Åndedrettssystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.
Åndedrettssystemet
Åndedrettssystemet
Åndedrettssystemet / respirasjonssystemet
Åndedrettssystemet
Øvre- og nedre luftveier

Åndedrettssystemet eller respirasjonssystemet består i hovedsak av to deler; respiratoriske membraner og et biologisk transportsystem. Transportsystemet omfatter blodårer og gassbærende strukturer (blod) og bindeleddet mellom det ytre miljøet og cellenes indre miljø, slik at O2 og CO2 kan bevege seg mellom cella og blodet.

Pusteorganer som inngår i åndedrettssystemet er for høyerestående dyrs vedkommende gjerne nesen og nesegangene (noen arter kaller også nesen for snute, nebb, snabel eller blåsehull), munnhulen, svelget, strupehodet, luftrøret, og lungene med bronkietreet. Hos vannlevende arter inngår gjeller, gjelleåpninger, svømmeblære og også selve huden hos noen. Systemets viktigste oppgave er åndedrettet.

Åndedrettssystemet styres og reguleres fra et område i hjernen (egentlig flere mindre områder) som kalles åndedrettssenteret. Den viktigste oppgaven dette biologiske systemet har er den livsviktige utvekslingen av gasser mellom atmosfæren og de flere titalls millioner celler som en levende kropp består av. Stoffskiftet kan ikke foregå uten stadig tilførsel av oksygen og uavbrutt fjerning av karbondioksid (et avfallsproduktet fra åndedrettssystemet). Selve funksjonen som åndedrettssystemet utføres kalles åndedrett eller respirasjon.

Ny luft til luftveiene renses, varmes og fuktes for å oppnå effektivt opptak av oksygenet. Hos primater deles luftveiene inn i de øvre- og nedre luftveier.

I de øvre finner vi nesen med neseganger, munnhulen, svelget og strupehodet. Nesehulen og svelget har forgrening til mellomøret på begge sider gjennom de eustaktiske rør (tubus eustacticum). Disse utjevner trykkforskjeller og justerer dette når det svelges. I noen tilfeller (under dykking, i fly, kjøring i bratte bakker og undersjøiske tunneler og infeksjoner i området) kan trykkforskjellen lettes ved en såkalt valsalvas manøver.

I de nedre deles luftrøret som ender i høyre og venstre hovedbronkier (bronchus principalis), som igjen leder til hver sin lungehalvdel. I hver lungehalvdel forgreines bronkiene 15-20 ganger i noe som kalles bronkietreet. For hver forgrening blir bronkiegrenen tynnere. Første grener kalles bronchus lobaris primerior og bronchus lobaris interior. Luftveiene danner således et asyklisk tre som termineres (via bronkioler) i de tynnveggede lungeblærene (alveoler), der selve gassutvekslingen foregår.

Voksne mennesker utveksler cirka to liter luft per minutt når de er i ro. Topptrente utøvere kan ha en maks kapasitet på opp til 7 liter luft per minutt.

Se også[rediger | rediger kilde]


anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.