Invictus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Ernest Henley, tegning i Vanity Fair 1892

«Invictus» er et kort dikt av den engelske viktorianske dikteren William Ernest Henley (18491903).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da Henley var 12 år gammel ble han offer for tuberkuløs infeksjon på beinet. Noen få år senere hadde sykdommen spredt seg til hans fot, og legene opplyste at den eneste måten å redde livet hans var amputere foten rett nedenfor kneet. Det ble amputert da han var 17 år gammel.[1] Britisk stoismen inspirerte ham til å skrive dette diktet.[2] Til tross for hans funksjonshemming overlevde han med den ene foten intakt og førte et aktivt liv til han døde 53 år gammel.

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Diktet ble skrevet i 1875 og utgitt i boken Book of Verses hvor det var nummer fire i en seksjon dikt kalt Life and Death (Echoes).[3] I begynnelsen hadde det ingen tittel.[3] De første utgivelsene hadde kun dedikasjonen «Til R. T. H. B.» — en referanse til Robert Thomas Hamilton Bruce (1846–1899), en suksessfull skotsk melhandler og baker som også var en litterær beskytter.[4] Tittelen «Invictus» (latin for «uerobret» eller «uovervinnelig»)[5] som ble gitt i The Oxford Book of English Verse av redaktør Arthur Quiller-Couch.[6]

Tekst[rediger | rediger kilde]

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

Om diktet[rediger | rediger kilde]

William Ernest Henley er kjent hovedsakelig for dette eneste diktet, til tross for en stor samling av andre dikt. Den latinske tittelen «Invictus», som betyr «uerobret» eller «uovervinnelig», representerer Henleys kamp med tuberkulose som han fikk da han var svært ung. Diktet har fått stor innflytelse i årenes løp og fungert som en mektig beskjed til mange mennesker. Diktet illustrerer den sanne mening av mot, slik Henley forsto det, selv i møtet med døden, og skaper et bilde av å fastholde ens egen verdighet til tross for de hindringer som livet gir. Invictus var frukten av en betydelig personlig opplevelse av dikterens sykehusopphold hvor hans ene fot ble amputert.[7]

Umiddelbart etter tapet av den ene foten fikk han beskjed om det var nødvendig å også operere på den andre foten. Henley besluttet da å søke hjelp hos en annen lege ved navn Joseph Lister. Under Listers behandling ble han i stand til å beholde den gjenværende foten etter omfattende kirurgi.[8] Under rekonvalesens på sykehuset ble han beveget til å skrive Invictus. Denne sykehusperioden, koblet til hans virkelighet med en barndom i fattigdom, var de fremste grunnene for diktets eksistens.[9]

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

Første vers representerer en bønn som skjer i mørket av diktets forteller. I denne bønnen takker han «whatever gods may be» for hans uovervinnelige sjel som er lenket til det mulige mørke av desperasjon. Fortelleren ber imidlertid ikke for styrke, men takker for den styrke som han allerede har. På den annen side synes han noe avvisende til de som han ber til og framviser således en agnostisk holdning.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Den agnostiske holdningen fortsetter i andre vers ettersom det ikke nevner noe om Guds vilje for ham eller hans skjebne. Isteden benytter han «In the fell clutch of circumstance» for å bety at han har blitt ondskapsfullt fanget som i klørne på livets rovdyr på dets mest uberegnelige øyeblikk. «Bludgeoning» har betydningen å bli slått eller tvunget ned, og Henley benytter dette for å fremmet et meget mektig beskjed om indre stryke. Denne bestemte styrken som blir presentert omfatter evnen til å erobre eller overkomme livets vanskeligheter selv når man ligger nede.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

I det tredje verset introduserer fortelleren sine følelser for etterlivet, og at han tror at det ikke eksisterer. Faktisk forklarer han i denne delen at døden er kun en flukt fra dette livet, og en avslutning på all lidelse. Han er opptatt av hva som skjer etter døden, og forsikrer at han er ikke bekymret for slutten.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

Det siste verset er en betydelig bidragsyter til diktets berømmelse, gitt at de siste få linjene inneholder dets største mening og hovedbeskjed. Ved å nevne «It matters not how strait the gate» gir fortelleren en referanse til John Bunyans The Strait Gate or Great Difficulty of going to Heaven ved å akseptere at uansett hvilken dom eller dommedag som døden måtte bringe. Han er faktisk sin egen gud, veileder og dommer. Han er kapteinen av sin egen sjels reise.[7]

Diktet representerer øyeblikk av smerter i Henleys liv og de besværligheter som skapte mange hindringer og lidelser for ham. Selv om han møtte mange utfordringer innser han at han selv er den eneste som kontrollerer hans skjebne. Ved å skrive dette diktet fremmet han en beskjed om tapperhet og utholdenhet som han benyttet som retningsbærende for sitt eget liv. «Invictus» handler om bestemthet, mot og vilje til å overleve under de hardeste pinsler.

