Howth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Howth
Binn Éadair
Howth, Dublin
LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapDublin
Befolkning8 369 (2022)
Høyde o.h.171 meter
Posisjonskart
Howth ligger i Irland
Howth
Howth
Howth (Irland)
Kart
Howth
53°23′06″N 6°03′33″V
Howth på Commons
Gammelt kart som viser Howth med høydene.
Flyfoto av Howth
Howth havn
Howths kai og havneområde, og øyene Ireland's Eye (nærmest) og Lambay Island i det fjerne

Howth (avledet fra norrønt: Hǫfuð, «Hode»;[1] irsk: Binn Éadair)[2][3] er en halvøy i Irland, like nord for Dublin, som danner den nordligste del av Dublinbukten. Innerst i bukten er sentrum av den irske hovedstaden med havna og elva Liffey som renner gjennom sentrum. Halvøya er en velstående[4] og stor landsby og ytre forstad til Dublin med en befolkning 8369 innbyggere i 2022.[5] Distriktet som helhet utgjør den største delen som utgjør den nordlige grensen til Dublinbukten, og omfatter den ubebodde øya Ireland's Eye, som er beskyttet av naturvern.[6]

Howth består av et mindre fjell med tre topper. I stor omkrets er det mye sjø østover (Irskesjøen), og helt flatt landskap vestover, og lange, flate sandstrender både nordover og sørvestover. Dette gjør halvøya både til landemerke, utsiktssted og turmulighet. Howth er også et verdslig sogn i det gamle baroniet Coolock.[2]

Howth har vært bosatt siden forhistorisk tid, og er omtalt i irsk mytologi. Howth, en fiskerlandsby og en liten handelshavn fra minst 1300-tallet, har vokst til å bli en travel og velstående forstad til Dublin, med en blanding av boligutvikling, vill åsside og lynghei, golfbaner, klipper og stier langs kysten, et liten steinbrudd og en travel kommersiell fiskehavn. Det eneste nabodistriktet på land er Sutton, som er et tettstedet som ligger på flatt, lavtliggende område innerst på halvøya. Det er mulig at området tidligere var dekket av sjøen og at Howth da var en øy. På Howth finnes også et av de eldste bebodde bygningene i Irland, godset Howth Castle og dets eiendom.[1][7][8][9]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Fyrtårnet på Howth sett fra sør.

Det irske navnet for Howth er Binn Éadair, som betyr «Éadars fjelltopp eller ås».[2] På gammelirsk er navnet registrert i irske krøniker som Etar ved at det ble plyndret av vikingene rundt 819.[1] En av de mulige opprinnelsene til det irske navnet er fra Étar, kona til en av de fem høvdingene i Fir Bolg ble fortalt å ha dødd på Howth.[10]

Navnet Howth antas å være av norrøn opprinnelse, kanskje avledet fra det gammelnorske Hǫfuð, «hode». Norrøne nordboere opprinnelig fra Norge kom til Irland som vikinger, og bosatte seg på den østlige kysten av landet og bygde bosetningen Dyflinn (en av to bosetninger som ble Dublin) som en strategisk base og det første urbane sentrum ved den vestlige delen av Irskesjøen hvorfra de styrte handelen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Eldste historie[rediger | rediger kilde]

Den antikke greske geografen Klaudios Ptolemaios opprettet et kart som viser Irland og muligens også Howth som en øy ved navn Edri Deserta (noen ganger gjengitt som Edros),[11] men Ptolemaios var ikke selv i Irland og måtte forholde seg til rapporter og muntlige omtaler.

