Isabella av Angoulême

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Isabellas gravskulptur ved Fontevraud.

Isabella av Angoulême (Fransk Isabelle d'Angoulême; 1188[1]31. mai 1246) var grevinne av Angoulême og dronning av England.

Dronning av England[rediger | rediger kilde]

Isabella var den eneste datteren og arvingen av Aymer Taillefer, greve av Angoulême, med hans hustru Alix de Courtenay. Hennes besteforeldre på morsiden var greve Vilhelm IV av Angoulême og Marguerite de Turenne. Hennes besteforeldre på morsiden var Pierre de Courtenay og Elizabeth de Courtenay. På morsiden slektet hun tilbake til kong Ludvig VI av Frankrike. Hun ble grevinne av Angoulême i hennes egen rett i 1202 og på den tiden var hun allerede dronning av England. Hennes ekteskap til kong Johan av England ble inngått den 24. august 1200 i Bordeaux, ett år etter at han hadde fått annullert sitt ekteskap med Isabella av Gloucester.

Isabella av Angoulême var opprinnelig trolovet til grev Hugo IX le Brun («den mørkhudete»)[2], sønn av den daværende greve av La Marche. Som et resultat av Johans overmot og arroganse over ta Isabella som sin andre hustru, henvendte Hugo IX le Brun seg til sin overherre kong Filip II August av Frankrike, som innkalte Johan til det franske hoff for at han skulle svare for sine franske besittelser, og da Johan ikke gjorde det, hvilket var politisk umulig, konfiskerte den franske kongen i navnet alle hans franske land og titler, noe som betydde krig mellom England og Frankrike.

På den tiden da Isabella ble gift med Johan var hun tolv år gammel og han 34 år gammel. Hun var til tross for sine unge alder kjent for sin enestående skjønnhet, og har tidvis blitt kalt for «middelalderens Helena» av historikerne, med referanse til Helena av Troja. Hennes ekteskap med Johan var neppe vellykket, delvis på grunn av den store aldersforskjellen og delvis for at hun hadde en lidenskapelig og oppfarende karakter som tilsvarte hans.

Andre ekteskap[rediger | rediger kilde]

Da Johan døde i 1216 som en av de svakeste engelske konger noensinne var Isabella fortsatt i tyveårene. Hun dro tilbake til Frankrike og i 1220 giftet hun seg med Hugo X av Lusignan, greve av La Marche, og sønn av den Hugo som hun kanskje opprinnelig var trolovet med. Det er dog noe uklart om det var Hugo X eller hans far Hugo IX som Isabella opprinnelig hadde inngått ekteskapsplaner med før kong Johan bare tok henne. Med Hugo X fødte Isabella ytterligere ni barn – hun fødte 14 barn alt i alt – og den eldste sønnen var Hugo XI av Lusignan som etterfulgte sin far som greve av La Marche og greve av Angoulême i 1249.

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Isabella ble anklaget for å ha konspirert mot kong Ludvig IX av Frankrike i 1244. Hun flyktet til Fontevraud-klosteret hvor hun døde to år senere, den 31. mai 1246, og hun ble gravlagt der. På hennes egen insistering ble hun gravlagt i kirkegården som en bot og anger for hennes mange misgjerninger. Da hennes sønn kong Henrik III av England senere besøkte Fontevrault ble han sjokkert over å finne henne gravlagt utenfor klosteret og beordret henne øyeblikkelig flyttet innenfor hvor andre adelige var gravlagt, blant annet hans egne slektninger. Hun ble deretter plassert ved siden av Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine. Senere dro mange av hennes franske barn, som hadde få framtidsutsikter i Frankrike, til England og til deres halvbrors hoff.

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Kong Henrik III av England (1. oktober 1207 – 16. november 1272) Gift med Eleanora av Provence
  2. Richard, jarl av Cornwall og «konge av romerne» (5. januar 1209 – 2. april 1272). Gift først med Isabel Marshal, andre gang med Sanchia av Provence, og for tredje gang med Beatrice av Falkenburg.
  3. Joan (22. juli 1210 – 1238), ektefelle av kong Alexander II av Skottland
  4. Isabella (1214–1241), ektefelle av Emperor Frederick II
  5. Eleanor (1215–1275), som giftet seg først medy William Marshal, 2. jarl av Pembroke, og andre gang med Simon de Montfort, 6. jarl avLeicester.
  1. Hugo XI av Lusignan (1221–1250), greve av La Marche og greve av Angoulême. Gift med Yolande de Dreux, grevinne av Penthièvre og av Porhoet
  2. Aymer de Valence (1222–1260), biskop av Winchester
  3. Agnès de Lusignan (1223–1269), gift med William II de Chauvigny
  4. Alice le Brun de Lusignan (1224 – 9. februar 1256), gift med John de Warenne, 7. jarl av Surrey og hadde barn
  5. Guy de Lusignan (ca. 1225 – 1264), drept i slaget ved Lewes. (Tufton Beamish hevder at han unnslapp til Frankrike etter slaget og døde der i 1269)
  6. Geoffrey de Lusignan (ca. 1226 – 1274), gift i 1259 med Jeanne, vicomtesse av Châtellerault og hadde barn
  7. William de Valence, 1. jarl av Pembroke (ca. 1228 – 1296) Gift med Joan de Munchensi. Hadde barn
  8. Marguerite de Lusignan (ca. 1229 – 1288), gift i 1243 med Raymond VII av Toulouse, gift på nytt en gang rundt 1246 med Aimery IX de Thouars, vicomte av Thouars
  9. Isabelle de Lusignan (1234 – 14. januar 1299), gift med Geoffrey de Rancon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Complete Peerage
  2. ^ Hugues X of Lusignan

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bard, Rachel: Isabella: Queen Without a Conscience (historisk roman)
  • Castaigne, Jean Francois: Isabelle d'Angoulême, Comtesse-Reine, Angoulême, 1836.
  • Fougère, Sophie: Isabelle d'Angoulême, Reine d'Angleterre, Edit-France, Payré, 1998.
  • Richardson, H. G.: «The Marriage and Coronation of Isabelle of Angoulême», i The English Historical Review, September 1946.
  • Snellgrove, Harold S.: «The Lusignans in England, 1247-1258», i University of New Mexico Publications in History, #2, 1950.


Forgjenger:
  Berengaria av Navarra 
Dronning av England
Etterfølger:
 Eleanora av Provence 
Forgjenger:
 Ledig, sist holdt av
Eleanora av Aquitaine 
Enkedronning av England
Etterfølger:
 Eleanora av Provence