Jaromír Jágr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jaromír Jágr
Jagr Czech1.png
Født 15. februar 1972 (42 år)
Tsjekkoslovakia Kladno, Tsjekkoslovakia
Høyde 1,91 m
Vekt 107 kg
Posisjon Høyre ving
Klubbinformasjon
Spiller for New Jersey Devils
Liga NHL
Draktnr. 68
Draft
1990 Nr. 5 av Pittsburgh Penguins (NHL)
Klubber
År Klubber Liga
1988–1990
1990–2001
2001–2004
2004
2004
2005
2005–2008
2008–2011
2011–2012
2012–2013
2013
2013
2013–​
HC Kladno
Pittsburgh Penguins
Washington Capitals
New York Rangers
HC Kladno
Avangard Omsk
New York Rangers
Avangard Omsk
Philadelphia Flyers
HC Rytíři Kladno
Dallas Stars
Boston Bruins
New Jersey Devils
Extraliga
NHL
NHL
NHL
Extraliga
RSL
NHL
KHL
NHL
Extraliga
NHL
NHL
NHL
Landslag
År
1989–1993
1993–2014
Lag
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
Tsjekkia Tsjekkia
Kamper (mål)
10 (3)
86 (32)
96 (35)

* Antall seriekamper og -mål

Jaromír Jágr (født 15. februar 1972) er en tsjekkisk ishockeyspiller som for tiden spiller for New Jersey Devils i National Hockey League (NHL). Han har tidligere spilt for Pittsburgh Penguins, Washington Capitals, New York Rangers, Philadelphia Flyers, Dallas Stars og Boston Bruins i NHL, og var lagkaptein for både Penguins og Rangers. Etter han forlot Rangers spilte han for Avangard Omsk i Kontinental Hockey League innen han returnerte til NHL. Han er dessuten eier av sin moderklubb HC Rytíři Kladno som til daglig spiller i den tsjekkiske Extraligaen.

Jágr regnes som en av de beste spillerne gjennom tidene. Han er den mest produktive europeisk-fødte spilleren i NHLs historie, og leder statistikken over mål, assist og poeng blant europeere. Han er dessuten den åttende beste NHL-spilleren gjennom tidene i antall poeng, tiende beste i antall mål og den tolvte beste i antall assists.[1]. Siden 11. januar 2013 passerte han 2000 poeng i sin NHL-karriere, og den 29. mars 2013 ble han den tolvte spilleren i ligaens historie som passerte 1000 assist.

Jágr var den femte spilleren til å bli valgt i NHLs Entry Draft i 1990. Han vant Stanley Cup i 1991 og 1992 med Penguins. Han har vunnet Art Ross Trophy som NHLs ledende poengplukker fem ganger (fire av dem på rad), mottat Lester B. Pearson Award (som kåres av NHL-spillere) tre ganger, og vant en Hart Trophy som ligaens mest verdifulle spiller (fem ganger var en av finalistene - vanligvis manglet han noen få poeng eller han hadde spilt flere kamper enn vinneren). Han har blitt utplukket til NHL First All-Star Team syv ganger.

Jágr tilhører en eksklusiv gruppe hockeyspillere som har vunnet Stanley Cup (1991, 1992), ishockey-VM (2005, 2010) og OL-gull i ishockey (1998). Dette er kjent som «Triple Gold Club», og Jágr ble den 15. spilleren til å oppnå dette ut av 25 totalt per juni 2011. Jágr ble valgt som Tsjekkias flaggbærer under Vinter-OL i Vancouver i 2010.

Oppvekst og familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jaromír Jágr ble født 15. februar 1972 i gruvedriftsbyen Kladno i det sentrale Böhmen i det daværende Tsjekkoslovakia.

Faren Jaromír var en kullgruveadministrator og bonde. Moren het Anna. Sammen med sine foreldre, sin bestemor og onkel bodde Jágr på familiens gård i utkanten av Kladno. Farens lønn som gruveadministrator var bedre enn de fleste arbeidstakere, men familien hadde i likhet med resten av befolkningen ikke råd til noe luksus.[2]

Jágr-familien nærte et dypt hat mot kommuniststyret. Jágrs besteforeldre var rike jordeiere i mellomkrigsårene i den demokratiske republikken Tsjekkoslovakia. Etter kommunistenes maktovertakelse i 1948, kollektiviserte kommunistene bestefaren Jaromírs jorder samt tre fjerdedeler av husdyrene hans. De etterlot ham med huset og låven. Når kommunistregimet bad bestefaren om å arbeide på kollektivbruket uten lønn, nektet han dette, og ble deretter fengslet i to år. Bestefaren døde i 1968 under liberaliseringsprosessen kjent som Prahavåren, som senere ble knust da Sovjetunionen og Warszawapakten invaderte landet 21. august 1968.[2]

I barndommen ble Jágr fortalt om landets historie og kommunistregimet av bestemoren Jarmila. På grunn av bestemorens fortellinger om familiens skjebne vokste han opp med sterke pro-amerikanske holdninger. Da han var 12 år gammel hadde han ett bilde av den amerikanske presidenten Ronald Reagan revet ut fra et blad i sin karakterbok, noe lærerne hans straffet ham for.[2]

Jágr viste talent for hockey allerede i ung alder. Som 3-årig begynte han å stå på skøyter og som 5-årig begynte han å trene med sin far. Den beste måten for å tjene gode penger var ved å bli en dyktig hockeyspiller, da staten betalte både for spilletid og for utstyr inntil man var 18 år.[3] Som 6-årig begynte han å trene med tre separate aldersgrupper, og faren oppmuntret Jágr til å spille på laget til de eldre guttene for å hjelpe ham å finne sitt egentlige nivå, hvilket tvang Jágr til å arbeide hardere. Senere lagde Jágrs far også ett sett med hjemmelagde vektstenger av en aksel fra en gamle traktor. Han tok inspirasjon fra et par plakater han hadde teipet til veggen; den ene av den canadiske ishockeyspilleren Wayne Gretzky, og den andre av den tsjekkoslovakiske tennisspilleren Martina Navrátilová, som hadde hoppet av til USA.[2]

Jágr har gjennom hele sin karriere båret draktnummeret «68» som hyllest til sin bestefar som døde i fengsel da Prahavåren ble knust som følge av den sovjetiske okkupasjonen av landet og imot kommunistene.[4]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Som 16-årig debuterte han for HC Kladno, på øverste nivå i tsjekkoslovakisk ishockey. I 1989, i en alder av 17 år, debuterte Jágr som den yngste på Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey, som var et av de beste herrelandslagene i verden.[2] Under ishockey-VM i 1990 var Jágr med på landslaget som endte på 3. plass etter å ha slått Canada 3-2.

