Johanna av England, dronning av Sicilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johanna av England, dronning av Sicilia
Rikard I og hans søster Johanna hilser Frankrikes konge Filip Augustus.
Fødtoktober 1165[1]Rediger på Wikidata
Château d'Angers
Død24. sep. 1199Rediger på Wikidata
Rouen
BeskjeftigelseDronning Rediger på Wikidata
EktefelleVilhelm II av Sicilia (1177–)[2]
Raymond VI av Toulouse (1196–)[2]
FarHenrik II av England
MorEleonore av Aquitaine
Søsken
BarnRaymond VII, Count of Toulouse
Bohemond, Duke of Apulia
GravlagtFontevraud-klosteret
Våpenskjold
Johanna av England, dronning av Sicilias våpenskjold

Johanna av England, Joan of England eller Jeanne d'Angleterre (født oktober 1165, død 4. september 1199) var det syvende barnet til kong Henrik II av England og hans dronning Eleonore av Aquitaine.

Johanna var en yngre halvsøster på morsiden til Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Hun var en yngre søster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; og hun var en eldre søster av Johan av England.

Dronning av Sicilia[rediger | rediger kilde]

Johanna ble født i slottet Château d'Angers i Anjou, og hun tilbrakte sin barndom ved hennes mor hoff i Winchester og Poitiers. I 1176 sendte Vilhelm II av Sicilia sine ambassadører til det engelske hoff for å be om Johanna hånd i ekteskap. Trolovelsen ble bekreftet den 20. mai og den 27. august seilte Johanna til Sicilia. Hun ble eskortert av John av Oxford, biskop av Norwich, og hennes onkel Hamelin de Warenne, 5. jarl av Surrey. I Saint Gilles ble hennes følge møtt av representantene for kongedømmet Sicilia: Alfano, erkebiskop av Capua, og Richard Palmer, biskop av Siracusa.

Etter en risikabel reise kom Johanna trygt fram og den 13. februar 1177 ble hun gift med Vilhelm II av Sicilia og ble kronet til dronning av Sicilia i Palermokatedralen. De fikk en sønn, Bohemond, som ble født i 1181 og som døde i spedbarnsalderen. Etter at hennes ektemann døde i 1189 ble hun holdt fengslet av den nye kongen, Tancred I av Sicilia, fetter av hennes avdøde ektemann.

Det tredje korstog[rediger | rediger kilde]

Hennes bror Rikard I av England, også kjent som Rikard Løvehjerte kom til Italia i 1190 på veg til Det hellige land i korstog. Da han fikk høre om at søsteren var inn sperret krevde han henne løslatt og samtidig at hele hennes medgift ble tilbakebetalt. Da Tancred avslo den engelske kongens krav gikk Rikard til angrep på et kloster og festningen La Bagnara. Han besluttet deretter å tilbringe vinteren i Italia og angrep og erobret byen Messina. Deretter gikk Tancred med på hans krav og sendte Johannas medgift. I mars 1191 kom hennes mor Eleonore av Aquitaine til Messina med Rikards brud, Berengaria av Navarra.

Eleonore dro tilbake til England og etterlot Berengaria til Johannas omsorg. Rikard besluttet å utsette sitt bryllup, plasserte sin søster og brud på ett av sine skip og satte seil. To dager senere ble flåten rammet av en mektig storm som ødela flere av skipene og sendte skipet til Johanna og Berengaria ut av kurs. Rikard kom trygt i land på Kreta mens de to kvinne led skipbrudd på Kypros. Den selvutnevnte enevoldshersker på Kypros, Isaak Komnenos, var i gang med å ta det engelske følget til fange da Rikards flåte dukket opp. Prinsessene ble berget, men Kyrpos hersker erobret Rikards skattekiste. Rikards forsøkte først å forhandle, men Isaak krevde utelukkende at den engelske kongen forlot øya. Rikard gikk da til angrep og i løpet av de neste ukene erobret han Kypros. Han forfulgte og tok Isaak til fange, kastet ham i et fangehull, og sendte deretter Johanna og Berengaria til Akko i dagens nordlige Israel.

Johanna var Rikards favorittsøster, men det forhindret ham ikke å benytte henne som en forhandlingskort i politiske planer. Faktisk foreslo han til og med å gifte henne til Saladins bror Al-Adil og gjøre dem til medherskere av Jerusalem. Denne planen ble det ikke noe av da Johanna nektet plent å gifte seg med en muslim, og Al-Adil nektet å gifte seg med en kristen. Kong Filip II August av Frankrike uttrykte også en viss interesse i å gifte seg med henne, men også denne planen feilet (muligens på grunn av blodslektskap ettersom Filips far Ludvig VII hadde tidligere vært gift med Johannas mor.

Grevinne av Toulouse[rediger | rediger kilde]

Johanna ble gift på nytt i oktober 1196 i Rouen, nå til Raymond VI av Toulouse, og hun fikk Quercy og Agenais som medgift. Hun fødte ektemannens etterfølger Raymond VII av Toulouse, og en datter i 1198 som ikke levde lenge. Hennes nye ektemake behandlet henne dårlig og Johanna var i konstant angst for ham og hans riddere.

I 1199 mens hun var gravid med hans tredje barn ble etterlatt alene samtidig som det ble opp til henne å slå ned et opprør hvor lordene ved Saint-Félix-de-Caraman var de fremst oppviglerne. Hun beleiret deres festning ved les Cassès, men ble truet av forræderi. For å slippe unna denne trusselen reiste hun nordover for å finne beskyttelse hos sin bror Rikard Løvehjerte, men da hun kom fram til Château de Chalus-Chabrol var han allerede død av et skudd fra en armbrøst.[3] Hun flyktet deretter til sin mors hoff i Rouen hvor hun ble tatt imot og gitt beskyttelse.

Johanna ønsket å bli tatt inn til Fontevraud-klosteret, et uvanlig ønske for en gift, gravid kvinne, men hennes ønske ble innvilget. Hun døde barseldøden og ble tilslørt som nonne på sin dødsleie. Hennes nyfødte sønn levde akkurat lenge nok til å bli døpt – han fikk navnet Rikard. Johanna ble 33 år gammel og gravlagt i klosteret, og femti år senere ble hennes sønn Raymond VII gravlagt ved siden av henne.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Den romantiske forfatteren Molly Costain Haycraft som har spesialisert seg på Huset Plantagenet skrev en fiktiv fortelling om Johannas liv som begynner med hennes først ektemanns død i boken My Lord Brother the Lionheart (1974).

I den britiske TV-serien Doctor Who er Johanna spilt av Jean Marsh i episoden The Crusade (1965). Episoden inneholder blant annet en beskrivelse av Rikard som forsøker å gifte Johanna til Saladin selv (ikke hans bror).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage person ID p10203.htm#i102021, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guillaume de Puylaurens (Duvernoy 1976, ss. 44-47)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Duvernoy, Jean, red. (1976), skrevet i Paris, Guillaume de Puylaurens: Chronique 1145-1275: Chronica magistri Guillelmi de Podio Laurentii, CNRS, ISBN 2910352064
  • Payne, Robert: The Dream and the Tomb, 1984
  • Owen, D.D.R.: Eleanor of Aquitaine: Queen and Legend, 1996
  • Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002