Fibromyalgi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fibromyalgi
ICD-10-kode M79.7
ICD-9-kode 729.1
MedlinePlus 000427
eMedicine med/790  med/2934 ped/777 pmr/47
MeSH D005356

Fibromyalgi (også kjent som «FM» og «fibro») er den mest utbredte årsak til kroniske smerter. Bare i USA er det antatt at 2 prosent av befolkningen, dvs 5,6 millioner mennesker, lider av denne sykdommen. Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 100 000 fibromyalgirammede. Forbundet ble stiftet i 1985 og har ca. 6500 medlemmer.

Ifølge Norsk Revmatikerforbund er Fibromyalgi et smertesyndrom som rammer åtte ganger så mange kvinner som menn. Typiske symptomer er verkende og brennende smerter i muskler og i muskelfestene rundt ledd. Mange plages av morgenstivhet og overveldende tretthet. Årsaken til sykdommen er ikke kjent.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fibromyalgi, opprinnelig kjent som fibrositis, ble godkjent av the American Medical Association som en reell sykdom og grunnlag for uførepensjon i 1987. Samme år kalte legen Goldenberg tilstanden for Fibromyalgi i en artikkel i tidsskriftet the Journal of the American Medical Association. Selv om Goldenbergs artikkel ble publisert i et høyt aktet medisinsk tidsskrift, var enkelte leger fortsatt nølende i å akseptere FM som en reell diagnose. Legers motvilje mot å bruke diagnosen skyldtes i stor grad mangel på objektiv evidens for tilstanden. Med andre ord, det finnes ingen røntgenbilder eller blodprøver som kan dokumentere at du har FM.

Fibromyalgi er tradisjonelt ansett å høre inn under de revmatiske lidelsene, jf. Verdens helseorganisasjon (WHO), som klassifiserer fibromyalgi som en bløtdels revmatisk lidelse som har fått eget diagnosenr: ICD-10 M 79,9.

Stadig flere forskere forklarer sykdommen som en defekt på immunforsvaret.[trenger referanse]

Fibromyalgi er blitt kalt en symptomdiagnose. Bakgrunnen for dette er at legene ikke kan stadfeste sykdommen gjennom patologiske prøver som nevnt over. Dette er også hovedgrunnen for at FM er kalt et syndrom i stedet for en sykdom. Enkelte leger og forskere er heller ikke overbevist om at noen ”bare” har fibromyalgi. De mistenker at andre sykdommer som for eksempel Lyme borreliose (også kalt Lymes sykdom), eller ryggproblemer forblir udiagnostisert og feilaktig diagnostisert som fibromyalgi eller andre syndromer som Kronisk tretthetssyndrom (også kalt "ME") og Myofascial syndrom. Man mistenker at andre sykdommer ikke blir oppdaget og i stedet blir gitt merkelappen fibromyalgi.

Pasientene føler seg ofte mistrodde og lite respektert, og mange leger rangerer lidelsen nederst i det medisinske statushierarki.[trenger referanse]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Enkelte leger og forskere mener at alle tilfeller av fibromyalgi har en årsak, som for eksempel whiplash, Arnold Chiari eller cervical stenosis, Lyme borreliose (lymes sykdom), mycoplasma eller luftveisinfeksjon, kronisk mono Epstein Barr virus, lupus eller revmatisk sykdom. Man vet foreløpig ikke noe sikkert om årsaken til fibromyalgi.

Det har vært konstatert at fibromyalgi diagnosen faktisk kan utgjøre en risiko for pasienten fordi symptomer som dukker opp i ettertid ofte ikke tas alvorlig og bare tilskrives FM. Ifølge en rapport i tidsskriftet the British Medical Journal, februar 2002, dør FM-diagnostiserte pasienter oftere på grunn av kreft enn andre pasienter fordi legene ikke tar symptomene og klagene deres seriøst. Den riktig kreftdiagnosen kan i slike tilfeller bli stilt for sent. Det er derfor hevdet at FM-diagnosen kan bidra til at man slutter å utrede pasienten for tidlig og dermed ikke oppdager hva som reelt feiler vedkommende.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – eller også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at FM-pasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter.