Pittsburgh Penguins (1990–2001)[rediger | rediger kilde]

Jágr var den første tsjekkoslovakiske spiller som ble draftet til NHL uten å ha hoppet av til vesten.[3] Han ble valgt av Pittsburgh Penguins i første runde som nr. 5 totalt under NHL Entry Draft 1990. Han var med på å vinne Stanley Cup to ganger, i 1991 og 1992 med Penguins. I finalen i 1991, ble han tidenes yngste målscorer i en finale, 19 år gammel.

Jágr fortsatte suksessen i Pittsburgh, og ble i perioden 1995-2001 tildelt Art Ross Memorial Trophy hele fem ganger, som ligaens toppscorer. I 1999 ble han også tildelt Hart Memorial Trophy som ligaens mest verdifulle spiller, og Lester B. Pearson Award som er spillernes tilsvarende trofe.

I sesongen 2000-01 slet Jágr med å finne veien til nettmaskene, og klubben slet samtidig med å betale lønnen hans. Dette førte til at han sommeren 2001, ble solgt til Washington Capitals

Washington Capitals (2001–2004)[rediger | rediger kilde]

Hos Washington underskrev Jágr den største kontrakten noensinne i NHL, på i alt 77 millioner USD over 7 år.

Han oppnådde ikke den samme suksess i Washington som han hadde hatt i Pittsburgh. I den første sesongen endte Washington utenfor sluttspillet, og i den andre sesongen tapte de første runde i sluttspillet mot Tampa Bay Lightning.

Etter dette ønsket Washington å skille lag med flere av de dyreste spillerne sine. Men da ligaen på det tidspunktet stod ovenfor å skulle innføre en ny lønnsavtale med spillerne, samtidig som innføringen av et lønnstak var på trappene, var det ikke mange som var interessert i en så dyr spiller. Den 23. januar 2004 ble imidlertid Jágr solgt til New York Rangers i bytte mot Anson Carter}. Som en del av salget ble det avtalt at Washington årlig skulle betale ca. 4 millioner dollar av Jágrs kontrakt inntil kontrakten utløp. I tillegg ga Jágr avkall på 1 million dollar årlig for at handlen skulle bli fullført.[5]

New York Rangers (2004–2008)[rediger | rediger kilde]

Jágr som kaptein for New York Rangers i 2008.

I sesongen 2004-05, hvor NHL lå stille som følge av en lockout, spilte Jágr for sin moderklubb HC Kladno, og senere for Avangard Omsk i den russiske liga.

Da NHL startet igjen i 2005 måtte Jágr noke en gang redusere lønnen sin, denne gangen til 7,8 millioner dollar i året – det høyeste mulige etter det nye lønnstaket.

Hos Rangers fant Jágr tilbake til formen fra årene i Pittsburgh og han var en av ligaens beste spillere. Sesongen 2005-06 avsluttet han som nr. 3 på topscorerlisten etter San Jose Sharks Joe Thornton og Jonathan Cheechoo}. Han førte Rangers til deres første sluttspill på mange år, men her tapte de i første runde for New Jersey Devils. Etter sesongen vant han sin tredje Lester B. Pearson Award. Sommeren 2006 blev han utnevnt til kaptein for Rangers. Jágr hadde nok en god sesong, og klubben nådde denne gang andre runde av sluttspillet hvor de tapte for Buffalo Sabres.

Avangard Omsk (2008–2011)[rediger | rediger kilde]

Etter at Jágrs kontrakt med New York Rangers utløp i sommeren 2008 valgte Jágr å skrive en to-årig kontrakt med den russiske klubben Avangard Omsk i den nye pengesterke ligaen KHL, samme klubb som han representerte i sesongen 2004-05 hvor NHL lå stille som følge av en lockout.

Philadelphia Flyers (2011–2012)[rediger | rediger kilde]

Jágr som en spiller for Philadelphia Flyers under en kamp mot Pittsburgh Penguins i 2011.

Den 1. juli 2011 returnerte Jágr til NHL, og i stedet for å gå til gamleklubben i Pittsburgh skrev Jágr under en ettårskontrakt med hovedrivalen Philadelphia Flyers til en verdi av 3,3 millioner dollar.[6] I sesongåpningen den 6. oktober 2011 noterte han seg for sitt 1600. poeng i debuten med en assist på Claude Girouxs mål i 2-1-seieren over Boston Bruins. Han spilte normalt i førsterekken med Giroux og Scott Hartnell, og var blant lagets toppscorere i begynnelsen av 2011/12-sesongen. Jágr scorte sine to første mål som en Flyers-spiller i en kamp mot Toronto Maple Leafs.[7] Den 29. oktober 2011 scorte han sitt 650. og 651. mål mot Carolina Hurricanes.[8]

Jágr fikk mye oppmerksomhet for sitt omfattende treningsregime. Etter anmodning fikk han nøklene til klubbens treningsanlegg i Vorhees, New Jersey, så han kunne trene ekstra om kveldene, ofte så sent som klokken 23. Hans lagkammerater var også velkomne til kveldstreningene (noe han omtalte som «Jagr Hockey School»), et tilbud mange av de yngre spillerne især utnyttet.[9][10] Den gode kjemien mellom Jágr og Giroux var avgjørende for lagets eksplosive angreps- og overtallsspill, og hans rolle som mentor bidro til å forbedre og modne mange av lagets yngre spillere, blant dem landslagskollegaen og talentet Jakub Voráček. [11][12]

Han scorte ett mål og hadde i den første runden av Stanley Cup-sluttspillet, hvor de slo Penguins. Flyers ble til sist slått ut av New Jersey Devils, som senere ble mesterne av Eastern Conference og tapte Stanley Cup-finalen mot Los Angeles Kings.

