Slaget ved Bzura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Bzura
Konflikt: Felttoget i Polen,
andre verdenskrig
Slaget ved Bzura
Kart som viser det polske angrepet sørover
Dato 9. september - 22. september 1939
Sted Nær Kutno, Polen
Resultat
Tysk seier
Parter
Polen Polen Det tredje riket Tyskland
Kommandanter
Polen Tadeusz Kutrzeba
Polen Władysław Bortnowski
Det tredje riket Gerd von Rundstedt
Det tredje riket Johannes Blaskowitz
Styrker
8 infanteridivisjoner
2-4 kavaleribrigader
12 infanteridivisjoner
5 armerte og motoriserte divisjoner
Tap
18,000 døde
32,000 skadde
170,000 tatt til fange
8,000 døde

Slaget ved Bzura (eller Kutno eller slaget om Kutno - tysk navn) var et slag i startfasen av andre verdenskrig, nærmere bestemt under den tyske invasjonen av Polen. Slaget fant sted mellom 9. september og 19. september[1] 1939 og ble utkjempet mellom polske og tyske styrker.

Enkeltmessig var dette slaget det største under tyskernes felttog i september 1939 og det fant sted vest for Warszawa, i nærheten av elven Bzura.[2] I selve slaget fikk polakkene raskt overtak etter et vellykket angrep, men falt sammen da tyskerne kom med et konsentrert motangrep.

Slaget er også kjent for å være en av tidenes største militæraksjoner utført på hester.

Motstridende krefter[rediger | rediger kilde]

De to partene var ikke helt i balanse med tanke på militær kraft. Polens styrke bestod av åtte infanteridivisjoner og mellom to og fire kavaleribrigader. Hovedstyrken til Polen lå i Armé Poznań og Armé Pomorze. På den andre siden hadde man en tysk styrke som bestod av tolv infanteridivisjoner i tillegg til fem armerte og motoriserte divisjoner. Tyske styrker inkluderte 8. og 10. armé av Armégruppe Syd (Heeresgruppe Süd).

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

Slaget kan bli delt inn i tre faser:

  • Fase 1 – Polsk offensiv i Stryków (9. – 12. september)
  • Fase 2 – Polsk offensiv mot Łowicz (13. – 16. september)
  • Fase 3 – Tysk motangrep og polakkenes tap, med sistnevntes tilbaketrekking mot Warszawa og Modlin (17. – 22. september)
En brigade av polsk kavaleri under slaget.

Den 9. september begynte den polske Poznań armé et motangrep sør for Bzura-elven. Dette angrepet hadde som mål å stoppe de fremrykkende tyske divisjonene mellom Łęczyca og Łowicz. Kommandanten til Poznań armé, Tadeusz Kutrzeba, la merke til at den tyske 8. armé kommandert av general Johannes Blaskowitz, var svakt sikret fra nord. Det eneste som fantes av sikkerhet var 30. infanteridivisjon som lå spredt i en 30 km lang forsvarslinje, resten av arméen rykket fram mot Warszawa. Størsteparten av de polske troppene befant seg i området rundt Stryków. Høyrevingen til offensiven inkluderte Podolska kavaleribrigade og på venstresiden, i området rundt Głowno, hadde man Wielkopolska kavaleribrigade. Disse gruppene klarte å påføre de tyske forsvarerne betydelige tap og skader. Rundt 1,500 tyske soldater mistet livet eller ble skadet i kampene og 3,000 ble tatt til fange i løpet av polakkenes angrep rundt Stryków tidlig i slaget.[3][4] Kavaleribrigadene presset tyskerne ved å rykke fram mot utsatte flanker og skape uorden blant de bakre forsvarerne. De klarte også å bruke TKS og TK-3 rekognoseringsstridsvogner til sin fordel.

Den tyske 30. divisjon viste stor resistans og mistet mange menn.[5] Kommandanten til denne divisjonen, generalmajor von Briesen, ledet hans siste reservebataljon inn i kampene, stoppet polakkene, men mistet sin venstre underarm i utkjempingen. På sykehuset ble han besøkt av Wilhelm Keitel og Adolf Hitler, og seinere fikk von Briesen jernkorsets ridderkors for hans galanteri og for at han klarte å holde Blaskowitz's 8. armé samlet. De tyske styrkene ble presset tilbake omtrent 20 km sør for deres opprinnelige posisjoner og polakkene tok på nytt kontroll over flere byer, inkludert Łęczyca and Piątek. Tyskernes 8. armé led også store tap. Den 10. september møtte Polens 17. infanteridivisjon tyskernes 17. infanteridivisjon ved byen Małachowicze.

Polens 18. infanteridivisjon rykker frem under slaget.

I starten hadde Tyskland undervurdert den polske fremrykkingen, men 11. september bestemte tyskerne seg for å omdirigere hovedstyrken til deres 10. armé, 4. armé, reservene til Armégruppe Syd og fly fra 4. flyflåte mot Bzura-elven. Neste dag nådde polakkene linjen Stryków-Ozorków. På samme dag fikk general Tadeusz Kutrzeba vite at enheter av Armé Łódź hadde trukket seg tilbake til festningen ved Modlin. Da han fikk høre dette, bestemte Kutrzeba seg for å stoppe offensiven og heller prøve å nå Sochaczew og Kampinosskogen. Dette var slutten på første fase av slaget.