Etter at Brian Ború, overkonge, beseiret de norrøne nordboerne i 1014, var det mange av dem som flyktet til Howth for å omgruppere seg og samle en fornyet hærstyrke inntil de senere ble endelig beseiret på midten av 1000-tallet. Howth var fortsatt under kontrollen til lokale irske og norrøne styrker fram til Irland ble invadert av anglo-normannere i 1169.[1]

Uten støtte fra andre irske eller norrøne styrker, ble Howth isolert og falt til normannerne i 1177. En av de seirende normannerne, Armoricus (eller Almeric/Amorey) Tristram, okkuperte mye av landet mellom landsbyen og Sutton etter at han hadde gjort landgang med en stor hær og fullstendig beseiret de hovedsakelig norrøne innbyggerne i en blodig kamp ved broen til Evora.[12]

Tristam bygde sin første borg med utsikt over havnen og den opprinnelige tittelen som baron av Howth ble gitt til Tristam av Henrik II av England i 1181. Howth var en mindre handelshavn fra minst 1300-tallet hvor toll ble samlet inn av tjenestemenn som overvåket fra Dublin, selv om havnen ikke ble fullt bygget før på begynnelsen av 1800-tallet.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1800-tallet ble Howth valgt som havn havnen for postpakkeskipet (posttjeneste). Byggingen startet i 1807.[10] Et av argumentene som ble brukt mot Howth av talsmenn for Dún Laoghaire], var at hestevogner kunne bli angrepet i Suttons ’villmark’ (den gang Sutton var åpent landskap).[13] På grunn av tilmudring trengte imidlertid havnen hyppig drenering for å få plass til postbåten, og tjenesten ble likevel flyttet til Dún Laoghaire i 1809, etter at hele 350 000 pund hadde blitt brukt på Howth.[10] Den engelske kong Georg IV besøkte havnen i august 1821, som i dag huskes av et avtrykk av skoene hans (se bildet til venstre) skåret av en lokal steinhugger på West Pier.[14]

Den irske poeten og forfatteren William Butler Yeats var bosatt i Howth på 1800-tallet. Det er en blå plakett dedikert til Yeats ved Balscadden House på Balscadden Road, som var hans hyttehjem fra 1880 til 1883. Plaketten inneholder verset «I have spread my dreams under your feet/ Tread softly because you tread on my dreams» fra hans dikt «Aedh Wishes for the Cloths of Heaven» (1899).[15][16] Howth var bakteppe for Yeats’ forfatterskap. Den første gangen er essayet «Village Ghosts» fra 1893 som forteller om landsbyens overnaturlige folkeminne, og den andre er i diktet «Beautiful Lofty Things» (1938); «Maud Gonne at Howth station waiting a train».[17][18][19]

1900-tallet til i dag[rediger | rediger kilde]

Den 26. juli 1914 ble 900 rifler og 29 000 runder med ammunisjon landsatt ved Howth av den militante irske forfatteren Erskine Childers for gruppen Irish Volunteers.[20] Mange ble brukt mot britene i påskeopprøret og i den påfølgende den irske uavhengighetskrigen. Blant medlemmene av Howth-grenene til Irish Volunteers og Cumann na mBan («Kvinneligaen») som deltok i dette arrangementet var de kjente forfatterne Padraic Colum og Mary Colum. Medlemmer av både Howth Volunteers og seksjonen i Baldoyle av Irish Citizen Army deltok i påskeopprøret i Dublin by og i Fingal. En sterk lokal gren av Sinn Féin utviklet seg i området, og det var betydelig lokalt engasjement i både den irske uavhengighetskrigen og den irske borgerkrigen.[21]

Havnen ble radikalt gjenoppbygd av Office of Public Works på slutten av 1900-tallet (en dokumentar ble laget om det mye forsinkede prosjektet i 1986), med opprettelsen av særskilte fiske- og fritidsområder, og installasjonen av et moderne anlegg for å produsere is. Et nytt livbåthus ble senere bygget, og Howth er i dag sted med enheter fra både RNLI (livbåttjeneste) og den irske kystvakten.

Howth Cliff Path

I 2019 ble Howth Castle og dets gods, også Ireland's Eye, solgt til Tetrarch Investment group, med en del av stedet nær godsets port ble umiddelbart solgt videre igjen til Glenveagh Properties for næringsutvikling, til Glenveagh Properties.[22]

Rekreasjon[rediger | rediger kilde]

Blomstring ved Howeth Head

Et stort antall turister besøker Howth årlig for å nyte utsikten fra toppen, gå på bryggene og smake lokalt sjømat.