Henley var ateist, noe som er representert på flere vis i diktet, som i linjen «I am the master of my fate; I am the captain of my soul» som antyder at han er, om ikke en gud i egen rett, så hvert fall en herre av egen skjebne uten innblanding av en skaper. Diktet er en bekreftelse på hans egen ideologi ved å takke hvilke guder som måtte finnes, «whatever gods», noe som henviser til at gudenes eksistens er usikker for fortelleren. Den siste delen framhever således ateistens oppfatningen om at mennesket må ta egne avgjørelser, og inntil han beslutter å gi opp, forblir han uerobret eller uovervinnelig.[10]

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

I filmen Casablanca fra 1942 siterer kaptein Renault, en korrupt myndighetsperson spilt av Claude Rains, de to siste linjene av diktet mens han snakker med Rick Blaine, spilt av Humphrey Bogart, som en referanse til hans makt i marokkanske Casablanca. Ironien i denne referansen er at temaet i diktet er å mestre seg selv mens Renaults makt i Casablanca er kun gitt til ham.

I filmen Kings Row fra 1945 siterer Parris Mitchell, en psykiater spilt av Robert Cummings, de to første versene av «Invictus» til sin venn Drake McHugh, spilt av Ronald Reagan, før han avslører til Drake at hans føtter ble unødvendig amputert av en ond lege.

Det fjerde verset ble sitert av Lachesis til Zane i Piers Anthonys roman On a Pale Horse (1983).

Mens Nelson Mandela satt fengslet på Robben Island siterte han diktet til andre fanger og var selv oppløftet av diktets budskap om å mestre sin egen skjebne.[11][12] Nelson Mandela var så inspirert av diktet at han skrev det på et stykke papir og oppbevarte det i sin fengselscelle som han var innesperret i for 27 år. Filmen Invictus – de uovervinnelige (2009) ga ytterligere informasjon om Mandelas tanker om diktet, og diktet ga tittel til filmen foruten å være sitert flere ganger i den.

Den kanadiske sanger og poeten Leonard Cohen siterte diktet som en introduksjon til hans egen sang «The Darkness» i løpet av noen konserter på hans verdensturne i 2010, mens kjent er hans konsert på State Kremlin Palace den 7. oktober 2010.[13][14]

Diktet ble brukt av figuren Jack Donaghy, spilt av Alec Baldwin, for å inspirere Liz Lemon, spilt av Tina Fey, i episoden «Everything Sunny All the Time Always» av TV-serien 30 Rock.

Forfatteren Jeffrey Archer siterte diktet i første bind av A Prison Diary-serien 'Hell' som gjenkalte hans tid i fengselet HMP Belmarsh.

Tekstlinjen «bloody, but unbowed» ble benyttet av avisen Daily Mirror på dagen etter Terrorangrepet i London 7. juli 2005.[15]

Den fengslete burmesiske opposisjonelle lederen og Nobels fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi har uttalt at «Dette diktet inspirerte min far, Aung San, og hans samtidige i løpet av deres uavhengighetskamp slik det synes å ha også inspirert forkjempere av frihet på andre steder ved andre tider.»[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flora, Joseph (1970): William Ernest Henley. Twayne Publishers, Inc. ss. 15.
  2. ^ Spartans and Stoics – Stiff Upper Lip, Icons of England
  3. ^ a b Henley, William Ernest (1888): A book of verses. London: D. Nutt. OCLC 13897970.
  4. ^ Se eksempelvis i Henley, William Ernest (1891): A book of verses (3. utg.). New York: Scribner & Welford. OCLC 1912116.
  5. ^ «English professor Marion Hoctor: The meaning of 'Invictus'». CNN. 11. juni 2001
  6. ^ Quiller-Couch, Arthur Thomas (red.) (1902): The Oxford Book of English Verse, 1250–1900 (1. (6. avtrykk) utg.). Oxford: Clarendon Press. OCLC 3737413. s. 1019
  7. ^ a b «What is the meaning of the poem Invictus?» Answer.com
  8. ^ «Invictus Analysis»
  9. ^ «William Ernest Henley Biography», Poetry Foundation
  10. ^ Jackson, Wayne: Atheistic Religion in the Classroom
  11. ^ Daniels, Eddie (1998): There and back: Robben Island, 1964-1979. Mayibuye Books, s. 244
  12. ^ Boehmer, Elleke (2008): "Nelson Mandela: a very short introduction". Oxford University Press. Sitat: «'Invictus', taken on its own, Mandela clearly found his Victorian ethic of self-mastery»
  13. ^ Leonardcohenforum.com report
  14. ^ YouTube video of Cohen's Moscow recitation
  15. ^ «Bloodied But Unbowed», Daily Mirror
  16. ^ Aung San Suu Kyi in BBC Reith Lecture, (PDF) 28. juni 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Invictus – originaltekst