Dallas Stars (2012–2013)[rediger | rediger kilde]

Den 3. juli 2012 skrev Jágr under en ettårskontrakt med Dallas Stars til en verdi av 4,55 millioner dollar.[13] Dermed er det første gang at Jágr spiller for en klubb i Western Conference. Jágr har uttalt at Montreal Canadiens egentlig var hans førstevalg: «Jeg har alltid hatt lyst til å spille i Canada og jeg ville til Montreal hvis jeg fikk muligheten, men Montreal var ikke interessert.» Han ble overbevist om å spille for Dallas etter at han fikk et oppkall fra Joe Nieuwendyk, som var General Manager for Dallas Stars.[14]

Lockouten i NHL[rediger | rediger kilde]

Som følge av at lockouten i NHL startet 15. september 2012 valgte mange NHL-spillere å spille for klubber i europeiske ligaer, inkludert Jágr, som valgte å spille for sin hjemklubb HC Rytíři Kladno, en klubb han også er eier av. Han fikk en varm velkomst fra 16 000 fans da han spilte sin første kamp for sesongen den 19. september 2012, et 3-2-tap til HC Slavia Praha.[15]

Flere av Kladnos hjemmekamper måtte flyttes til O2 arena (egentlig hjemmebane for rivalen Slavia Praha) for å imøtekomme det store antallet av tilskuere som kom for se Jágr. Mens ligaens i gjennomsnitt har litt over 5000 tilskuere per kamp, kom mer enn 17 000 mennesker for å se Jágr og Kladno ved neste hver kamp i Praha.[16] Under lockouten spilte Jágr på lag sammen med andre NHL- og landslagsprofiler som Tomáš Plekanec, Jiří Tlustý og Marek Židlický, og scoret 24 mål og 33 assists i løpet av 34 kamper. Han var på andreplass på poengligaen.

Konflikten løses og start på sesongen[rediger | rediger kilde]

Etter at konflikten i NHL ble løst den 6. januar 2013 reiste Jágr til USA, hvor han debuterte for Dallas Stars den 19. januar 2013 med 2 mål og 2 assist i en 4-3-seier over Phoenix Coyotes.[17] Den 29. mars 2013 noterte han seg for sin 1000. målgivende pasning i en 5–3-seier over Minnesota Wild. Han ble dermed den tolvte spilleren i NHLs historie og den første ikke-canadiske spilleren til å nå denne milepælen.[18]

Boston Bruins (2013)[rediger | rediger kilde]

Jágr som spiller for Boston Bruins under Stanley Cup-sluttspillet 2013.

Den 2. april 2013 ble Jágr tradet til Boston Bruins for to prospekter, og deres andrevalg i NHL-draften i 2013. Draftvalget blir for øvrig til Bostons førstevalg hvis laget tar seg til Conference-finalene i Stanley Cup-sluttspillet.[19] Boston sikret seg Jágr for å styrke sitt sviktende powerplay og fordi de ikke klarte å sikre seg Calgary Flames' Jarome Iginla (som ble tradet til Penguins). Bruins' daglige leder Peter Chiarelli, sa følgende om traden: "I takt med at man blir eldre så minskes selvfølgelig dine evner [...] men [Jágrs] spill er fortsatt det sterke kraftspillet og han leder [Dallas Stars] i scoring. Du ser ham spille og ser mye av det du pleide å se i ham."

Daglig leder i Dallas Stars, Joe Nieuwendyk, hyllet Jágr i anledning av traden: «Jaromír Jágr har vært en konsekvent poengprodusent hele året og vi vil takke han for hans bidrag til vår klubb. Med våre øyne rettet mot fremtiden, så har vi skaffet oss verdifulle spillere som vi tror vil styrke organisasjonen vår».[20]

Han debuterte for Bruins den 4. april 2013 i hjemmeoppgjøret mot New Jersey Devils og scorte kampens eneste mål og sitt 680. mål i karrieren. Dermed har Jágr scoret 6 mål (3 av dem avgjørende) og notert 6 assists i hjemmebanedebuten for 6 forskjellige lag (hvor alle kampene endte med seier).[21] Den 21. april scorte han det første og avgjørende målet («game-winning goal») i en 3-0-seier over Florida Panthers, hvilket medførte at han tangerte andreplassen på listen over flest avgjørende scoringer (118) med Bruins-legenden Phil Esposito.[22]

I sluttspillet har Jágr i alt åtte målgivende pasninger, den viktigste av disse var på Patrice Bergerons vinnermål i 2. overtidsperiode av kamp 3 i conference-finalen mot gamleklubben Pittsburgh Penguins.[23] Da Jágr spilte i kamp 1 av Stanley Cup-finalen mot Chicago Blackhawks satte han ny rekord for lengste gap mellom deltakelse i en Stanley Cup-finale med 21 år, hvilket slo den tidligere rekorden på 19 år satt av Gary Roberts i 2008.[24][25] Etter at Bruins tapte finalen til Chicago Blackhawks, uttalte klubben den 26. juni 2013 at de hadde ingen intensjoner om å signere Jágr for den kommende sesongen.[26]

New Jersey Devils (2013–)[rediger | rediger kilde]

Jágr som New Jersey Devils-spiller i 2014.

Jágr hadde ingen intensjoner om å pensjonere seg, og den 22. juli 2013 signerte han en ettårskontrakt med New Jersey Devils av en verdi av 2 millioner dollar samt en bonus på 2 millioner dollar hvis han spiller flere enn 40 kamper. Jágr uttalte i anledning av signeringen at «There was only one thing on my mind, I wanted to stay in the NHL».[27]

Signeringen kom kort tid etter den sjokkerende nyheten om at Devils-stjernen Ilja Kovaltsjuk, som hadde 12 år og 77 millioner dollar igjen av sin kontrakt med klubben, hadde bekreftet at han ville avslutte sin NHL-karriere og returnere til Russland.[28] Signeringen var ment som en midlertidig erstatning for tomrommet etterlatt av Kovaltsjuk, da Jágr som en hardtarbeidende målscorer og powerplay-spesialist ville styrke laget offensivt på kort sikt.[29] Med kontrakten så vil Jágr spille sammen med målvakten Martin Brodeur, som i likhet med med Jágr ble valgt i første runde av draften i 1990 og de er dermed de eneste aktive spillerne fra den årgangen.

