Leksem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et leksem er et begrep innenfor språkvitenskapen som viser til alle ord som er forskjellige former av et bestemt ord, såkalt «ordboksenhet».[1] Som et eksempel utgjør båt, båten, båtene, båter ett leksem.

Konvensjonen er at et leksem angis med kapitéler, i det nevnte eksempelet som BÅT. Formen som angis er oftest identisk med ordets lemma, som også er oppslagsordet i ordbøker. I en ordbok vil man i tillegg til dette oppslagsverket gjerne finne en angivelse av hvordan ordet bøyes, enten som en referanse til et standardparadigme eller ved å oppgi avvikende former.[trenger referanse]

Et leksem tilhører en spesifikk syntaktisk kategori, har en spesiell semantisk verdi eller betydning og i språk med ordbøyning et paradigme. Hvilken av formene i paradigmet som skal brukes avgjøres av grammatikkens regler.[trenger referanse]

Den opprinnelige betydningen av ordet leksikon er en samling av et språks leksemer. I moderne norsk er denne betydningen erstattet av ordforråd, mens leksikon har fått en annen betydning.[trenger referanse]

Konseptet leksem er sentralt i morfologien, fordi det kan brukes for å definere en rekke andre begrep. Et eksempel på dette er at man kan forklare forskjellen på de to sentrale begrepene fleksjon (ordbøyning) og derivasjon (orddanning) ved hjelp av leksembegrepet:[trenger referanse]

  • Reglene for fleksjon forbinder et leksem med dets former (BÅT er forbundet med båter)
  • Reglene for derivasjon forbinder et leksem med et annet leksem (USUNN er forbundet med SUNN)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leksem: språkvitenskap. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 24. mai 2016. .