Vasspest

Vasspest
	Vasspest (Elodea canadensis)
	Nomenklatur
	Elodea canadensis; Michx., 1803
	Populærnavn
	vasspest
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Enfrøbladete planter
Orden	Vassgroordenen
Familie	Froskebittfamilien
Slekt	Vasspestslekta
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	SE — Svært høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	ferskvann
Utbredelse:	Amerika (naturlig) og Europa (spredning)

Vasspest (Elodea canadensis) er en nordamerikansk plante i froskebittfamilien. Planten ble innført til Irland i 1836, derfra har den spredt seg ukontrollert til andre land i Europa og har mange steder forårsaket stor skade på den lokale faunaen.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Vasspest er en undervannsplante tilhørende langskuddsplantene (elodeidene). Den opptrer både som korte, ugreinete skudd og lange, forgreinete skuddvaser. Planten kan strekke seg fra bunnen opp til vannoverflaten fra 2-3 meters dyp (maksimalt 8 meter) og kan være rotfestet eller frittflytende. Ved gode næringsforhold og kraftig vekst kan den danne tette skuddmatter i overflaten. Skuddmattene kan videre bli kraftig begrodd av trådalger. Planten sprer seg ved skuddfragmentering (avrevne deler vokser ut til nye planter).

Skuddene er mørkegrønne og kan minne om en piperenser i fasong. Den har tette bladkranser med tre langstrakt ovale blader i hver krans. Planten blomstrer på sensommeren, og blomsten er den eneste delen av planten som stikker over vann.

Annet[rediger | rediger kilde]

I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Der holdt den seg lenge, inntil den i slutten av 1950-åra spredte seg til Jarenvatnet på Hadeland. Derfra spredte arten seg raskt til Drammensvassdraget, og fra 1960-tallet og framover har man regnet med at arten har spredt seg til cirka femten nye lokaliteter årlig.

Man regner med at arten kan være spredt til omkring 60 innsjøer og 13 mindre elvestrekninger i Norge, for det meste på Østlandet. Den er imidlertid kjent langs hele kysten til Rogaland, der minst fire vann er invadert. Den finnes nå også i Trøndelag, blant annet på Frosta.

På Ringerike er det registrert at svaner beiter på vasspest og bidrar til plantens tilbakegang^[3], men i hvilken grad vet man ikke sikkert. På 1980-tallet kunne man imidlertid se opp mot 1 000 svaner som beitet på vasspest i Steinsfjorden (del av Tyrifjorden i Buskerud) samtidig, og siden dette fenomenet startet har fjorden fått halvert biomassen med vasspest, samtidig som det er registrert langt færre svaner der i senere år. Det kan altså tyde på at det er en sammenheng mellom vasspestens biomasse og antallet svaner i innsjøen.

I Fremmedartslista er vasspest plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.^[2] I februar 2009 ble det forbudt å importere, omsette, holde og sette ut vasspest i Norge. Forbudet gjelder også den beslektede arten smal vasspest.^[4]