Han scorte sitt første mål som Devils-spiller den 7. oktober 2013 i et 4-5-tap for Edmonton Oilers etter straffeslag. Målet kom på 23-årsdagen for hans aller første NHL-mål, hvilket tilfeldigvis var mot Devils.[30] Den 21. november 2013 tangerte Jágr Gordie Howes rekord for avgjørende scoringer (121) med sitt 690. mål, hvilket samtidig betød at han kom inn på en delt niendeplass på listen over flest mål i NHL noensinne sammen med sin tidligere mentor og rekkekamerat i Pittsburgh, Mario Lemieux. [31]

Den 27. november scorte Jágr sitt tiende mål for sesongen og 691. mål i karrieren i et 3-4-tap for Carolina Hurricanes, og passerte dermed Lemieux på listen over flest mål i NHL noensinne.[32] Den 18. desember scorte han Devils' tredje mål i en 5-2-seier over Ottawa Senators, og gjorde med det NHL-mål nummer 693 i karrieren. Han passerte dermed Steve Yzerman på tabellen over flest mål i NHL noensinne, og kom dermed på en åttendeplass totalt. Målet var dessuten Jágrs 122. avgjørende mål, hvilket betød han passerte Howes gamle rekord (121).[33][34][35]

Dagen etter tangerte han Mark Messier på tabellen over flest mål i NHL noensinne med sitt 694. mål, og den 14. januar 2014 passerte han Messier da han scorte sitt 695. mål.[36][37] Den 1. mars 2014 scorte Jágr sitt 700. mål da Devils slo New York Islanders 6-1, og ble dermed den syvende spilleren i NHLs historie til å gjøre dette.[38] Den 8. april 2014 mottok han New Jersey Devils' MVP Award. I sesongen siste kamp noterte han seg for to assists, hvilket gjorde han passerte Gordie Howe og kom på en åttende plass på NHLs tabell over antall assist i karrieren og tangerte Steve Yzermans sjetteplass på NHLs tabell over antall poeng i karrieren (1755).[39] Han avsluttet sesongen som Devils' poengkonge, og hadde sin beste sesong siden 2007/08-sesongen. Den 30. april fornyet han med Devils med en ettårskontrakt av en verdi av 3,5 millioner dollar samt en bonus på 2 millioner dollar hvis han spiller flere enn 45 kamper.[40]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tsjekkia Tsjekkia
Ishockey
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 1998 Nagano Ishockey
Bronse 2006 Torino Ishockey
Ishockey Verdensmesterskap
Gull 2005 Østerrike Ishockey
Gull 2010 Tyskland Ishockey
Bronse 2011 Slovakia Ishockey
Konkurrerte for Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
Ishockey Verdensmesterskap
Bronse 1990 Sveits Ishockey
Ishockey U20-Verdensmesterskap
Bronse 1990 Finland Ishockey
Ishockey U18-Europamesterskap
Sølv 1989 SSSR Ishockey
Jágr under Vinter-OL 2010 i Vancouver.
Jágr etter VM-seieren i 2005.
Jágr feirer VM-seieren i 2010 på Staroměstské náměstí i Praha.

Jágr har representert landet sitt mange ganger, men hans deltakelse har blitt hindret flere ganger på grunn av skader. I 1994 kom han og Martin Straka i midten av VM. Fansens forventninger var høye ettersom at Jágr var en NHL stjerne, men før de var i stand til å bli integrert på laget tapte tsjekkerne kvartfinalen mot og var dermed ute av turneringen.

Jágr var heller ikke på sitt beste under World Cup of Hockey i 1996. Hans prestasjoner var hemmet av influensa og dette bare understreket hele lagets dårlige prestasjon. Etter å ha tapt 7-3 til Finland, 3-0 til Sverige og 7-1 til det relativt svake Tyskland, kvalifiserer ikke laget seg til sluttspillet.

De skuffende resultatene i tidligere turneringer ble glemt da Jágr var med på Tsjekkias landslag som tok gullmedalje under Vinter-OL i 1998 i Nagano. Den 13. februar vant Tsjekkia 3-0 over Finland i gruppespillet, hvor Jágr sørget for en assist. Den 15. februar sørget han for to assist i en 8-2 seier over Kasakhstan. Etter et nesten feilfritt gruppespill gikk Tsjekkia videre til kvartfinalen mot USA, hvor vant Jágr scoret et mål (2-1) 9 minutter og 19 inn i andre periode og tok en assist i Tsjekkias 4-1-seier. Etter straffeseier over Canada i semifinalen og seier over Russland i finalen endte Jágr på 5 poeng i turneringen.

Under VM i ishockey 2005 i Østerrike ledet Jágr Tsjekkia til VM-gull. Til tross for at han brakk fingeren i kampen mot Tyskland i gruppespillet, valgte han å fortsette i turneringen med en bandasjert finger og ledet Tsjekkia til en 3-0 seier over Canada i finalen. Han ble dermed medlem av ishockeyens prestisjefylte Triple Gold Club, hvis medlemmer har vunnet OL-gull, VM-gull og Stanley Cup.

Jágr ble utsatt for flere skader under Vinter-OL i 2006 i Torino. Han ble skadet etter en fulltreffer fra Jarkko Ruutu i kampen mot Finland, hvilket krevde at øyebrynet måtte sys med flere sting. Men skaden var ikke så alvorlig som det først virket, og Jágr var i stand til å spille i de følgende kampene. Han klarte ikke å fullføre bronsemedalje-spillet på grunn av muskelskader, men til tross for disse problemene vant Jágr den andre OL-medaljen i sin karriere – denne gangen bronse.

Jágr ble valgt som Tsjekkias flaggbærer under Vinter-OL i 2010 i Vancouver. Det tsjekkiske laget besto av flere tsjekkiske veteraner og stjernespillere fra NHL, blant andre Patrik Eliáš, Tomáš Fleischmann, Tomáš Kaberle, Miroslav Blaťák, Petr Čajánek, målvakt Tomáš Vokoun og Jágr selv. I kampen mot Slovakia kom Jágr tilbake i rampelyset på gamle trakter da han sørget for ett mål (2-1) og en assist. Kampen endte 3-1, og han ble etter kampen hyllet av sine medspillere.[41] Dog i kampen mot Russland ble han i tidlig i siste periode utsatt for en knusende tackling i midtsonen av Russlands superstjerne Aleksandr Ovetsjkin, hvilket medførte at pucken ble erobret og Jevgenij Malkin satte inn 3-1 til Russland, som til sist vant kampen 4-2.[42] I kvartfinalen tapte Tsjekkia 2-0 til Finland i kvartfinalen, og røk dermed ut av turneringen.

