Alke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alke
Alke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alca torda
L., 1758
Norsk(e) navn: brednebbet alke,
klubbalke,
langvie,
klonse,
buttnebb m.fl.
Hører til: alker,
alkefugler,
vade-, måse- og alkefugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge): [2]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: marint (nordlige kyst- og havstrøk)
Utbredelse: Nordatlanteren
Underarter:

Alke (Alca torda) er en pelagisk dykkende sjøfugl i gruppen alker (Alcini), en monofyletisk gruppe innen familien alkefugler (Alcidae). Arten hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Alke
Alke og lomvi på fugleøya Runde

Alke er en svart og hvit fugl. Fjærdrakten er svart på oversiden og hvit på undersiden og i brystet. Hodet er svart og nebbet svart med noen karakteristiske tynne hvite og grå striper på tvers. Det renner også en hvit stripe fra hvert av øynene og fram på oversiden av nebbet.

Kroppen er kompakt og lemmene sitter langt bak på kroppen, noe som gjør at fuglene ikke er særlig flinke til å gå. De «bakmonterte» lemmene gjør også at fuglen må bruke stussen til støtte når den står. Dette gir den er oppreist holdning som sammen med utfargingen gjør at fuglen minner om pingvinen.

Fuglene har kraftig nebb og veier typisk 505–890 g.[3]. Hunnen og hannen er svært like, men det skal skille litt på vingespennet. Hannens vinger måler typisk 201–216 mm, mens hunnens måler 201–213 mm.[4]

Fuglene blir kjønnsmodne i femårsalderen. Den årlige overlevelsesraten er cirka 90 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 13 år. Fra Wales er det imidlertid kjent at en alke fortsatt hekket i en alder av 41 år.[5]

Utbredelse og atferd[rediger | rediger kilde]

Alke hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet. I Norge hekker den langs store deler av kysten, helst fra Mørekysten og nordover. Bjørnøya, Bellsund og Krossfjorden er de eneste kjente hekkeplassene for alke på Svalbard.

Eggene legges enkeltvis på bakken, i sprekker og hulrom i fjell eller under steiner. Vinteren tilbringes på det åpne hav, spredt over store deler av Nordatlanteren.

Den norske populasjonen på 60 000 individer utgjør anslagsvis 4 % av alkens totale populasjon. 70 % hekker på Island.

Arten lever av fisk, mest lodde, tobis, sild og ung torsk. Fuglene kan dykke til dybder på over 100 m, men mest vanlig er dybder ned til 25 m.

Annet[rediger | rediger kilde]

Alken er ikke truet som art på verdensbasis[1], men den norske bestanden regnes som sårbar.[2]

Alkens nærmeste slektning var den utdødde geirfuglen. Av nålevende arter står alkekongen, lomvi og polarlomvi nærmest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International 2012. Alca torda. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-05.
  2. ^ a b Norsk rødliste 2010. Artsdatabanken. Besøkt 2012-07-05
  3. ^ Conder, P. J. (1950), On the courtship and social displays of three species of auk, British Birds 43: 65–69
  4. ^ Gaston, Anthony J.; Jones, Ian L. (1998). The Auks. New York: Oxford University Press Inc. pp. 126–132.
  5. ^ McCarthy, Michael (10. juli 2008). «Seabird Born in Summer of Love Still Breeding in Wales». The (London) Independent. Besøkt 5. juli 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alca torda – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Alca torda – detaljert artsinformasjon