Vladimir Monomakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vladimir Monomakh
Monomakh hviler etter jakt (maleri av Viktor Vasnetsov, c. 1900).

Vladimir II Monomakh (russisk: Владимир Мономах, ukrainsk: Володимир Мономах, døpenavn: Vasilij eller Basileios) (1053–19. mai 1125) var en berømt Velikij Knjaz (Storfyrste) av Kievriket.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Vsevolod I og prinsesse Anastasia av Bysants (d. 1067), datter av Keiser Konstantin IX Monomachos, fra hvem han tok tilnavnet Monomakh (gresk: «En som kjemper alene»).

Gjennom sin mormors familie var Vladimir øyensynlig en etterkommer av de bysantinske familiene Argyros og Skleros, og han kunne dermed ha sporet sin avstamming til flere andre keisere, så som Romanos I og Leo V. Disse greske forbindelsene spilte en viktig rolle i hans håndtering av utenlandske forhold.

Styre[rediger | rediger kilde]

I hans berømte Instruksjon til sine egne barn nevner Monomakh at han gjennomførte 83 militære kampanjer og sluttet fred med polovtserne 19 ganger. Til å begynne med førte han krig mot steppefolkene sammen med sin slektning Oleg av Tsjernigov, men de skilte lag etter at Vladimir av sin far ble sendt for å styre over Tsjernigov og Oleg sluttet fred med polovtserne for å ta byen tilbake fra ham. Fra da av var Vladimir og Oleg bitre fiender som ofte var opptatt med feider mot hverandre. Fiendskapen og slektsfeidene fortsatte blant deres barn og også fjernere etterkommere.

Fra 1094 var hans viktigste sete den sørlige byen Perejaslavl, men han kontrollerte også Rostov, Suzdal og andre provinser i nord. Han grunnla flere byer i disse landene, først og fremst Vladimir, Russlands fremtidige hovedstad, oppkalt etter ham selv. For å forene fyrstene i Kievriket i deres kamp mot Steppene, tok Vladimir initiativet til tre fyrstelige kongresser, hvorav de viktigste ble holdt i Ljubetsj i 1097 og i Dolobsk i 1103.

Da Svjatopolk II døde i 1113 gjorde befolkningen i Kiev opprør og kalte Vladimir til hovedstaden. Samme år kom han til Kiev til folkets store glede, og han hersket der til sin død i 1125. Som man kan se av hans Instruksjon bekjentgjorde han en rekke reformer for å minske de sosiale spenningene i hovedstaden. Disse årene så Kievrikets siste oppblomstring, før det ti år etter hans død ble revet i stykker.

Vladimir Monomakh er begravet i St. Sofia-katedralen i Kiev. Senere generasjoner henviste ofte til hans styretid som byens gullalder. Mange legender er knyttet til Monomakhs navn, inkludert overføringen fra Konstantinopel til Kievriket av dyrebare relikvier som Theotokos av Vladimir og den Vladimir/Moskovittiske kronen kalt Monomakhs lue.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Vladimir var gift tre ganger. Hans første ektefelle var Gytha av Wessex, datter av Harald II av England og Ealdgyth Svanehals. De hadde minst fem barn:

Den følgende datteren er blitt tillagt både hans første og andre kone:

  • Marina Vladimirovna (d. 1146). Gift med Leon Diogenes, som gjorde krav på den bysantinske tronen, da han hevdet å være sønn av Romanos IV.

Hans andre ektefelle antas å ha vært en bysantinsk kvinne av adelig slekt. Nestorkrøniken nevner at hun døde 7. mai 1107, men nevner ikke hennes navn. De hadde minst seks barn:

Hans tredje ekteskap antas å ha vært med en datter av Aepa Ocenevitsj, khan av kumanene. Hennes farfar var Osen. Hennes folk tilhørte kiptsjakene, en konføderasjon av tyrkiske folk.

Nestorkrøniken identifiserer derimot Aepa som svigerfar til Vladimirs sønn, Jurij Dolgorukij, og at Vladimir forhandlet frem ekteskapet i sin sønns navn. Hvorvidt far og sønn giftet seg med to søstre, eller om det er brudgommens identitet som er blitt feilidentifisert er uklart.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Svjatopolk II 
Storfyrste av Kiev
(1113–1125)
Etterfølger:
 Mstislav