Kraftidioten
| Kraftidioten | |||
|---|---|---|---|
| orig. Kraftidioten | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår |  10. februar 2014  21. februar 2014 | ||
| Prod.land | Norsk | ||
| Språk | Norsk | ||
| Aldersgrense | 15 år (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Hans Petter Moland | ||
| Produsent | Stein B. Kvae | ||
| Manusforfatter | Kim Fupz Aakeson | ||
| Musikk | Brian Batz Kaspar Kaae Kåre Vestrheim | ||
| Sjeffotograf | Philip Øgaard | ||
| Klipp | Jens Christian Fodstad | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Stellan Skarsgård Bruno Ganz Birgitte Hjort Sørensen Kristofer Hivju Jakob Oftebro Pål Sverre Valheim Hagen Tobias Santelmann | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 35 304 282 NOK | ||
| Prod.selskap | Paradox | ||
| Eksterne lenker | |||
| Offisielt nettsted | |||
| IMDb | |||
Kraftidioten er en norsk film fra 2014, regissert av Hans Petter Moland med Stellan Skarsgård i hovedrollen som Nils. Filmen hadde premiere 10. februar på filmfestivalen i Berlin[1], og den 21. februar i Norge.
Det er en svart komedie med innslag av Coen-brødrene og Quentin Tarantino ifølge The Observer.[2][3]
Cold Pursuit (2019) er Molands amerikanske versjon av filmen.[3]
Handling[rediger | rediger kilde]
Nils Dickman (spilt av Stellan Skarsgård) arbeider som sjåfør i den fiktive byen Tyos, i Norge. Sønnen hans Ingvar blir funnet død som følge av en heroinoverdose. Politiet etterforsker ikke saken videre, men Dickman er sikker på at sønnen hans ikke var noen rusmiddelbruker. Han får vite fra Finn, en av sønnens venner, at Ingvar ved en feiltakelse ble drept av en gjeng narkotikaselgere som egentlig hadde til hensikt å drepe Finn. Da begynner Nils å jakte på sønnens mordere på egen hånd.
Nils finner «Jappe», en av de to morderne, og dreper ham etter å ha tvunget ham til å oppgi navnet til makkeren sin: «Ronaldo». Nils sporer opp Ronaldo, som oppgir navnet på en tredje mann som var involvert i narkotikatrafikken: «Strike». Deretter dreper Nils også Ronaldo, sporer opp Strike og tar livet av ham. Etter å ha tatt livet av de tre gangsterne og ødelagt 15 kilo kokain, setter Nils seg som mål å få tak i sjefen for banden.
Nils kontakter broren Egil, en tidligere kriminell som nå har blitt lovlydig. Egil råder ham til å engasjere en leiemorder for å få has på bandens sjef, en gangster med kallenavnet «Greven». Nils finner frem til en dansk-japansk leiemorder som kalles «Kineseren». Greven, som har mistet tre håndlangere og veldig mye penger, skylder på konkurrentene sine: en serbisk mafiafamilie, som de tidligere har hatt en territoriell avtale med. «Greven» sender sine håndlangere for å kidnappe en fra gjengen. Mannen avslører ingenting og Greven dreper ham, uvitende om at han er sønn av serbernes sjef, den fryktinngytende «Papa» (spilt av Bruno Ganz).
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
- Stellan Skarsgård som Nils Dickman
- Bruno Ganz som Papa
- Pål Sverre Valheim Hagen som Ole Forsby («Greven»)
- Birgitte Hjort Sørensen som Marit
- Peter Andersson som Egil Dickman («Wingman»)
- Kristofer Hivju som Stig Erik Smith («Strike»)
- Jakob Oftebro som Aron Horowitz («Junior»)
- Jan Gunnar Røise som Jan Petter Eriksen («Jappe»)
- Kåre Conradi som Ronny Amundsen («Ronaldo»)
- Gard B. Eidsvoll som Halldor Emanuel Torp («Svela»)
- Tobias Santelmann som Finn Heimdahl
- Sergej Trifunovic som Nebojsa Mihajlović
- Anders Baasmo Christiansen som Geir
- Stig Henrik Hoff som politimann
- Goran Navojec som Stojan Micić
- Atle Antonsen som Reddersen
- Leo Ajkic som Radovan Župan
Anmeldelser[rediger | rediger kilde]
- Filmpolitiet – Terningkast 5.[4]
- Dagbladet – Terningkast 5.[5]
- FilmMagasinet – Terningkast 4.[6]
- VG – Terningkast 4 – en dyktig sjangerøvelse med en rekke festlige skråblikk på oss selv ifølge VGs anmelder.[7]
- The Observer, 3 av 5 stjerner.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Berlinale 2014: Competition Complete». berlinale. Arkivert fra originalen 18. januar 2014. Besøkt 19. januar 2014.
- ^ a b Kermode, Mark; critic, Observer film (13. september 2014). «In Order of Disappearance review – Nordic black comedy». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 26. februar 2019. «As the bodies pile up, so do the nods to the Coens and Tarantino, violent death becoming a laughing matter.»
- ^ a b Ide, Wendy (24. februar 2019). «Cold Pursuit review – reheated black comedy misses its targets». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 26. februar 2019. «Director Hans Petter Moland has remade his own Norwegian original, In Order of Disappearance, transposing the action from northern Europe to the snowbound Rocky mountains.»
- ^ http://p3.no/filmpolitiet/2014/02/kraftidioten/
- ^ «Mere blod». Dagbladet.no (norsk). 10. februar 2014. Besøkt 4. november 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2014. Besøkt 8. mai 2014.
- ^ «Film: Brutal brøytebilsjåfør». www.vg.no (norsk). 10. februar 2014. Besøkt 26. februar 2019. «BERLIN (VG) «Kraftidioten» er en habil sjangerøvelse og et eksotisk postkort til utlandet.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kraftidioten på Internet Movie Database
- (no) Kraftidioten hos Filmfront
- (sv) Kraftidioten i Svensk Filmdatabas
- (da) Kraftidioten i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Kraftidioten på AllMovie
- (fr) Kraftidioten på Allociné
- (nl) Kraftidioten på MovieMeter
- (en) Kraftidioten på Rotten Tomatoes
- (en) Kraftidioten på Metacritic
- (en) Kraftidioten på Box Office Mojo
- Filmweb
