Jean-François Foucquet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean-François Fouquet S.J. (kinesisk valgt navn: 傅聖澤, Fu Shengze, også kjent som Suwan og Fangji, født 12. mars 1665 i Vézelay i Burgund i Frankrike, død 14. mars 1741 i Roma), var en katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket som astronom i Kina og støttet den teologiske skoleretningen figurismen.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Fouquet ble født i Vézelay i en velhavende familie. Han studerte ved Lycée Louis le Grand i Paris. Han ble jesuitt i 1681. Fire år etter underviste han i matematikk. Han ble presteviet den 7. mars 1693. Det følgende år meldte han seg til misjonene i Kina, der det var stor interesse for vestlig matematikk og der nettopp prester av slik bakgrunn slik kunne finne innpass.

Etter sin ankomst til Kina den 24. juli 1699 i Amoy virkt Foucquet som misjonær i provinsen Jiangxi og i byene Nanzhang og Fuzhou. Han kom relativt raskt inn i kretsen av figurister rundt pater Joachim Bouvet S.J., en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde. Pater Foucqets spesialområde var taoismen og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I 1711 ble han etter p. Bouvets ønske kalt til Beijing[1] for å bistå ham i studiet av det klassiske konfucianske verket Yijing. Samtidig arbeidet han for Kangxi-keiseren, og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag.

Den franske ordenssuperior i Beijing pater Pierre Vincent de Tartre (1669–1724) og jesuittvisitatoren pater Kilian Stumpf (1655–1720) mente at fortolkningsarbeidene med Yijing representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av ritestriden som da var på et høydepunkt. Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I 1720 ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok i stor hast med seg sitt store kinesiske bibliotek (1200 manuskripter). I Guangzhou måtte han vente i ett år på skipsleilighet med et fransk skip.[2]

Hanm kom til Europa den 9. januar 1722. Han ankom Paris den 8. juni 1723. Bøkene han hadde med ble senere spredt på flere biblioteker. I Frankrike pleiet han kontakt med blant annet Saint-Simon, Voltaire og Montesquieu.

Fouquet hadde tatt med seg fra Guangzhou en kineser, ved navn Hu, som likte Paris og kom på avveier i Quartier Latin. Hu preket en tid på kinesisk foran kirken Saint-Paul-Saint-Louis, og tiltrakk seg en stor skare. Fouquet bestemte seg for å reise til Roma og ville ta med seg Hu, men Hu likte ikke reisemåten og ble rasende og stakk sin vei. Etter noe om og men fikk Fouquet ved hjelp av et lettre de cachet anbragt Hu til asylet i Charenton, der han var frem til 1726 og så klarte å vende tilbake til Kina.

Pater Fouquet ble den 8. juni 1723 mottatt i augiens av pave Innocens XIII. Fouquet fant en annen kineser i Roma, som tilbød ham sin hjelp med oversettelsesarbeidet. Det var dette arbeidet som den i mellomtiden forvirrede Hu var blitt tiltenkt. I 1725 ble Fouquet utnevnt til titualr biskop av Eleutheropolis i Palestina.

Betlehemsstjernen[rediger | rediger kilde]

Jean-François Foucquet utviklet som førstemann den hypotese at betlehemsstjernen kan ha vært en nova eller supernova. Han hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. I ettertid er denne teorien både blitt endel utbredt, men også kritisert.

Verker[rediger | rediger kilde]

Pater Fouquet publiserte blant annet Tabula Chronologica Historiæ Sinicæ («Kronologisk tabell over kinesisk historie»). Foucquet forsøkte også ved dette verket å sannsynliggjøre at det konfucianske oldtidsverket Yijing hadde innvarslet Jesu Kristi komme.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bdcconline.net/en/stories/f/foucquet-jeanfrancois.php
  2. ^ Jonathan Spence: The Question of Hu, 1988, s. 25-27
  3. ^ Mungello, s. 80

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen