Knop (knute)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen er om knop som knute. For andre betydninger, se knop.
Knuter.1. Vantskjøt med båtmannsknop. 2. Fallrepsknop. 3. Kjerringknute. 4. Taljerepsknop 5. Sjauerknop. 6. Kronstikkskjøt i stag eller vant 7. Tyrkerknop på logg- eller loddline. 8. Burknop og Åtetallsknute. 9 . Båtsmannsknop. 10. To halvstikk til fortøyning.

Både knop (av hollandsk knoop), bend og stikk er til vanlig brukt som synonymer for knute, men ordet knop er mest kjent fra maritime sammenhenger.

Et knop i egentlig forstand er en "knapp", en knute som lager fortykning på et tau, mens et stikk er knute som slås for å feste et tau til et annet tau eller til en annen gjenstand. Tauverk kan også skjøtes med en spleis, som blir glattere og sterkere enn knuter; langspleis er nesten usynlig og bare noe svakere enn tauet selv. Dette er viktig, siden en knute kan redusere bruddstyrken i et tau sterkt.

En knop er en stabil tredimensjonal figur, der tauet etter å ha blitt ført etter et bestemt skjema (knuten er blitt "slått"), og strammet, i de aller fleste tilfellene står under beknip, slik at knuten ikke går opp igjen; et stikk, derimot, får form etter festet det er slått rundt, og løser seg ofte opp dersom festet blir fjernet.

Gode knuter skal være lette å slå og lette å løse, samtidig som de skal sitte godt og ikke gå opp i utide.

Knuter var viktige å kunne i mange sammenhenger. Det å få til å knyte skolisser var en av barndommens små triumfer. Speiderbevegelsen har lagt vekt på at den enkelte skal kjenne de vanligste knutene, og har eget knutemerke for de som kan nok til å få det.

På fisketur trenger man en rekke knuter for å få krok, fortom og snøre til å henge sammen. Har man båt trengs enda flere.

I seilskutetida var det enda flere knuter en måtte kunne. Det var dessuten en vanlig hobby om bord å lage matter og taubeslag på tre- og metalldeler, såkalt platting. Utenfor den maritime tradisjonen kalles knyting av nytte- og prydgjenstander ofte for makrame.

En del knuter er belagt med egne sagn eller historier. Matthew Walker var etter sigende en mann som var dømt til døden. Han ble lovt benådning hvis han laget en knute ingen maktet å løse – og han klarte dette. Matthew Walker-knop legges som avsluttende fortykning i en tauende (tamp), og hindrer at den glir ut av f. eks. en ring eller malje i seil.

Fra gresk antikk historie kjenner vi den gordiske knute, som erobrerkongen Aleksander den store løste med et sverdhugg.

Identifisering[rediger | rediger kilde]

Knuter har blir funnet opp mange ganger og på mange steder, av ulike brukere og til ulike bruksområder, og derfor kan samme knute ha ulike navn. Enkelte knuter har mange varianter; noen bruker samme navn på dem alle, andre gir hver variant et eget navn. Knuter er derfor, med tapet av kunnskapen fra seilskutetiden, et fagområde med uklar terminologi.

En godt etablert konvensjon er å identifisere knuten med ABOK-nummeret. ABOK referer til The Ashley Book of Knots. Boka inneholder i underkant av 4000 nummererte knuter, og ca. 7000 illustrasjoner av disse; for eksempel er pålestikk knuten ABOK #1010. På grunn av sykdom rakk ikke forfatteren selv å tilrettelegge en ny utgave der feil var rettet og nye knuter tatt inn; og originalmanus var gått tapt. International Guild of Knot Tyers[1] påtok seg ansvaret å forbedre og utgi nye utgaver av boken.

Kategorier[rediger | rediger kilde]

Det finnes diverse måter å kategorisere knuter; for eksempel gir ABOK som regel et bestemt knuteskjema et nytt navn dersom knuten anvendes av flere typer brukere (sjøfolk, klatrere) eller på ulike fagområder (landbruk, tekstilindustri). Nedenfor følger noen elementære kategorier.