En attraksjon er den seks kilometer lange Cliff Path Loop. Rundturen tar omtrent to timer, er vurdert som lett til moderat vanskelighetsgrad, og begynner og slutter ved Howth jernbanestasjon. Ønsker man en kortere tur kan man starte fra Howth Summit eller kun gå den delen som kalles Howth Cliff Path. Klippe-stien går langs en spektakulære kystlinje med klipper, flotte utsiktspunkter og utsikt til Baily fyret.[23]

Sel er vanlige å se og fugletitting er populært med arter som alke, lomvi, fulmarus, krykkje, skarv, svartstrupe, tornirisk, tornsanger, gulspurv, lerke, oenanthe, svaler, vandrefalk og tårnfalk. Sportsfiske fra Howths steinete strender er også populært med fiskeslag som torsk og skater. Også sykling og seiling er populært.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d A brief history of Howth, Co. Dublin, Earlscliffe.com
  2. ^ a b c «Binn Éadair / Howth», Placenames Database of Ireland
  3. ^ Dublin, Ireland, 1975; Houses of the Oireachtas: The Placenames Order (Irish forms) (No. 1) (Post towns) / An tOrdú Logainmneacha (Foirmeacha Gaeilge) (Uimh. 1) (Postbhailte)
  4. ^ Moloney, Marita (13. desember 2020): «Ireland's most expensive streets revealed in new report», Newstalk
  5. ^ «Howth. Electoral Division in Dublin», City Population
  6. ^ «Ireland's Eye SAC», National Parks & Wildlife Service
  7. ^ «Howth and its Heritage», Howthheritage.com. 27. november 2019
  8. ^ «The king in 'high spirits' who arrived to Ireland stuffed with goose pie and Irish whiskey», Journal.ie. 18. september 2015
  9. ^ «A Topographical Dictionary of Ireland - Howth», Lbrary Ireland, 28. november 2019
  10. ^ a b c Bennett (2005), s. 131.
  11. ^ Boyle, Paddy (1. juli 2017): «Drumanagh — An Exciting Prospect», Archaeology Ireland, 31 (2), s. 12-14
  12. ^ Lewis, Samuel (1837): A Topographical Dictionary of Ireland, bind 2, S. Lewis & Co., London; s. 10
  13. ^ Fewer (2002)
  14. ^ Oram, Hugh (20. juni 2018): «Sea here – An Irishman's Diary on Howth», Irish Times
  15. ^ «Take on Nature: The poet, the rock and the Rocker at Howth Head», Irish News
  16. ^ «Rocky path to the lighthouse», The Irish Times
  17. ^ Yeats, W.B. (2015): Selected Poems. Alma Classics. s. 122.
  18. ^ Yeats, W.B.: «Beautiful Lofty Things», Poetry Ireland
  19. ^ «Fifteen years in the making at Howth», Irish Independent
  20. ^ «Poltergeist Pistol», History Ireland
  21. ^ O'Connor, Philip (2016): Road to Independence: Howth, Sutton and Badoyle Play Their Part. Dublin: Howth Free Press. ISBN 978-0955316333; s. 310.
  22. ^ O'Connor, Fearghal (2. juni 2019): «’My home was my castle’ - 842 year era is over as Howth Castle and Demesne is sold», Irish Independent
  23. ^ «Howth - Cliff Path Loop». Visit dublin (engelsk). Besøkt 25. april 2024. 
  24. ^ Lynott blir gravlagt på St Fintan's Cemetery på Sutton-siden av Howth Head, som også er gravstedet til Charles Haughey, tre ganger Taoiseach av Irland

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bennett, Douglas (2005): The Encyclopaedia of Dublin. Gill & Macmillan. ISBN 978-0-717-13684-1.
  • Joyce, Weston St. John (1921): The Neighbourhood of Dublin: Its Topography, Antiquities and Historical Associations. Dublin: M.H. Gill & Son. (omtale)
  • O’Connor, Philip ((2016): Road to Independence: Howth, Sutton and Baldoyle Play Their Part, Howth Free Press, ISBN 978-0955316333
  • Fewer, Michael (2002): By Swerve of Shore, ISBN 0-7171-3353-2
  • Dublin: Howth, a Guide and Map; Dublin County Council, nd (1980?)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Howth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Howth&oldid=24415497»