Innocens XIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Innocens XIII
Innocentius PP. XIII
Innocens XIII
Født 13. mai 1655
Poli, Italia
Død 7. mars 1724
Roma, Italia
Dåpsnavn Michelangelo dei Conti
Valgt 8. mai 1721
Innsatt ? 1721
Saligkåret -
Helligkåret -
Festdag -
Forgjenger Klemens XI
Etterfølger Benedikt XIII

Innocens XIII, (født som Michelangelo dei Conti den 13. mai 1655 i Poli ved Palestrina i Kirkestaten, død 7. mars 1724 i Roma), var pave fra 1721 til 1724.

Han ble kardinal under pave Klemens XI (1700–21) i 1706.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Michelangelo dei Conti var sønn av Carlo II, hertugen av Poli. Likesom pave Innocens III (1198–1216), pave Gregor IX (1227–1241) og pave Alexander IV (1254–1261) var han medlem av Conti-slekten, som var godseiere, og hadde titler som grever eller hertuger av Segni.

I 1706 ble han kardinal-prest for Santi Quirico e Giulitta under pave Klemens XI. Fra 1697 til 1710 var han pavelig nuntius til kongedømmet Portugal, hvor det antas at han dannet seg det ufordelaktige inntrykk av jesuittene som senere gav seg utslag i hans opptreden overfor dem.

Pavevalget[rediger | rediger kilde]

Etter pave Klemens XIs død i 1721 ble et konklave innkalt for å velge ny pave. Det tok hele 75 stemmeomganger for å nå et resultat, det vil si kardinal Conti. Etter at det ble nedlagt keiserlig veto mot kardinal Fabrizio Paolucci, og det syntes å glippe for alle andre kandidater, begynte stemmene å gå Contis vei. Også de forskjellige grupperinger innen kurien begynte å se hen til ham. Om morgenen den 8. mai 1721 ble han valgt. Han valgte havnet Innocens XIII i erindring av pave Innocens III. Den 18. mai ble han høytidelig kronet.

Den 16. juni 1721 kreerte han sin bror Bernardo Maria Conti til kardinal.

Pontifikat[rediger | rediger kilde]

I 1721 var det hans gode omdømme for dugelighet, lærdom, renhet og vennlighet som sikret hans valg. Hans pontifikat var blomstrende, men relativt begivenhetsløst.

Innocens XIII forbød jesuittene fra å fortsette med sine gamle misjonsmetoder i Kina, og dette var et avgjørende øyeblikk i den kinesiske ritestriden, og bød at ingen nye medlemmer skulle opptas i deres orden. Dette ble oppfattet som et signal for hvor hans sympati lå i jansenismesstriden, og dette oppmuntret noen franske biskoper til å legge frem for ham en petisjon om at den pavelige bulle Unigenitus som fordømte jansenismen skulle tilbakekalles. Men det ble straks avvist av paven.

Den 9. juni 1722 gav han keiser Karl VI de begge kongedømmene Napoli og Sicilia i len. I 1723 eleverte han bispedømmet Wien til erkebispedømme.

Innocens XIII viste som sin forgjenger mye gunst mot James Francis Edward Stuart, «Old Pretender» til den britiske trone, og gav ham sterk støtte. Pavens nevø, Francesco Maria Conti, fra Siena, ble kammerherre ved James' lille hoff i det romerske Palazzo Muti.

Død[rediger | rediger kilde]

Innocens XIII ble syk i 1724. Han fikk en brokk som plaget ham fælt, og han holdt tilbake om sin lidelse for alle med unntak av sin personlige tjener. Så brast den og febrilsk betennelse fulgte. Innocens XIII bad om de siste sakramenter, avla trosbekjennlsen og døde den 7. mars 1724, i en alder av 69 år. Hans tid på pavestolen, og hans sykdom, hadde hindret ham i å utrette meget i embedet.


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Klemens XI
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Benedikt XIII