På morningen den 14. september begynte gruppen til general Władysław Bortnowski andre fase av slaget. 16. og 26. infanteridivisjon krysset Bzura i nærheten av Łowicz, og den polske 4. infanteridivisjon kom frem til veien som knyttet Łowicz til Głowno. Ved dette punktet ble imidlertid Bortnowski informert om at tyskernes 4. panserdivisjon var i ferd med å trekke seg tilbake fra dens posisjoner i utkanten av Warszawa. I redsel for at denne panserdivisjonen skulle utgjøre en direkte trussel mot hans menn, ga han 26. infanteridivisjon ordre om tilbaketrekking.

Slaget ved Bzura: Polsk kavaleri i Sochaczew i 1939.

Den 15. og 16. september tok Armé Pomorze posisjoner på den nordre bredden av Bzura. General Stanisław Grzmot-Skotnicki's gruppe befant seg mellom Kutno og Żychlin, general Michał Karaszewicz-Tokarzewski's enheter nær Gąbin og deler av Armé Poznań ved Bzura i nærheten av Sochaczew, og disse stod klare for å starte en aksjon mot Warszawa. For å omringe og ødelegge de polske styrkene, tok tyskerne i bruk mesteparten av deres 10. armé, inkludert to armerte, en motorisert og tre lette divisjoner. Disse divisjonene hadde i alt omkring 800 stridsvogner. Tyskerne gikk inn for Blitzkrieg-taktikken. Angrepet på polske posisjoner fra alle kanter begynte den 16. september, med støtte fra Luftwaffe. Tyskernes 1. panserdivisjon klarte å okkupere Ruszki, etter kryssing av Bzura mellom Sochaczew og Brochów og igangsetting av polsk 25. infanteridivisjon. Imidlertid stoppet deres fremrykking her.

I løpet av natten den 17. september angrep hovedstyrkene til Armé Poznań de tyske troppene, i håp om å bryte ut av den tyske omringningen mellom Witkowice og Sochaczew. 15. infanteridivisjon og Podolska kavaleribrigade krysset igjen Bzura i Witkowice. I Brochow krysset 17. og 25. infanterdivisjon Bzura-elven. 14. infanteridivisjon var konsentrert i Łaziska. Samtidig marsjerte Armé Pomorze mot landsbyene Osmolin, Kierozia og Osiek.

Syn etter bombingen av en polsk kolonne, med Bofors AA 40 mm automatkanon i forgrunnen.

Neste morning startet tyskerne deres aksjon sørover langs begge bredder av Bzura, med støtte fra mer enn 300 fly og tungt artilleri. Tyske howitzere tok fordel av deres posisjon i det høye landskapet på Wisła's høyre bredde og bombarderte polske posisjoner gjennom hele dagen. Og etter to dager med intense kamper, med mangel på både ammunisjon og mat, ble det vanskelig for polakkene å gjennomføre nye framstøt for å unngå omringningen.

Bare noen få polske enheter klarte å bryte seg gjennom den tyske omringningen. Ved kryssing av Kampinosskogen gikk disse gruppene inn i Warszawa og Modlin. Blant dem var generalene Kutrzeba, Knoll-Kowachi og Tokarzewski, to kavaleribrigader og 15. og 25. infateridivisjon. De gjenværende styrkene med general Bortnowski i spissen, kapitulerte mellom 18. og 22. september.

Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

Etter slaget fortsatte de gjenværende tyske divisjonene frammarsjen mot Warszawa og Modlin. Det gikk ikke lang tid før begge byene ble omringet. Selv om polakkene tapte slaget ved Bzura, ligger dets strategiske betydning i det at den tidlige polske suksessen og de lokale seirene saknet den tyske offensiven mot Warszawa for flere dager, og Wehrmacht ble nødt til å omdirigere enheter fra felttoget mot Warszawa. Dette åpnet for de polske styrkene som forsvarte Warszawa og området rundt, slik at de kunne forberede seg på et langvarig, men totalt mislykket forsvar av hovedstaden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilder varierer med tanke på sluttdato, noen sier 18. september mens andre sier 19. september. Brockhaus Multimedial Lexikon gir 19. september som sluttdatoen for slaget.
  2. ^ The Second World War: An Illustrated History , Putnam, 1975, ISBN 0399114122, Google Print snippet (p.38)
  3. ^ Elble Rolf, 1975, Die Schlacht an der Bzura im September 1939 aus deutscher und polnischer Sicht
  4. ^ Tadeusz Kutrzeba nevner 1500 fanger
  5. ^ Elble Rolf, 1975, Die Schlacht an der Bzura im September 1939 aus deutscher und polnischer Sicht: 30 Inf.div mistet 800KIA, 100MIA, 750WIA and 3000 tatt til fange (første dag)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]