Derimot var det tsjekkiske laget kraftig redusert ved VM i ishockey 2010 i Tyskland. Flere av tsjekkernes største stjerner i NHL hadde avvist å delta i VM grunnet et utmattende grunnspill i NHL og OL. Resultatet av dette var et lag nesten utelukkende bestående av spillere fra den tsjekkiske ligaen, noen enkelte fra KHL og tre fra NHL. Av veteranene var det kun Jágr og målvakt Tomáš Vokoun som hadde sagt ja til VM; begge hadde også vært på laget som vant gull i 2005. I gruppespillet vant Norge en sjokkerende seier over Tsjekkia. Til tross for at Jágr scoret to mål, vant Norge kampen 3-2. Under turneringen var Jágr tilbakeholden med å snakke med både tsjekkiske og internasjonale medier fordi han ikke ønsket å bli det sentrale punktet i laget på turneringen. Men etter tapet mot Norge kritiserte Jágr det store antallet av tsjekkiske stjernespillere som avslo en invitasjon til å delta i VM.

Sitat Dette er landslaget - vi har egentlig ikke hatt noen suksess på det seneste, og mange av guttene våres sa nei. Sannsynligvis de 25 beste spillerne sa nei, og jeg mener det er for mye. Jeg forstår er gutta skadd eller de føler seg sliten etter sesongen, men se på karer som Ovetsjkin eller Kovaltsjuk. Jeg mener at man skal være litt mer stolt av landet sitt.[43] Sitat

Etter seirer mot Frankrike og Sverige i gruppespillet og et tap mot Sveits og seirer mot Latvia og Canada, var Tsjekkia i kvartfinalen. Tsjekkia klarte for første gang å avansere fra kvartfinale etter en seier mot Finland på straffe, og i semifinalen mot Sverige vant Tsjekkia igjen på straffe.

I finalen mot Russland stilte russerne med alle sine stjernespillere fra NHL og OL, men det var den tsjekkiske lagånden som ville gå seirende ut. Tsjekkia tok ledelsen allerede etter 20 sekunder med et mål Jakub Klepiš, etter en passning fra Jágr som hadde lokket den russiske målvakten Simeon Varlamov og det russiske forsvaret vekk fra målet. Tsjekkia vant til slutt kampen 2-1, og dermed sitt sjette VM-gull. Etter seieren hyllet Jágr det tsjekkiske laget, og sa:

Sitat Dette hadde jeg aldri trodd etter at vi tapte mot Norge for to uker siden. Men etter hvert fikk vi til det. Jeg er svært glad på guttas vegne. Vi har mange spillere fra den tsjekkiske ligaen som ingen kjenner.[44] Sitat

Ved ishockey-VM i Slovakia i 2011 hadde tsjekkerne igjen fått samlet flere av deres beste spillere som hadde takket nei året før. Det tsjekkiske laget spilte seg ubeseiret gjennom både gruppespillet og mellomrunden, og i kvartfinalen mot USA scoret Jágr hattrick i en kamp som endte 4-0. Etter et tap mot Sverige i semifinalen vant tsjekkerne 7-4 over Russland i bronsefinalen. I alt i turneringen scoret Jágr fem mål og hadde 4 målgivende pasninger.

I 2014 deltok Jágr i sin femte OL-turnering, og var den eneste spilleren i den tsjekkiske troppen som hadde vunnet gull for Tsjekkia i 1998. I turneringen noterte han seg for to mål (en i åpningskampen mot Sverige og den andre mot Latvia i grunnspillet) og en assist på fem kamper, men Tsjekkia måtte i likhet med i 2010 se seg slått ut i kvartfinalen. Den 29. april 2014 fikk det tsjekkiske landslaget, som i likhet med i 2010 hadde fått avslag fra mange NHL-stjerner om deltakelse, nyheten om at Jágr ville representere Tsjekkia ved ishockey-VM 2014 i Hviterussland.[45]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Jágr bor i Tsjekkia utenfor sesongen, hvor han er eier for hjemklubben HC Rytíři Kladno. Fra 2006 til 2012 var han samboer med modellen Inna Puhajková.[46][47]

Jágr er ortodoks kristen og ble døpt i 2001 av Prahas ortodokse metropolitt Kryštof (Radim Pulec).[48]

Jagr har vært en tilhenger av det liberalkonservative partiet Občanská demokratická strana (norsk: Det borgerligdemokratiske partiet, forkortet ODS) i mange år. I 2004 sa han at han «alltid hadde» stemt på partiet. I tidligere valg har han vært trykket på partiets valgplakater og var blant partiets mest generøse sponsorer.[49] Den 26. mai 2010 erklærte han på en pressekonferanse at han støttet ODS og deres leder Petr Nečas ved det tsjekkiske parlamentsvalget 2010. På pressekonferansen sa han:

Sitat Jeg innser at det er valg om to til tre dager. Jeg vil at resultatet av valget skal være godt. Vi må ikke om fem til ti år ende opp i samme situasjon som Hellas.[50] Sitat

Han oppfordret også partiet til ikke å glemme idretten når de skulle distribuere pengene:

Sitat Vi vet alle hva som ville skje hvis de unge ikke deltar i idrett. Dersom barn øver en eller annen form for sport, vil de ikke ha tid til andre ting som for eksempel alkohol.[50] Sitat

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

National Hockey League (NHL)

Internasjonalt

Kontinental Hockey League (KHL)

  • Continental Cup-vinner
  • KHL All-Star kamp
    • Kaptein, Team World – 2009, 2010
    • Kaptein, Team East – 2011

Tsjekkia

Annet

  • Flaggbærer for Tsjekkia under Vinter-OL 2010 i Vancouver
  • IOC Trophy
    • 2011 – “Sport, inspiring young people”
  • I 1998 ble han rangert som nummer 37 på The Hockey News' liste over de 100 beste hockeyspillerne. Dette gjorde han til den høyeste rangerte spilleren som har blitt trent opp utenfor Canada.[53]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

NHL[rediger | rediger kilde]