For å tilfredsstille de tradisjonelle kriteria for FM, må pasienten ha:


A. Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder

B. Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte "tenderpoints" (ømme punkter)


De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer. Man har avdekket at det eksisterer 75 andre tenderpoints, men de er ikke brukt for diagnostisering.

Selv om kriteriene fokuserer på tenderpoints, ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte tenderpoints, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med Fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.

Ifølge nyere forskning som er publisert i en artikkel i Journal of Clinical Rheumatology, april 2007[1], forkastes nå teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.

Ifølge fibromyalgi spesialisten Sigrid Hørven Wigers vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse. Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff.

Det er viktig at fibromyalgi ikke forveksles med myofasciell smerte. Denne type smerte stammer fra myofascielle triggerpunkter som pga. nevrogen konvergens og divergens overfører smerte og trykkømhet til en for hvert triggerpunkt spesifikk utstrålingssone. Triggerpunktet, en palpabel, øm oppfylning i en stram muskelfiberstreng, er derfor sjelden lokalisert der pasienten kjenner smerten. Det er imidlertid ikke uvanlig at en pasient lider av både fibromyalgi og myofasciell smertesyndrom. Se mer om myofascielle smerter. Triggerpunkter er mao ikke det samme som øme punkter, kalt tenderpoints på engelsk.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Manglende forståelse av årsaken til fibromyalgi har gjort at man kurativt har hatt lite å tilby.

Det foreligger flest medikamentstudier. Trisykliske antidepressiver (amitriptylin) kommer bedre ut enn placebo med tanke på søvnkvalitet, total bedring, smerte, tretthet, ømhet og stivhet. Effekten er størst for søvn og minst for stivhet. Antiflogistika og kortison har ifølge studier ikke vist noen effekt på fibromyalgi, og effekten av vanedannende opioidanalgetika er dårlig dokumentert. Tramadolhydroklorid ser ut til å ha positiv effekt ifølge Hørven Wigers. Hun hevder at dette antakelig er det beste nåværende analgetikum ved fibromyalgi, som også kan kombineres med paracetamol.

Av ikke-medikamentell behandling er kondisjonstrening tilrettelagt for pasientens nivå gunstig. Overtrening vil øke smertene.

Kognitiv terapi har vist seg å redusere smerte og depresjon/angst hos pasientene. Det samme gjelder avspenning kombinert med stressmestring, ifølge lege Sigrid Hørven Wigers.[2] Den svenske legen Birger Fagher hevder imidlertid at det er en myte at fibromyalgi er forårsaket av psykiske plager.[3] Han har bl.a. påpekt at fordi fibromyalgi er en usynlig lidelse blir pasientene ofte møtt med vantro. Det kan i seg selv føre til depresjon og redusert arbeidsevne.

Pregabalin (i Norge markedsført som Lyrica) har vist positive resultater i smertelindring og bedret søvn for noen pasienter. Pregabalin ble godkjent av FDA i USA i Juni 2007, for behandling av fibromyalgi. Leger som behandler fibromyalgi og pasientorganisasjoner har hevdet at dette innebærer en anerkjennelse av fibromyalgi som sykdom. Det er ventet at flere medikamenter vil komme på markedet i nær fremtid.[4]

Pregabalin er også tilgjengelig i Norge og er fra 1. januar 2008 omfattet av ordningen med blå resept.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Division of Rheumatology, Chronic Pain and Fatigue Research Center, †Clinical and Translational Research, University of Michigan
  2. ^ lege Sigrid Hørven Wigers - "Fibromyalgi - en oppdatering", Tidsskrift for Norsk lægeforening, 2002
  3. ^ Lege Birger Fagher
  4. ^ The New York Times, 14. januar 2008
  5. ^ Legemiddelverket og utvidelse av blåreseptordningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fibromyalgia – bilder, video eller lyd