Keltisk høykors
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et keltisk høykors er et stort, stående keltisk kors, det vil si et latinsk kors med en sirkel rundt krysspunktet. De finnes i keltiske deler av De britiske øyer, og spesielt i Irland.
Høykorsene var statussymboler, og ble gjerne satt opp enten i tilknytning til klostre eller til minne om personen som donerte det.
De tidligste keltiske høykorsene er fra det 700-tallet. De var dekorert kun med geometriske mønstre, men fra 800- og 900-tallet ble bibelske scener gjerne avbildet på dem. Den irske overkongen Flann Sinna (regjerte 879–916) lot reise flere høykors i propagandaøyemed, som navnga ham selv og hans far som konger av Irland.
Man sluttet å sette opp høykors etter 1100-tallet, men i nyere tid er noen reist som gravmonumenter eller som nasjonalromantiske monumenter.
[rediger] Kjente høykors
- Muiredachs kors og Vestkorset i Monasterboice, Louth
- Saint Tolas høkors, ved Dysert O'Dea slott, 11. århundre med relieff som viser Kristus og en biskop
- Ahenny høykors
- Ardboe høykors, nær Cookstown, 10. århundre med 22 relieffpaneler med scener fra Bibelen
- Skriftenes kors, ved Clonmacnoise, 9. århundre, originalen er nå i et museum, men en kopi står på den opprinnelige plassen
- Nordkorset og Sørkorset, Clonmacnoise
- St. Kevins kors, Glendalough
- Sørkorset, Kells, Meath, det best bevarte av korsene fra 800-tallet
- Doortykorset, Kilfenora, Clare, med bilde av en biskop og to andre klerikere
- Tre kors i Kilkieran, Tipperary
