Canossa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Canossa er en borg i regionen Reggio Emilia i Norditalia, ca. 20 km sørøst for Parma.

Borgen Canossa ligger i dag i ruiner.

Borgen ble bygd ca. 940 av Adalberto Atto, sønn av Sigifredo av Lucca som var lombardisk fyrste. Den ligger på en høy, vanskelig tilgjengelig klippe. Foruten å være residens for borgherren var der også et kloster for 12 benediktinermunker, og det var en kirke viet til St. Apollonio. Borgen var beskyttet med et tredobbelt murverk, mellom de to ytterste murene var bygninger for besetningen og tjenerskapet.

Gjennom middelalderen var Canossa en av de kraftigste og best befestede borgene i Italia. I 950 søkte enken etter kong Lothar II, Adelheid av Det tysk-romerske rike, tilflukt her. Berengar II beleiret borgen i tre år, uten å få tak i henne. Canossa er verdenskjent for møtet mellom keiser Henrik IV og pave Gregor VII under investiturstriden i 1077 og den botsgangen Henrik gjorde før møtet, og som har gitt opphav til begrepet kanossagang.

I 1255 ble borgen ødelagt av styrker fra Reggio. Den ble senere overtatt av adelsslekten Canossa. Borgen ble igjen overtatt av Reggio, og ble senere overdratt til slekten Este som beholdt borgen fram til 1796. I 1878 ble Canossa overtatt av den italienske stat, som driver stedet som et nasjonalt minnesmerke.