Jens Galåen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jens Galåen (født 25. april 1893Røros, død 13. mai 1963) var en norsk avisredaktør og politiker. Han var med i Arbeiderpartiet, og ble etter partisplittelsen i 1923 sentral i Norges Kommunistiske Parti. Galåen hadde blant annet jobben som redaktør for NKPs vestlandsavis Arbeidet.

Han var bondesønn, og ble tidlig politisk engasjert. Fra 1918 til 1919 satt han fengslet på grunn av militærnekting. Han bidro i den lokale arbeideravisen Arbeidets Rett på Røros, og fra 1919 til 1923 hadde han jobben som redaktør.

Etter den store partisplittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 fulgte han det nye Norges Kommunistiske Parti. Han var journalist i NKPs avis Buskerud-Arbeideren fra 1924 til 1925 og redaktør i partiets avis Møre Arbeiderblad fra 1925 til 1929.

Deretter ble han redaktør for NKPs sentrale avis på Vestlandet, Arbeidet i Bergen.[1] I 1933 måtte han imidlertid ha avløsning, da han tok fatt på studier ved Kominterns kaderskole i Moskva. Der studerte han ved den såkalte Lenin-skolen, MLS. Etter oppholdet i Sovjet kom han tilbake til jobben som redaktør.

Han satt også i partiets sentrale ledelse fram til mars 1931. Da måtte han gå ut av selve «polbyrået». Årsaken var at partiets svake økonomi ikke tillot reisingen fra Vestlandet til Oslo.[2]

I 1936 måtte han nok en gang ha avløsning i redaktørjobben, nå fordi han var utpekt til å være NKPs representant i Komintern. Veien gikk igjen fra Bergen til Moskva. I denne forbindelse ble han kooptert inn i partiets sentralkomite, siden Komintern kun aksepterte representanter som satt i kommunistpartienes ledelse.[3] Arvid G. Hansen måtte overta avisen.

Galåen ble imidlertid sendt tilbake fra Moskva allerede høsten 1937, da Komintern var lite fornøyd med innsatsen hans.[4] I 1938 tok han igjen opp arbeidet som redaktør i Bergen en periode.[5] Samme året redigerte han boka Norske frivillige i Spania. En dokumentasjon om antifascistiske frontkjempere i Spania, der Adam Egede-Nissen, Lise Lindbæk og Nordahl Grieg var bidragsytere.[6]

Da de tyske okkupantene arresterte en rekke NKP-folk i november 1940, ble ledelsen på Vestlandet hard rammet. Etter dette var det strid i partiet om hvordan arbeidet skulle videreføres. Galåen gjorde et framstøt for å overta ledelsen av NKP lokalt. Trolig hadde han sentralledelsen i partiet i ryggen, men tapte likevel i striden mot Peder Furubotn. Det endte med at Furubotn i april 1941 fikk Vestlands-ledelsen av partiet til å ekskludere Galåen.[7][8]

Mot slutten av 1942 ble det gjennomført en rekke arrestasjoner i Bergens-området, der tyskerne rullet opp store deler av motstandsbevegelsen og NKPs apparat. Blant de over 30 som ble tatt var også Galåen.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 364. Jakob Friis & Trond Hegna, «Arbeidernes leksikon» bind III, 1933.
  2. ^ Side 233. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  3. ^ Side 190. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  4. ^ Side 190. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  5. ^ Side 263. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  6. ^ OppslagNorske frivillige i Spania in BIBSYS
  7. ^ Side 311. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  8. ^ side 127-130. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-41, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
  9. ^ Side 303. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
politikerstubbDenne biografien om en politiker er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.