Kongeriket Irak
| Kongeriket Irak | |||
|---|---|---|---|
| المملكة العراق al-Mamlaka al-Iraq | |||
| Grunnlagt | 1921 | ||
| Opphørt | 14. juli 1958 | ||
| Hovedstad | Bagdad | ||
| Areal | 437 072 km² | ||
| Befolkning | 6 488 000 | ||
| Bef.tetthet | 1,48 innb./km² | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Faisal I 1921-1933 Ghazi 1933-1939 Faisal II 1939-1958 | ||
| Offisielle språk | Arabisk | ||
| Statskirke | Islam | ||
| Eksisterte | 1921 - 1958 | ||
.svg)
Kongeriket Irak (arabisk: المملكة العراق) ble erklært et selvstendig kongedømme da det britiske mandatet over Mesopotamia endte i 1932. Det hasjimittiske monarkiet i Irak ble innledet med kroningen av Faisal I i 1921 og endte i 1958 da kong Faisal II ble styrtet og henrettet i et blodig kupp ledet av brigaderen Abd al-Karim Qasim.
Den Anglo-Irakiske traktaten av 1930[rediger | rediger kilde]
Irak ble erklært selvstendig i 1932 og var dermed det første mandatet under Versaillestraktaten som fikk innvilget selvstendighet. Ifølge den anglo-irakiske traktaten av 1930 fikk britene beholde to militærflyplasser i landet. Videre fremgikk det i traktaten at britene skulle ha rett til fri bruk av havner, elver, jernbaner og flybaser for militære formål. Den irakiske regjeringen kunne dessuten ikke foreta seg noe utenrikspolitisk som ikke var godkjent av Storbritannia.
Hasjimitt-kongedømmet[rediger | rediger kilde]
Etter Faisal Is død i 1933, regjerte Ghazi I til 1939 da han ble drept i en bilulykke. Arabiske nasjonalister, ledet av offiserklikken "de syvs sirkel", presset da på og krevde at britene skulle forlate Irak, men kravene ble ignorert av Storbritannia.
Den britisk-irakiske krigen og britisk okkupasjon[rediger | rediger kilde]
I 1941 ble statsminister Nuri as-Said og prinsregenten Abd al-Ilah styrtet og Rashid Ali al-Gaylani ble statsminister. Al-Gaylani styrtet ikke monarkiet, men valgte en mer føyelig regent, og forsøkte å begrense britiske rettigheter etter avtalen fra 1930.
30. april forskanset en irakisk militærstyrke seg på en høyde sør for den britiske flybasen ved Habbaniya. En irakisk utsending ble sendt til flybasen med krav om at ingen av luft- eller bakkestyrkene på basen skulle bevege seg utenfor området. Britene nektet å godta kravet og krevde i stedet at de irakiske styrkene skulle forlate området umiddelbart. Etter at tidsfristene for flere ultimatum gitt tidlig den 2. mai utløp, begynte britiske styrker kl 0500 å bombe de irakiske styrkene som truet basen.
Stridigheter om tiltak mot al-Gaylani-regimet i det britiske Foreign Office[rediger | rediger kilde]
Nyhetene om begivenhetene som utspilte seg i Irak nådde London med jevne mellomrom. Det oppsto tidlig en dyp splittelse i Foreign Office (det britiske utenriksdepartementet) om hvordan de skulle håndtere den aggressive og anti-britiske nasjonalismen i Irak. Beleiringen av al-Habaniyya flyplassen tilspisset situasjonen til et punkt der en drastisk løsning møtte gjennomføres.
En gruppe under general Archibald Wavell argumenterte for en diplomatisk løsning mellom Irak og Storbritannia, der Tyrkia hadde sagt seg villig til å megle mellom partene. Wavell hevdet videre at en invasjon av Irak ville være krevende for den britiske hæren som allerede var beskjeftiget med å holde stand mot tyskerne og italienerne i Libya, nær grensen til Egypt.
På den andre siden var Churchill av oppfatningen at en rask mobilisering av en invasjonsstyrke var nødvendig for å velte Rashid al-Gaylanis regime. Churchills argumenter gikk ut på at Storbritannia ikke kunne risikere at Irak ville havne på aksemaktene side, siden de dermed ville risikere å måtte kjempe en tofrontskrig i Midtøsten. Britene hadde dessuten i lang tid planlagt å fjerne det Vichy-kontrollerte regimet i Syria, noe som ville blitt problematisk med et fiendtlig Irak ved Syrias østgrense. I tillegg ville britene risikere å miste tilgangen til Iraks olje, som den britiske marinen var avhengig av.
Kamphandlingene varte fra 2. til 31. mai. Britene fortsatte sin okkupasjon av Irak frem til 26. oktober 1947.
Britiske militæroperasjoner med Irak som utgangspunkt[rediger | rediger kilde]
I tiden etter kamphandlingene i Irak var slutt 31. mai 1941, fulgte en rekke store begivenheter. 8. juni invaderte britene Syria sammen med deres australske og indiske allierte og etablerte kontroll over landet. Den 22. juni innledet Tyskland invasjonen av Sovjetunionen. Britene begynte dermed å etablere en viktig forsyningskanal til Sovjetunionen over Kaukasus. Et stor potensielt problem meldte seg da sjahen av Iran, Rezah Pahlavi, ifølge britene begynte å vise sympatier for Nazi-Tyskland. Resultatet var at Storbritannia og Sovjetunionen sammen invaderte Iran den 25. august 1941 og avsatte Rezah Pahlavi. Deretter ble han erstattet med hans sønn Muhammad Pahlavi og Storbritannia fortsatte å sende sine forsyninger uhemmet til Sovjetunionen over Kaukasus.
Republikken blir proklamert[rediger | rediger kilde]
Hasjimitt-kongedømmet varte til 1958, da det ble styrtet i et kupp ledet av den irakiske arme, kjent som 14. juli-revolusjonen. Kong Faisal II og andre medlemmer av den kongelige familie ble henrettet. Kuppet brakte Abd al-Karim Qasim til makten. Han trakk landet ut av Bagdad-pakten og etablerte tette forbindelser med Sovjetunionen.