  • Flest avgjørende mål («game winning goals») – 122
  • Flest poeng i grunnspillet av en høyre ving på en sesong – 149 (1995/96-sesongen)
  • Flest poeng i grunnspillet av en europeisk spiller på en sesong – 149 (1995/96-sesongen)
  • Flest overtidsmål i sluttspillet - 17
  • Flest mål av en europeisk spiller – 705
  • Flest assist av en europeisk spiller – 1 050
  • Flest poeng av en europeisk spiller – 1 755
  • Flest utliknende mål («game-tying goals») av en europeisk spiller – 11 (sammen med Teemu Selänne)
  • Flest sesonger på rad med 30 mål eller mer – 15 i perioden 1991-2007 (sammen med Mike Gartner, inkludert den fortkortede 1994/95-sesongen som kun hadde 48 kamper)
  • Flest sesonger på rad med 70 poeng eller mer – 15 i perioden 1991-2007 (inkludert den fortkortede 1994/95-sesongen som kun hadde 48 kamper)
  • Lengste spring mellom deltakelse i en Stanley Cup-finale – 21 år
  • Eneste spiller som har deltatt i en Stanley Cup-finale som tenåring og i en alder over 40 år

Pittsburgh Penguins[rediger | rediger kilde]

  • Flest poeng i grunnspillet av en høyre ving på en sesong – 149
  • Flest mål i grunnspillet av en europeisk spiller på en sesong – 62
  • Flest assists i grunnspillet av en høyre ving på en sesong – 87
  • Flest assists i grunnspillet av en europeisk spiller på en sesong – 87
  • Flest power play-mål i grunnspillet av en europeisk spiller på en sesong – 20
  • Flest avgjørende mål («game winning goals») på en sesong – 12
  • Flest skudd på mål på en sesong – 303
  • Flest poeng i grunnspillet av en høyre ving – 1 079
  • Flest poeng i grunnspillet av en europeisk spiller – 1 079
  • Flest mål i grunnspillet av en høyre ving – 439
  • Flest mål i grunnspillet av en europeisk spiller – 439
  • Flest assists i grunnspillet av en høyre ving – 640
  • Flest assists i grunnspillet av en europeisk spiller – 640
  • Flest avgjørende mål («game winning goals») – 78
  • Flest power play-mål i grunnspillet av en høyre ving – 110
  • Flest power play-mål i grunnspillet av en europeisk spiller – 110
  • Flest undertallsmål i grunnspillet av en europeisk spiller – 9
  • Flest overtidsmål - 9
  • Flest utliknende mål («game-tying goals») – 10
  • Flest skudd på mål i grunnspillet av en høyre ving – 2 911
  • Flest skudd på mål i grunnspillet av en europeisk spiller – 2 911
  • Flest poeng i sluttpillet av en høyre ving – 147
  • Flest poeng i sluttspillet av en europeisk spiller – 147
  • Flest mål i sluttspillet av en høyre ving – 65
  • Flest mål i sluttspillet av en europeisk spiller – 65
  • Flest undertallsmål i sluttspillet av en høyre ving – 2 (sammen med Eddie Olczyk)
  • Flest undertallsmål i sluttspillet av en europeisk spiller – 2
  • Flest avgjørende mål («game winning goals») i sluttspillet – 14
  • Flest overtidsmål i sluttspillet – 4
  • Flest skudd på mål i sluttspillet – 461
  • Flest power play-mål i sluttspillet av en høyre ving – 19
  • Flest power play-mål i sluttspillet av en europeisk spiller – 19

New York Rangers[rediger | rediger kilde]

  • Flest mål i grunnspillet på en sesong – 54 (2005/06-sesongen)
  • Flest assists i grunnspillet av en høyre ving på en sesong – 69 (2005/06-sesongen)
  • Flest poeng i grunnspillet på en sesong – 123 (2005/06-sesongen)
  • Flest power play-mål i grunnspillet på en sesong – 24 (2005/06-sesongen)
  • Flest skudd på mål i grunnspillet på en sesong – 368
  • Flest avgjørende mål («game winning goals») på en sesong - 9 (2005/06-sesongen; sammen med Mark Messier i 1996/97-sesongen og Don Murdoch i 1980/81-sesongen)

Karrierestatistikk[rediger | rediger kilde]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

    Vanlig sesong   Sluttspill
Sesong Klubb Liga KS M A Poeng STR KS M A Poeng STR
1984–85 Kladno Jr. 1. liga (jr.) 34 24 17 41
1985–86 Kladno Jr. 1. liga (jr.) 36 41 29 70
1986–87 Kladno Jr. 1. liga (jr.) 30 35 35 70
1987–88 Kladno Jr. 1. liga (jr.) 35 57 27 84
1988–89 HC Kladno 1. liga 29 3 3 6 4 10 5 7 12 0
1989–90 HC Kladno 1. liga 42 22 28 50 9 8 2 10
1990–91 Pittsburgh Penguins NHL 80 27 30 57 42 24 3 10 13 6
1991–92 Pittsburgh Penguins NHL 70 32 37 69 34 21 11 13 24 6
1992–93 Pittsburgh Penguins NHL 81 34 60 94 61 12 5 4 9 23
1993–94 Pittsburgh Penguins NHL 80 32 67 99 61 6 2 4 6 16
1994–95 HC Kladno Lockout Extraliga (Tsjekkia) 11 8 14 22 10
1994–95 HC Bolzano Lockout Alpenliga 5 8 8 16 4
1994–95 HC Bolzano Lockout Serie A 1 0 0 0 0
1994–95 Schalker Haie Lockout 2. Bundesliga 1 1 10 11 0
1994–95 Pittsburgh Penguins NHL 48 32 38 70 37 12 10 5 15 6
1995–96 Pittsburgh Penguins NHL 82 62 87 149 96 18 11 12 23 18
1996–97 Pittsburgh Penguins NHL 63 47 48 95 40 5 4 4 8 4
1997–98 Pittsburgh Penguins NHL 77 35 67 102 64 6 4 5 9 2
1998–99 Pittsburgh Penguins NHL 81 44 83 127 66 9 5 7 12 16
1999–00 Pittsburgh Penguins NHL 63 42 54 96 50 11 8 8 16 6
2000–01 Pittsburgh Penguins NHL 81 52 69 121 42 16 2 10 12 18
2001–02 Washington Capitals NHL 69 31 48 79 30
2002–03 Washington Capitals NHL 75 36 41 77 38 6 2 5 7 2
2003–04 Washington Capitals NHL 46 16 29 45 26
2003–04 New York Rangers NHL 31 15 14 29 12
2004–05 HC Kladno Lockout Extraliga (Tsjekkia) 17 11 17 28 16
2004–05 Avangard Omsk Lockout RSL 32 16 22 38 63 11 4 10 14 22
2005–06 New York Rangers NHL 82 54 69 123 72 3 0 1 1 2
2006–07 New York Rangers NHL 82 30 66 96 78 10 5 6 11 12
2007–08 New York Rangers NHL 82 25 46 71 58 10 5 10 15 12
2008–09 Avangard Omsk KHL 55 25 28 53 62 9 4 5 9 4
2009–10 Avangard Omsk KHL 51 22 20 42 50 3 1 1 2 0
2010–11 Avangard Omsk KHL 49 19 31 50 48 14 2 7 9 8
2011–12 Philadelphia Flyers NHL 73 19 35 54 30 11 1 7 8 2
2012–13 HC Rytíři Kladno Lockout Extraliga (Tsjekkia) 34 24 33 57 28
2012–13 Dallas Stars NHL 34 14 12 26 20
2012–13 Boston Bruins NHL 11 2 7 9 2 22 0 10 10 8
2013–14 New Jersey Devils NHL 82 24 43 67 46
2014–15 New Jersey Devils NHL
I alt i 1. liga/Extraliga00000000000000 133 68 95 163 50 19 13 9 22 0
I alt i RSL/KHL00000000000000 187 82 102 184 223 37 11 30 41 34
I alt i NHL00000000000000 1 473 705 1 050 1 755 1005 202 78 121 199 159



