Cumann na mBan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cumann na mBan (ˈkumən nə man, «Kvinneligaen») er en irsk organisasjon som historisk har vært kvinneorganisasjonen til først Irish Volunteers og deretter IRA. Den ble opprettet i april 1914.

Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

I 1913 samlet en del kvinner seg på Wynn's Hotel i Dublin for å diskutere muligheten for å opprette en kvinneorganisasjon som kunne samarbeide med og støtte Irish Volunteers. Den 4. april 1914 ble Cumann na mBan grunnlagt under et møte i Mansion House. Den første lokalavdelingen fikk navnet Ard Craobh, og hadde i de første årene sine møter i Brunswick Street.

Organisasjonens konstitusjon inneholdt eksplisitte referanser til væpnet kamp mot britiske styrker i Irland. Medlemmene skulle dels bidra med praktisk hjelp til Irish Volunteers, og dels skulle de selv trenes i våpenbruk.

Medlemmene hadde forskjellig bakgrunn. Det var en overvekt av middelklassekvinner, mange av dem i arbeid, men også en betydelig andel fra arbeiderklassen. I september 1914 ble Volunteers splittet på grunn av spørsmålet om medlemmene burde kjempe for Storbritannia i første verdenskrig eller ikke, og Cumann na mBan støttet minoriteten som ikke ville støtte krigsinnsatsen.

Påskeopprøret[rediger | rediger kilde]

Den 23. april 1916, da Irish Republican Brotherhoods militærråd la siste hånd på verket med planene for påskeopprøret, ble Cumann na mBan sammen med Volunteers og Irish Citizen Army integrert i «den irske republikks hær». Pádraig Pearse ble øverstkommanderende, og James Connolly var kommandant for enhetene i Dublin.

Da opprøret brøt ut neste dag kom førti medlemmer av Cumann na mBan, deriblant Winifred Carney som kom bevæpnet med både en Webleyrevolver og en skrivemaskin, til General Post Office sammen med de mannlige opprørerne. Før natten falt på var det kvinner tilstede i alle posisjoner som ble kontrollert av opprørerne, med unntak av en. Eamon de Valera nektet, til tross for ordre fra Pearse og Connolly, å la kvinner slippe inn i Boland's Mill.

I motsetning til hva mange har trodd ble ikke kvinnene satt til å være sykepleiere eller kjøkkenhjelper, men deltok aktivt i kampene. Flere av kvinnene ble også brukt som speidere, kurerer og til å hente våpen fra skjulesteder, ettersom de i mindre grad ble mistenkt for å være opprørere enn menn dersom de møtte britiske soldater.

Constance Markiewicz, som var bevæpnet med en pistol, skjøt en politimann i hodet nær St. Stephen's Green i den første fasen av opprøret. Senere, etter å ha vært med på snikskyttertjeneste i sentrum, krevde hun å få tillatelse til å plassere en bombe på Shelbourne Hotel. Flere av kvinnene falt, blant annet Margaretta Keogh som ble skutt utenfor South Dublin Union.

I Four Courts hjalp kvinnene til med å organisere evakueringen av bygningen, blant annet ved å ødelegge sensitive dokumenter. Andre steder ble kvinnene sendt ut tidligere; ved GPO sendte Pearse dem ut ved middag 28. april etter at bygningen ble rammet av artilleriild. Da ledelsen i GPO dagen etter skulle forhandle om overgivelse ble jordmoren og Cumann na mBan-medlemmet Elizabeth O'Farrell brukt som forhandler. Etter at overgivelsen var klar brakte hun, med militær eskorte, overgivelsesordren til de andre posisjonen. Mer enn 70 kvinner ble arrestert etter opprøret, blant annet flere i ledelsen i Cumann na mBan. Alle unntatt tolv av dem ble løslatt allerede innen 8. mai 1916.

Etter opprøret[rediger | rediger kilde]

Etter at opprøret hadde blitt slått ned ledet grevinne Markiewicz Cumann na mBan. Organisasjonen var sentral i å gjøre minnet om lederne for opprøret kjent i befolkningen, å organisere hjelpeaksjoner for fanger og å drive valgkamp for Sinn Féin før valget i 1918, der grevinnen selv ble valgt inn i parlamentet. Hun var fengslet da Det første Dáil ble samlet, men ble allikevel arbeidsminister i Den irske republikk fra 1919 til 1922.

Under den irske uavhengighetskrig var medlemmene aktive med å drive sikre hus for geriljasoldatene, å skjule våpen, drive Dáil Courts og lokale myndigheter og å produsere Irish Bulletin, republikkens offisielle nyhetsorgan.

I valget i 1921 ble grevinne Markiewizc, Mary McSwiney, Ada English og Kathleen Clarke valgt inn i Dáil Éireann.

Den anglo-irske traktat[rediger | rediger kilde]

I 1921 holdt Cumann na mBan en konferanse for å diskutere den anglo-irske traktat. 419 stemte mot mens 63 stemte for, og under den irske borgerkrig støttet organisasjonen traktatmotstanderne. Mange av medlemmene ble fengslet av Den irske fristaten.

Etter borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Cumann na mBan fortsatte å eksistere etter borgerkrigen som en del av det radikale, republikanske miljøet. I januar 1923 ble organisasjonen forbudt i Fristaten, og Kilmainham fengsel ble tatt i bruk som varetektsfengsel for antatte medlemmer.

De mange splittelsene i den republikanske bevegelsen førte til at mange medlemmer gikk over i Fianna Fáil, Clann na Poblachta og andre partier. Da IRA ble splittet i 1969/1970 støttet Cumann na mBan Den provisoriske IRA (PIRA). I Nord-Irland ble organisasjonen helt oppslukt av IRA under konflikten, mens i sør fortsatte den å eksistere som en egen gruppe. I 1976 ble visepresidenten i Sinn Féin, det ledende Cumann na mBan-medlemmet Máire Drumm, drept av lojalister.

I 1986 gikk PIRA og Sinn Féin inn for å droppe politikken med å ikke møte i folkevalgte forsamlinger. Cumann na mBan gikk mot dette, og knyttet seg til Republican Sinn Féin (RSF) og Continuity IRA. I 1995 ble RSFs generalsekretær, Cumann na mBan-medlemmet Josephine Hayden, fengslet i seks år for besittelse av en hagle og en revolver.