Knop (knute)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen er om knop som knute. For andre betydninger, se knop.
Knuter.1. Start på en kortspleis. 2. Endestopp- eller fallrepsknop. 3. Kjerringknute. 4. Uferdig- og 5. Hel Matthew Walker-knop. 6. Spleis? 7. Tyrkerknop på logg- eller loddline. 8. Enkel knute og 8-tallsknute. 9 . Båtsmannsknop. 10. To halvstikk til båtfortøyning.

Både knop (av hollandsk knoop) og stikk er til vanlig brukt som synonymer for knute, men et knop er trolig en knute som lager klump på et tau, mens et stikk er knute i andre sammenhenger. Knop bruktes mest i maritime sammenhenger. Tauverk kan også spleises slik at skjøten blir glatt, og ofte usynlig.

Knuter var viktige å kunne i mange sammenhenger. Det å få til å knyte skolisser var en av barndommens små triumfer. Speiderbevegelsen har lagt vekt på at den enkelte skal kjenne de vanligste knutene, og har eget knutemerke for de som kan nok til å få det.

På fisketur har man behov for flere knop og knuter for å få krok, fortom og snøre til å henge sammen. Har man båt trengs flere. Gode knuter skal være riktig gjort for å gi minst mulig plunder når de skal løses opp igjen, samtidig som de ikke skal gå opp i utide.

I seilskutetida var der enda flere knop som måtte kunnes i arbeidet. I tillegg var en vanlig hobby om bord å lage matter og taubeslag på tre- og metalldeler. Knyting av nytte- og prydgjenstander kalles ofte for makrame.

En del knuter er belagt med egne sagn eller historier. Matthew Walker var visstnok en mann som var dømt til døden. Han kunne benådes hvis han laget en knute ingen hadde hørt om før – og klarte det. Matthew Walkerknopet settes som en avsluttende fortykning i endene av en tamp (kort taustump), og hindrer at den forsvinner ved å gli ut av en ring eller malje i seil og lignende.

Fra gresk antikk historie kjenner vi den gordiske knute, som erobrerkongen Aleksander den store hogg over.

Identifisering[rediger | rediger kilde]

Knuter har diverse navn. I tillegg til at en og samme knute heter noe i hvert språk, kan enkelte knuter hete noe annet i hver anvendelsesområde. Knuter blir funnet opp mange ganger og får gjerne navn deretter. Enkelte knuter har mange varianter eller konfigurasjoner; noen kaller disse alle med et og samme navn, andre gir hver variant et eget navn. Det blir med andre ord fort gjort å bli forvirret om hvilken knute det prates om.

En godt etablert konvensjon er å identifisere knuten med ABOK nummeret. ABOK referer til The Ashley Book of Knots. Boka inneholder i underkant av 4.000 nummererte knuter, og ca. 7000 illustrasjoner for å beskrive disse.

Kategorier[rediger | rediger kilde]

Det finnes diverse måter å kategorisere knuter; Her er en til.

Hurtigknuter
Disse er knuter for diverse formål, som er så enkle at de gjerne blir lært i ung alder og valgt når en har hastverk. Disse kommer gjerne opp igjen og igjen i politisaker og kan gi pekepinn om gjerningsmannen. Eksempler: burknopp, slippestikk og kjerringknute.
Stoppeknuter
Lage et tykt parti på tauet som hindrer det i å gli gjennom et hull evt. liten fast løkke (øye), eller hindre at endene på tauet fliser seg opp. Eksempler: burknopp, åttetallsknute og apehånd.
Løkke
Faste løkker
er en eller flere løkker som ikke glir eller endrer størrelse. Eksempel: pålestikk, førerløkke og dobbel åttetallsløkke.
Renneløkker
glir og dermed endrer størrelse. Brukes der det er nødvendig at løkken strammer rundt objektet, typisk når det ikke er hensiktsmessig å bruke hendene å gripe/stramme med. Eksempel: renneløkke
Skjøteknuter
En knute for å skjøte endene av to tau. Eksempler: Flaggstikk og dobbel fiskeknute.
Bindendeknuter
En knute for å samle endene av ett tau rundt et eller flere objekter. Eksempel: båtmannsknop
Taklinger
En bindende knute for å forhindre at endene på tauet fliser seg opp. Her brukes ofte hyssing, sytråd eller seilgarn for å takle et tykkere tau. Eksempel: Enkel takling
Fortøyningsknuter
Brukes der man har behov for å binde et tau fast i noe. Kan både være behov for å feste enden eller midtstykket av tauet. Eksempel: Tømmerstikk og dobbelt halvstikk.
Innkortningsknuter
Brukes for å fjerne slakk i tauet. Noen av disse knutene kan også brukes til å isolere områder på tauet som er skadet. Eksempel: trompetstikk og førerløkke.
Spleiseknuter
En spleis lager man ved å veve inn strengene av tauet. En spleis krever mye mer arbeid å lage enn en knute, men til gjengjeld er den sterkere og reduserer svært lite av bruddstyrken på tauet. Eksempel: Endespleis, kortspleis og øyespleis.
Pynteknuter
Brukes (vanligvis) til å dekorere, forkjønne. Eksempel: Knapp på to garn
Festeknuter
Brukes (vanligvis) til å feste. Eksempel: Ankerbend
Lureknuter
Brukes (vanligvis) til å Lure, underholde, utfordre. Eksempel: 4 knuter er lik ingen knuter
Kasteknuter
Brukes (vanligvis) til å kaste tauenden over en avstand når det ikke passer å håndlevere. Eksempel: Kastelinestikk
Surreknuter
Brukes (vanligvis) til å holde to eller flere stokker/påler sammen. Eksempel: Kryssbendsel
Klemmeknuter
Brukes (vanligvis) til å klemme der hånden ikke ikke er hensiktsmessig å klemme med. Eksempel: Klemknute

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Det er mange sider på internettet som viser forskjellige knuter og knop. Her er noen med norsk tekst.

Her er noen bøker online.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.