NHL All-Star-kamper[rediger | rediger kilde]

År Sted KS M A Poeng
1992 Philadelphia 0 1 1
1993 Montreal 1 1 2
1996 Boston 1 0 1
1998 Vancouver 1 0 1
1999 Tampa 0 1 1
2000 Torono 1 1 2
2002 Los Angeles 0 0 0
2003 Sunrise 0 3 3
2004 St. Paul 0 1 1
I alt 9 4 8 12



Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

År Landslag Turnering Plassering   KS M A P STR
1989 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia U18 U18-EM Andreplass 5 8 4 12 2
1990 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia U20 U20-VM Tredjeplass 7 5 13 18 6
1990 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia Ishockey-VM Tredjeplass 10 3 2 5 2
1991 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia Canada Cup 6. plass 5 2 5 7 2
1994 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM 7. plass 3 0 2 2 2
1996 Tsjekkia Tsjekkia World Cup of Hockey 8. plass 3 1 0 1 2
1998 Tsjekkia Tsjekkia Vinter-OL Førsteplass 6 1 4 5 2
2002 Tsjekkia Tsjekkia Vinter-OL 7. plass 4 2 3 5 4
2002 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM 5. plass 7 4 4 8 2
2004 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM 5. plass 7 5 4 9 6
2004 Tsjekkia Tsjekkia World Cup of Hockey Semifinalist 5 1 1 2 2
2005 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM Førsteplass 8 2 7 9 2
2006 Tsjekkia Tsjekkia Vinter-OL Tredjeplass 8 2 5 7 6
2009 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM 6. plass 7 3 6 9 0
2010 Tsjekkia Tsjekkia Vinter-OL 7. plass 5 2 1 3 6
2010 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM Førsteplass 9 3 4 7 12
2011 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM Tredjeplass 9 5 4 9 4
2014 Tsjekkia Tsjekkia Vinter-OL 6. plass 5 2 1 3 2
2014 Tsjekkia Tsjekkia Ishockey-VM 4. plass 10 4 4 8 14
I alt for U18-landslaget 5 8 4 12 2
I alt for U20-landslaget 7 5 13 18 6
I alt for A-landslaget 111 41 53 93 68

