Klokkelyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klokkelyng
Klokkelyng
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erica tetralix
L.
Norsk(e) navn: klokkelyng
Hører til: Erica,
lyngfamilien,
Ericales
Habitat: lynghei og myr
Utbredelse: Europa

Klokkelyng eller poselyng (Erica tetralix) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blomsten er fylkesblomst i Rogaland.

Den er grågrønn og 20–70 cm høy. Hele planten har kjertelhår. De klokkeformede blomstene er rosa og sitter i tette klaser på toppen av stilken. Bladene er smale og sitter i kranser på fire. Hos slektningen purpurlyng sitter derimot bladene i kranser på tre. Røsslyng har ikke kjertelhår og har åpne blomster som sitter i ensidige klaser. Klokkelyng vokser på sur jord i myr og fuktig lynghei.

Klokkelyng er en typisk art for de atlantiske kystlyngheiene i Vest-Europa. Den er vanlig fra Portugal nordover til De britiske øyer, Nord-Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Mer spredte forekomster finnes lenger østover blant annet i Sveits, Østerrike og ved Kuhmo lengst øst i Finland.[1]

I Norge er klokkelyng vanlig i kyststrøkene nordover til VegaHelgeland. Den mangler rundt Oslofjorden, men finnes i Østfold og Aurskog-Høland. Isolerte funn er gjort i Lofoten og ved Tromsø.[2] Den går et stykke inn i landet og opp til 1000 moh i fjellet. Den vokser for eksempel i vestre del av Trollheimen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NatureGate — Cross-leaved Heath besøkt 11. oktober 2013.
  2. ^ S.B. Gamst og T. Alm (2003): «Klokkelyng (Erica tetralix) i Tromsø - ny nordgrense, eller bare et gjenfunn?» – Polarflokken, bind 27, nr. 1, s. 3–8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Blomsten hos klokkelyng
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Erica tetralix – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Erica tetralix – detaljert artsinformasjon