Jürgen Kocka
| Jürgen Kocka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1941[1][2][3][4] (83 år)Hejnice[5] | ||
| Beskjeftigelse | Sosialhistoriker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Freie Universität Berlin Universitetet i Wien University of North Carolina at Chapel Hill Philipps-Universität Marburg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section History and archaeology)[6] Accademia delle Scienze di Torino (2003–)[5] Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Holbergprisen (2011) Gottfried-Wilhelm-Leibniz-Preis (1992) Bochum Historian Prize (2005) Æresdoktor ved Uppsala universitet Æresdoktor ved Erasmus-Universität Rotterdam Æresdoktor ved Universitetet i Firenze | ||
| Arbeidssted | Freie Universität Berlin Universität Bielefeld | ||
Jürgen Heinz Kocka (født 19. april 1941 i Haindorf i dag Hejnice) er en tysk sosialhistoriker og professor ved Humboldt-universitet i Berlin.
Kocka studerte historie, statsvitenskap, sosiologi og filosofi i Wien, Berlin og North Carolina. Hans avhandling fra 1968 omhandlet ledelse og arbeidstakere i selskapet Siemens i perioden 1847–1914.[7] Fra 1973 til 1988 var han professor i Bielefeld, og senere professor i industrilandenes historie ved Freie Universität Berlin. Sammen med historikerkollegaen Hans-Ulrich Wehler grunnla Kocka retningen i tysk historieskriving som har blitt kalt Bielfeldskolen. I motsetning til hovedretningen i tysk historiografi som var dominert av politisk historie, var Bieldfeld-historikerne mer opptatt av sosialhistorie. På 1980-tallet ble sosialhistorien i sin tur utfordret av retninger som kultur- og dagliglivshistorie.
Kockas forskning har særlig vært orientert mot arbeider- og arbeidslivshistorie, særlig han har sammenlignet utviklingen blant ansatte i storbedrifter i USA og i Tyskland fra den andre industrielle revolusjon. Han har også skrievet om borgerskapets historie, sosialhistorie i DDR og historieteoretiske arbeider om komparativ metode og sosialhistorie.[8] I 1986 engasjerte Kocka seg i den såkalte tyske historikerstriden på samme side som Jürgen Habermas offentlig debatt om hvorvidt Holocaust var sammenlignbart med folkemord begått av kommunistiske regimer. Kockas syn var at nazistenes folkemord var et sivilisasjonssammenbrudd og enda verre enn venstreorienterte regimers folkemord, ettersom Tyskland før det 3. rike hadde vært en kulturnasjon og et demokrati, mens kommunistlandene hadde vært tilbakeliggende. Dette synspunktet fikk kritikk fra Joachim Fest, som mente det var rasisme å hevde at det var naturlig for kambodsjanere og andre «tilbakeliggende» folkeslag å praktisere folkemord, men ikke for tyskere.
Kocka vant i 2011 Holbergprisen.[9]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- På norsk
- Kapitalismens historie Dreyer 2018 (originaltittel: Geschichte des Kapitalismus ISBN 9788282654203
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023774, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jurgen-kocka, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kocka-jurgen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jurgen-kocka, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jürgen Kocka Unternehmensverwaltung und Angestellten schaft am Beispiel Siemens 1847-1914 1969 ISBN 3-12-905180-5
- ^ Jürgen Kocka Sozialgeschichte : Begriff – Entwicklung – Probleme 1986 ISBN 3-525-33451-6
- ^ På høyden Holbergprisen til Kocka 15.3.2011