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Jaromír Jágr – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Europe’s most productive hockey player» (engelsk). Czech.cz. 19. august 2007. Besøkt 14. juli 2009. 
  2. ^ a b c d e «The Kid From Kladno - Sports Illustrated om Jaromír Jágr» (engelsk). Sports Illustrated. 12. oktober 1992. Besøkt 30. mai 2010. 
  3. ^ a b «Athlete profile: Jaromir Jagr» (engelsk). cnn.com. 3. februar 1998. Besøkt 15. juli 2009. 
  4. ^ «Jagr addresses vintage performance» (engelsk). NHL.com. 19. februar 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  5. ^ «Capitals get Carter in return» (engelsk). espn.com. 26. januar 2004. Besøkt 15. juli 2009. 
  6. ^ «Jaromir Jagr returns to the NHL, signs one-year deal with new-look Flyers» (engelsk). Stars Tribune. 1. juli 2011. Besøkt 5. april 2013. 
  7. ^ «Toronto Maple Leafs at Philadelphia Flyers Game Recap - 10/24/2011» (engelsk). NHL.com. 24. oktober 2011. Besøkt 5. april 2013. 
  8. ^ «Carolina Hurricanes at Philadelphia Flyers Game Recap - 10/29/2011» (engelsk). NHL.com. 29. oktober 2011. Besøkt 5. april 2013. 
  9. ^ «The Jagr Hockey School» (engelsk). Sports Illustrated. 24. oktober 2011. Besøkt 5. april 2013. 
  10. ^ «Flyers stay up late for ‘Jagr Hockey School’» (engelsk). NHL.com. 18. oktober 2011. Besøkt 5. april 2013. 
  11. ^ «Old meshes with young as Jagr and Giroux find chemistry» (engelsk). philly.com. 31. oktober 2011. Besøkt 5. april 2013. 
  12. ^ «Jaromir Jagr returns to the NHL, signs one-year deal with new-look Flyers» (engelsk). csnphilly.com. 9. januar 2013. Besøkt 5. april 2013. 
  13. ^ «Jaromir Jagr Signs 1-Year, $4.5 Million Deal With Dallas Stars» (engelsk). NHL.com. 3. juli 2012. Besøkt 22. januar 2013. 
  14. ^ «Habs were Jagr's first choice» (engelsk). SLAM! Sports. 5. juli 2012. Besøkt 22. januar 2013. 
  15. ^ «Locked Out, Jagr Returns to His Team Overseas» (engelsk). The New York Times. 20. september 2012. Besøkt 22. januar 2013. 
  16. ^ «Jagr's impact in Czech Republic exploded in 1992-93» (engelsk). NHL.com. 22. januar 2013. Besøkt 22. januar 2013. 
  17. ^ «Jagr scores 2 goals, has hand in all 4 in Dallas debut as Stars beat Coyotes 4-3 in opener» (engelsk). NHL.com. 19. januar 2013. Besøkt 22. januar 2013. 
  18. ^ «Jagr Reaches Assists Milestone; Stars End Wild's Win» (engelsk). TSN. 30. mars 2013. Besøkt 5. april 2013. 
  19. ^ «Stars Trade Jagr To Bruins For Two Prospects, Draft Pick» (engelsk). TSN. 2. april 2013. Besøkt 5. april 2013. 
  20. ^ «Tradet til Boston» (norsk). Hockeynytt. 2. april 2013. Besøkt 5. april 2013. 
  21. ^ «Jagr scores only goal in Bruins' shutout of Devils» (engelsk). NHL. 4. april 2013. Besøkt 5. april 2013. 
  22. ^ «Moving in the Right Direction – Jagr Nears Milestone with GWG» (engelsk). Boston Bruins. 21. april 2013. Besøkt 19. juni 2013. 
  23. ^ «With Stanley Cup in sight, Jagr all in» (engelsk). CSNNE.com. 6. juni 2013. Besøkt 19. juni 2013. 
  24. ^ «Jagr finally returns to the Finals» (engelsk). ESPN - Elias Says. 13. juni 2013. 
  25. ^ ««Nye Jagr» jakter ny triumf» (norsk). Hockeynytt. 11. juni 2013. Besøkt 19. juni 2013. 
  26. ^ «Jaromir Jagr won't be back with Bruins» (engelsk). CBS Sports. 26. juni 2013. 
  27. ^ «Jaromir Jagr signs $2 million deal» (engelsk). ESPN. 23. juli 2013. 
  28. ^ «Hvorfor droppet Kovalchuk NHL?» (norsk). Hockeynytt. 24. juli 2013. 
  29. ^ «Short-handed Devils sign right wing Jaromir Jagr» (engelsk). Yahoo! Sports. 23. juli 2013. 
  30. ^ «NHL Capsules» (engelsk). NHL.com. 8. oktober 2013. Besøkt 20. desember 2013. 
  31. ^ «Ageless Jagr reaches two more career milestones» (engelsk). The Globe And Mail. 21. november 2013. Besøkt 20. desember 2013. 
  32. ^ «Video: Jagr surpasses former teammate Mario Lemieux with goal No. 691 (Updated)» (engelsk). NBC Sports. 18. desember 2013. Besøkt 20. desember 2013. 
  33. ^ «Devils' Jagr eighth on goals list, record game-winner» (engelsk). NHL.com. 18. desember 2013. Besøkt 20. desember 2013. 
  34. ^ «Ny klubb klar för Jágr» (svensk). HockeySverige.se. 22. juli 2013. 
  35. ^ «Jaromir Jagr Passes Steve Yzerman For Eighth Place on NHL’s All-Time Goals Scored List (Video)» (engelsk). NESN.com. 18. desember 2013. Besøkt 20. desember 2013. 
  36. ^ «Jagr ties Messier for seventh place on NHL goals list» (engelsk). NHL.com. 21. desember 2013. Besøkt 20. desember 2013. 
  37. ^ «Jaromir Jagr scores 695th career goal, passes Messier» (engelsk). CBC Sports. 14. januar 2014. Besøkt 1. mai 2014. 
  38. ^ «Devils forward Jagr scores 700th goal» (engelsk). NHL.com. 1. mars 2014. Besøkt 1. mai 2014. 
  39. ^ «Devils' Jagr passes Howe on all-time assists list» (engelsk). NHL.com. 13. april 2014. Besøkt 1. mai 2014. 
  40. ^ «Jaromir Jagr re-signs with New Jersey Devils» (engelsk). NHL.com. 30. april 2014. Besøkt 1. mai 2014. 
  41. ^ «Jagr tilbake med storspill» (norsk). NRK. 18. februar 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  42. ^ «Er dette tidenes takling?» (norsk). NRK. 22. februar 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  43. ^ «Jagr criticizes young Czech players» (engelsk). Yahoo! News. 10. mai 2010. Arkivert fra originalen 19. mai 2010. Besøkt 23. juni 2010. 
  44. ^ «Keeperkjempen sikret Tsjekkia VM-gull» (norsk). VG. 23. mai 2010. Besøkt 23. juni 2010. 
  45. ^ «Jágr pojede na MS! Hrát bude už na turnaji ve Švédsku» (tsjekkisk). iSport.cz. 29. april 2014. Besøkt 1. mai 2014. 
  46. ^ «Biografi av Inna Puhajková - Osobnosti.cz» (tsjekkisk). Besøkt 27. juni 2010. 
  47. ^ «Jaromír Jágr je opět volný, s Puhajkovou se rozešel v dobrém» (tsjekkisk). iDNES.cz. Besøkt 22. januar 2013. 
  48. ^ «Jsem pravoslavný křesťan, přiznal Jágr» (tsjekkisk). ODS' hjemmeside. Besøkt 22. januar 2013. 
  49. ^ «Jaromír Jágr v závěru volební kampaně podpoří ODS» (tsjekkisk). České noviny. 26. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  50. ^ a b «Jaromír Jágr podpořil ODS. Nechci abychom dopadli jako Řecko!» (tsjekkisk). ODS' hjemmeside. 26. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  51. ^ «Jágr bere ocenění od prezidenta jako obrovskou čest a poctu» (tsjekkisk). ČT24.cz. 29. oktober 2010. Besøkt 2. november 2010. 
  52. ^ «Klaus decorates 22 personalities on state anniversary» (engelsk). Česke Noviny. 28. oktober 2010. Besøkt 2. november 2010. 
  53. ^ The Top 100 NHL Players of All-Time, Hockey News, Steve Dryden (1998). McClelland & Stewart, ISBN 0771041756