Keltisk høykors
Et keltisk høykors er et stort, stående monument av stein formet som et keltisk kors, det vil si som et latinsk kors med en sirkel rundt krysspunktet. De finnes i keltiske områder av De britiske øyer, og spesielt i Irland.
Høykorsene var statussymboler, og ble gjerne satt opp enten i tilknytning til klostre eller til minne om personene som donerte dem. De tidligste keltiske høykorsene er fra 700-tallet. De ble dekorert kun med geometriske mønstre, men fra 800- og 900-tallet ble bibelske scener gjerne avbildet på dem. Den irske overkongen Flann Sinna, som regjerte 879–916, lot reise flere høykors i propagandaøyemed, idet de navnga ham selv og faren som konger av Irland. Man sluttet å sette opp høykors etter 1100-tallet, men i nyere tid er noen reist som gravmonumenter eller som nasjonalromantiske monumenter.
Kjente høykors [rediger]
- Muiredachs kors og Vestkorset i Monasterboice, Louth
- Saint Tolas høkors, ved Dysert O'Dea slott, 11. århundre med relieff som viser Kristus og en biskop
- Ahenny høykors
- Ardboe høykors, nær Cookstown, 10. århundre med 22 relieffpaneler med scener fra Bibelen
- Skriftenes kors, ved Clonmacnoise, 9. århundre, originalen er nå i et museum, men en kopi står på den opprinnelige plassen
- Nordkorset og Sørkorset, Clonmacnoise
- St. Kevins kors, Glendalough
- Sørkorset, Kells, Meath, det best bevarte av korsene fra 800-tallet
- Doortykorset, Kilfenora, Clare, med bilde av en biskop og to andre klerikere
- Tre kors i Kilkieran, Tipperary
