Harlekinmarihøne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harlekinmarihøne
Harlekinmarihøne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Harmonia axyridis
Pallas, 1773
Norsk(e) navn: harlekinmarihøne,
«monstermarihøne»
Hører til: marihøner,
Cucujoidea,
Polyphaga
Nasjonal rødliste (Norge):
Oppført på norsk svarteliste 2012 (SE)
Habitat: planter og trær, overvintrer gjerne innendørs
Utbredelse: Øst-Asia, spredt blant annet til Nord Amerika og Europa

Harlekinmarihøne er en av marihønene. Den er opprinnelig ikke en norsk art, men har etablert seg på Østlandet. Den er innført til Europa og Nord Amerika for biologisk kontroll av skadedyr, i første rekke bladlus. I tillegg til å spise bladlus spiser harlekinmarihøna andre insekter og deres egg, sommerfugler, blomsterfluer, biller. Den kan fortrenge innfødte arter av marihøner. Man frykter at utbredelse av harlekinmarihøna slik kan forringe artsmangfoldet. Påvirkningen kan også bli indirekte ved at noen av artene den spiser ville ha bidratt til pollinering.

Forskjellige fargevarianter

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Harlekinmarihøne har en naturlige utbredelse øst i Asia, men har blitt innført i Nord-Amerika, hvor den ikke regnes for å forstyrre den lokale faunaen. Den sprer seg også i Europa. Arten ble påvist i Norge i 2006, men den er uønsket i Norge da den utkonkurrerer andre arter. Siden den ble observert som tilfeldig blindpassasjer på importplanter i 2006, har en nå påvist at den har slått seg ned på Sagene i Oslo. Harlekinmarihøna har et stort sprednings- samt etableringspotensiale. Den kan om relativt kort tid bli en vanlig art i norsk fauna.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Harlekinmarihøne er svært variabel av utseende, den har vanligvis mange prikker, gjerne mellom nitten og 21. Fargen er ofte oransje, rød eller gulaktig. Den kanskje mest kjente arten i Norge er syvprikket marihøne, med sine røde dekkvinger, med syv mørke prikker. Harlekinmarihøna har vanligvis et M- eller W-formet merke på halsskjoldet.

Livssyklusen

Levevis[rediger | rediger kilde]

Harlekinmarihøne er kjent for å være en glupsk bladlusjeger. Den kan også være et skadeinsekt ved at den angriper frukt og ved at den trekker innendørs om vinteren. De går i vinterdvale i de kaldere delene av året, men våkner opp når temperaturen er over 10°C. Det klimatiske forholdene i Norge tillater at harlekinmarihøna kan leve der.

I likhet med mange andre marihøner, bruker harlekinmarihøna kjemikaliet isopropylmethoxypyrazin som forsvar, men denne arten har stoffet i sterkere konsentrasjoner enn de fleste andre marihøner.

Harlekinmarihøna utskiller et luktstoff som kan forårsake ødeleggelser av vinavlinger og skape allergiske reaksjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Harmonia axyridis – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Harmonia axyridis – detaljert artsinformasjon