Hurtigknuter
Disse er knuter som er så allsidige og enkle at de gjerne blir lært i ung alder og valgt når en har hastverk. Disse kommer gjerne opp igjen og igjen i politisaker og kan gi pekepinn om gjerningsmannen. Folk flest klarer seg godt gjennom livet med et lite utvalg av disse. Eksempler: burknop, dobbelt halvstikk, båtmannsknop, slippestikk og kjerringknute.
Stoppeknuter, knop
Lager en fortykning på tauet, for eksempel til hjelp for å holde grep, eller stoppe tauet fra å gli ut av en åpning (som knapphull, hempe og øye), eller hindre at endene på tauet fliser seg opp. Eksempler: fallrepsknop, diamantknop, burknop, åttetallsknop og apehånd. En apehånd knyttet rundt en tung gjenstand (f.eks. en metall- eller glasskule) kan brukes som vekt på en kasteline.
Løkke
Løkke eller Fastløkke
er løkker som ikke strammer seg til under belastning. Man kan slå en eller flere løkker på en gang. Eksempel: pålestikk, førerløkke og dobbel åttetallsløkke.
Renneløkker
strammer seg til under belastning. Brukes der løkken skal stramme rundt festet, typisk når det ikke er hensiktsmessig å bruke hendene til å gripe eller stramme. Eksempel: renneløkke, håndjernsknute, galgeknute.
Man kan lage renneløkker av alle fastløkker ved å slå fastløkken rundt den stående parten.

Skjøtestikk

En knute for å skjøte sammen to tau, enten i endene eller på bukta. Eksempler: Flaggstikk, kastelinebend, blodknute og dobbel fiskeknute.
Snøringer
En knute for å samle endene av ett tau rundt et eller flere fester. Eksempel: båtsmannsknop.
Taklinger
En surring som hindrer at tauet slår seg opp, avsluttet ved at endene dras inn under surringene og står i beknip der. En takling legges med bendslegarn. En mer solid takling får en ved å sette sting rundt surringene. Eksempel: Enkel takling, sydd takling.
Stikk
Stikk fester et tau i noe. Man kan feste såvel tampen som bukta, eller slakken. Et stikk har ofte ikke noe selvstendig hold når festet blir fjernet. Eksempel: Tømmerstikk, nakkestikk, ankerstikk og dobbelt halvstikk.
Strammestikk
Brukes for å fjerne slakk i tauet, for å stramme surringen på et lass, eller hindre tauender i å henge ned på f.eks. dekket. Knuter av denne typen kan også brukes til å isolere områder på tauet som er skadet. Eksempel: trompetstikk, jekkestikk, klokkerstikk og førerløkke.
Spleis
En kortspleis lager man ved å flette kordelene i et tau. En spleis krever mer arbeid enn en knute, men til gjengjeld reduserer en spleis i langt mindre grad bruddstyrken på tauet. Eksempel: Endespleis, kortspleis, sidespleis og øyespleis.
Langspleis brukes på tau som skal gå gjennom taljer o.l., slik at en må unngå fortykninger som kortspleis gir. I langspleis blir kordelene ikke flettet; en eller flere kordeler slås ut av enden på det ene tauet, og erstattes med kordeler fra den andre, som legges i de duktene der de fjernede kordelene lå.
Surring
Det fins flere typer surring. I gamle dager ble seil ofte surret eller pakket inntil rær og bommer. Et annet bruksområde er å holde sammen to eller flere stokker eller påler. Eksempel: Merling, kryssbendsel
Klemmeknuter
Brukes (vanligvis) til å klemme der hånden ikke ikke er hensiktsmessig å klemme med. Eksempel: Klemknute og Skipperstikk
Pynteknuter
Brukes (vanligvis) til å dekorere, forskjønne. Eksempel: Knapp på to garn, tyrkerhode, fallrepsknop.
Lureknuter
Brukes (vanligvis) til å Lure, underholde, utfordre. Eksempel: 4 knuter er lik ingen knuter

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Det er mange sider på internettet som viser forskjellige knuter og knop. Her er noen med norsk tekst.

Her er noen bøker online.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.