Bjørn Farmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ifølge Snorres kongesagaer skulle Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ha blitt gravlagt i Farmannshaugen like ved Sem kongsgård (i dag Jarlsberg hovedgård) utenfor Tønsberg. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav.

Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre. Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn. Bjørn var igjen sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn. Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring hundre år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning.

Snorre har også en omtale av Bjørn Buna som hersker over Vestfold, som en da heller ikke regner med kan være rett. Snorre forteller at Bjørn hadde «hovedbølet» (hovedsete) sitt på kongsgården Sem utenfor Tønsberg i Vestfold.

I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding.

Bjørn Farmann skal ha blitt drept av Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen.

Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den hellige.

Ordet «farmann»[rediger | rediger kilde]

Farmann var betegnelsen for «handelsmann» eller «reisende/sjøfarende handelsmann» i norrøn tid. På islandsk er farmaður et levende ord og i Sverige finnes ennå ordet farmansbönder i bruk om bønder som også er handelsmenn. Stammen av ordet er "å fare". Den tilsvarende betegnelsen på engelsk er "to fare", å reise eller ferdes.

Før den norske språkreformen i 1917 ble «farmann» stavet som «farmand».

I det moderne Norge er begrepet «farmand» mest kjent ved at det har gitt navn til forretningsbladet Farmand som ble gitt ut mellom 1891 og 1989. Forretningsbladet ble relansert med den nye stavemåten Farmann i 2003. Bjørn Farmann har ellers gitt navn til Vestfolds største kjøpesenter, Farmandstredet i Tønsberg, og Farmannstorget samme sted, der Bjørn Farmann-monumentet av Aase Texmon Rygh ble reist 1971.