinert med at en ser en økt hyppighet av syndromet blant kvinner.

Nettopp fordi sykdommens symptomer er så mange, og årsaksforholdene er såpass usikre, kan tilstanden være svært vanskelig å diagnostisere. Det er derfor dessverre ikke ukjent at det kan gå mange år før diagnosen settes. Dette antas å bunne i en kombinasjon av at flere opplever å bli mistrodd i helsevesenet og i samfunnet ellers, og det faktum at det er svært mange andre lidelser som må utelukkes før diagnosen «kronisk utmattelsessyndrom» eller «myalgisk encefalopati» (ME) kan settes i henhold til gjeldende definisjon. En slik diagnose som må utelukkes[3], og er vanskelig å utelukke, er Lyme borreliose. Symptomene kan til forveksling ligne, sykdomforløpet er ofte likt, og testmetodene kan være problematiske [4].

[rediger] Behandling

Det finnes ingen definitiv behandling for CFS/ME, og det finnes heller ingen gode bevis for noen av dagens medikamenter har noen innvirkning på forløpet av tilstanden. Mye vekt legges på egentrening. Det skal nevnes at enkelte studier påpeker hvile som viktigste behandling, og en til tider opphetet debatt mellom tilhengere av de to forskjellige tilnærmingene har dukket opp med jevne mellomrom. Noen studier viser at psykologisk behandling har effekt hos enkelte, da hovedsakelig i form av kognitiv adferdsterapi. Foreløpig er det lite som tyder på at noen av dagens medikamenter er virksomme mot kronisk utmattelsessyndrom. Det er også mangelfull kunnskap om prognosen ved kronisk utmattelsessyndrom.

Sosial - og helsedirektoratet formidler gjennom Kunnskapssenteret for helsetjenesten på helsebiblioteket.no en betydelig undersøkelse hvis formål er å vurdere kunnskapen om effekten av behandlingsmuligheter ved kronisk utmattelsessyndrom. Hovedtrekkene refereres her:

Forsiktig egentrening, eventuelt i samarbeid med fysioterapi eller i tilpassede grupper er rimelig godt dokumentert. Det skal også sies at enkelte studier påpeker at trening kan virke mot sin hensikt, og at hvile er en mer riktig behandling. I en nylig publisert høring fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten [1] påpekes at disse undersøkelsene er gjennomført på en slik måte at resultatene må tillegges noe mindre vekt.

Også kognitiv terapi har dokumentert effekt hos enkelte pasienter, fortrinnsvis i kombinasjon med et egnet treningsopplegg. Ved denne terapien forsøker pasient og behandler i fellesskap å belyse pasientens tanker og oppfatninger rundt tilstanden, og hvis mulig endre tankemønstre som kan tenkes å bremse tilheling av sykdommen. Samtidig kan det kanskje være mulig å komme frem til teknikker slik at pasienten lettere kan kontrollere symptomene.

Den eksperimentelle og dyre medisinen Ampligen er forsøkt for denne sykdommen. Andre medisiner som har vært forsøkt, uten spesielt gode beviste effekter, er:


Behandling av kronisk utmattelsessyndrom hos voksne hentet fra Clinical evidence::

Nyttige tiltak

Kognitiv atferdsterapi Kognitiv atferdsterapi bedrer livskvalitet og fysisk fungering sammenlignet med standard medisinsk behandling eller avslapningsterapi, viser en systematisk oversikt. Også kognitiv atferdsterapi administrert av terapeuter uten erfaring med behandling av kronisk utmattelsessyndrom kan være effektivt sammenlignet med veiledede støttegrupper eller ingen tiltak, ifølge et randomisert forsøk. Kognitiv atferdsterapi til ungdommer er vist å reduserte alvorlighet av utmattelse og funksjonsnedsettelse, og bedre skoleoppmøte, sammenlignet med ingen behandling.

