Marihøner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marihøner
Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata)
Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Coccinellidae
Latreille, 1807
Norsk(e) navn: marihøner,
maria-fly-fly
Hører til: glans- og flatbiller,
Cucujiformia,
Polyphaga
Antall arter: +5 000
55 (Norge)
Habitat: terrestrisk
(planter og trær)
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:

Marihøner (Coccinellidae) er en familie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 55 forskjellige arter, mens det finnes over 5 000 på verdensbasis. Det latinske navnet Coccinellidae kommer fra latin coccinella og betyr skarlagenfarget[1].

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Marihøner er små til middelsstore (1–9 mm), bredt ovale, høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke, men ikke småmarihøner (Scymninae) og hårmarihøner (Epilachninae). Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart.

Marihønene viser stor variasjon i farger og mønster (tegninger). Noen arter, slik som sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er ganske konstante i utseende, mens andre, slik som toprikket marihøne (Adalia bipunctata), kan variere mye. Mange kjennetegnes av prikker på dekkvingene. Mange vitenskapelige artsnavn består av et tallord og enten -punctata (mørke prikker på lys bakgrunn) eller -guttata (lyse prikker på mørk bakgrunn), og angir dermed antallet prikker på dekkvingene. Forskjellige arter har ulike farver og antall prikker. Det er imidlertid en myte at antallet prikker forteller hvor gammel marihøna er. De lever vanligvis kun ett år.

Larvene hos de fleste arter er nyttige ved at de spiser bladlus.

Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskåret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut.

Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.

Eggene legges i små klaser, på planten.

Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Vanligvis er livssyklusen ett år.

Marihøner er enkelte år en plage i Danmark. Ved spesielt gode klekkeforhold blir de opptil 10 ganger så mange som vanlig. Matmangel og tørste på sensommeren får dem til å trekke mot kysten, og de kan opptre i hundretusenvis på utsatte steder.

Selve klekkingen tar gjerne bare 10 minutter. Den nyklekte marihønen er til å begynne med ufarget, fargene kommer først når den nye huden er herdet.
Fjortenprikket marihøne (Calvia quatuordecimguttata)
Tjuetoprikket marihøne (Psyllobora vigintiduopunctata)

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Chilocorus bipustulatus, en skjoldmarihøne

Systematisk inndeling med vekt på norske arter.

Marihøner er brukt som det norske navnet på gruppen Coccinellidae, men også på en delgruppe av førstnevnte, (egentlige) marihøner (Coccinellinae). Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[2] Norske navn på arter er hentet fra Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn..[3] Systematikken følger Norske Insektfamilier og deres artsantall.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://dictionary.reference.com/browse/coccinella?s=t
  2. ^ Ødegaard, o.a., 2004
  3. ^ Hofsvang T. 1982.
  4. ^ Ottesen, 1993.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, L.O. og Sagvoden, B.A. 2007. Notes on Norwegian Coleoptera 6. Norwegian journal of Entomology 54: 75-80.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Hofsvang T. 1982. Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna (35) 2
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om marihøner, side 306-313.
  • Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Coccinellidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Coccinellidae – detaljert artsinformasjon

[1] Artikkel i Fyn Amts Avis: Sydfyn invaderet av mariehøns