Gradert aerob trening Et gradert, aerobt treningsprogram bedret mål av utmattethet og fysisk fungering sammenlignet med tøying og avslappingstrening eller generell rådgivning, viser en systematisk oversikt med tre studier. Andelen pasienter med selvrapportert bedring økte i et påfølgende, randomisert forsøk sammenlignet med medikamentell behandling. Det viste at en undervisningspakke for å oppmuntre til gradert trening bedret mål av fysisk fungering, utmattethet, stemningsleie og søvn etter et år sammenlignet med kun skriftlig informasjon.

Uviss effekt

Antidepressiver Det er utilstrekkelig dokumentasjon om effektene av antidepressiver som behandling for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

Kortikostereoider Det er utilstrekkelig dokumentasjon også for effektene av kortikosteroidebehandling for kronisk utmattelsessyndrom.

Kosttilskudd Det er ingen forskjell mellom placebo og et et kosttilskudd med multivitaminer, mineraler og coenzymer, i følge et lite, randomisert forsøk etter ti uker.

Kusymreolje (primula vulgaris) om kvelden Det er heller ingen forskjell mellom placebo og kusymreolje om kvelden etter tre måneders inntak, i følge et lite, randomisert forsøk.

Homeopati Utilstrekkelig dokumentasjon er tilgjengelig for effektene av homeopati sammenlignet med placebo.

Magnesium (intramuskulært) En liten studie fant at intramuskulære kalsiuminjeksjoner bedret symptomer ved 6 uker bedret symptomer sammenlignet med placebo. Studien er imidlertid for liten til å trekke noen konklusjoner fra.

Nikotinamid adenindinukleotid (oralt) Utilstrekkelig dokumentasjon er tilgjengelig om effektene av oralt administrert nikotinamid adeninnukleotid.

Utstrakt hvile Ingen randomiserte forsøk er tilgjengelig med effekter av utstrakt hvile (sept. 2005). Indirekte dokumentasjon fra observasjoner av friske, frivillige og pasienter i bedring etter virussykdom tyder imidlertid på at utstrakt hvile kan forlenge eller forverre tretthet og symptomer.

Sannsynligvis ikke nyttig

Galantamin Det er ingen forskjelli bedring av symptomer etter 16 uker ved bruk av Galantamin sammenlignet med placebo, i følge ett stort, randomisert forsøk.

Sannsynligvis ikke nyttig eller skadelig

Immunterapi Ulike former for immunterapi har vært forsøkt. Små, randomiserte forsøk gir begrenset dokumentasjon for at immunglobulin G i beskjeden grad kan bedre fysisk fungering og utmattelse etter 3 - 6 måneder sammenlignet med placebo - men dette er assosiert med betydelige bivirkninger. Effektene av interferon alfa eller avivlovir sammenlignet med placebo gis det ikke tilstrekkelig dokumentasjon for. Ett forsøk har vist at staphylococcus toxoid bedret symptomer etter 6 måneder sammenlignet med placebo, på tross av assosiasjonen med lokalreaksjon som kan forårsake anafylakse.

[rediger] Trygdekontorenes /NAV tilnærming

Det har vært svært problematisk å få rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd på grunn av CFS/ME.[trenger referanse] Dette har forandret seg mye i løpet av de siste to årene.[trenger referanse] Det er stadig flere spesialister som har fått godkjent sine legeerklæringer for at pasientene skal ha trygdeytelse for CFS/ME.

[rediger] Referanser

  1. ^ Wyller og Wyller (23. september 2004). Kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskrift for Den norske lægeforening.
  2. ^ Kronisk utmattelsessyndrom. Pasienthåndboka.no. Besøkt 19. august 2007.
  3. ^ http://209.85.129.132/search?q=cache:mid28Eyj9cEJ:www.rikshospitalet.no/iKnowBase/Content/421805/Informasjonshefte_ME.doc+borrelia+kronisk+utmattelsessyndrom&cd=5&hl=en&ct=clnk
  4. ^ http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/172514

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kronisk_utmattelsessyndrom»
Personlige verktøy
Opprett en bok