Olaf Rye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olaf Rye malt av August Jerndorff, fra Danske Stormænd fra de seneste aarhundreder av L F La Cour og Knud Fabricius
H.W. Bissens bronsebyste av Olaf Rye på Garnisons Kirkegård

Olaf Rye (Ole) (født 16. november 1791 på Nerbø gård i Bø i Telemark, død 6. juli 1849 i Fredericia) var en dansk-norsk offiser og generalmajor som spilte en viktig rolle i Treårskrigen mellom Danmark og Slesvig-Holsten.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Olaf Rye tilhørte en gammel norsk offiserslekt og var sønn av kaptein Mathias Rye og Elisabeth Johanne Lind.[1] Han valgte den militære løpebane, og i 1808 ble han sekondløyntant hvoretter han kom på strandvakt mot englenderne under Napoleonskrigene. I 1809 avanserte han til premierløytnant. Han var med i et par mindre trefninger mot Sverige under Christian Frederik, hvoretter han sammen med sine to regimentskamerater Hans Helgesen og Friderich Adolph Schleppegrell fra Telemarkske Infanteriregiment, nektet å avlegge ed til den svenske konge.[2]

Etter avskjeden søkte Rye derfor utenlands. Han havnet omsider i grensefestningen Rendsborg hvor han tilbrakte en rekke år, til han i 1842 ble oberstløytnant og flyttet til København. Opprøret i hertugdømmene i 1848 satte han i en vanskelig situasjon, da hans svoger og flere av hans venner hadde stilt seg på opprørernes side.[1] Han førte dog sin bataljon i slaget ved Bov og ved Slesvig. I 1849 ble han forfremmet til oberst, og i 1849 til generalmajor. Han falt i slaget ved Fredericia, og rakk derfor aldri å se slesvig-holstenernes nederlag.

Gravmæle[rediger | rediger kilde]

Den 15. september 1849 ble Rye begravet på Garnisons Kirkegård i København. På et fotstykke av norsk granitt og utsmykket med en tekst av B.S. Ingemann, ble en minnebyste utført av billedhugger Herman Wilhelm Bissen reist på samme kirkegård. Her er Rye gjengitt som romersk feltherre med kappe og sverdrem. Avsløringen av monumentet fant sted i 1852.[3]

På Ryes Plads i Fredericia, ble en byste av Rye utført av billedhugger Andreas Paulsen likeledes oppstillet den 20. august 1876.[4] Det er også flere danske og norske gater og veier oppkalt etter generalmajoren, i Oslo ses Olaf Ryes plass.

Familie[rediger | rediger kilde]

Rye giftet seg i 1823 med Caroline Krabbe, datter av tidligere kaptein Niels Frederik Krabbe og Vilhelmine Frederica Wesenberg, men hun døde allerede året etter. I 1832 giftet han seg med svigerinnen Jacobine Dorthea Amalia Krabbe, som også døde et år etter brylluppet. To små døtre døde også fra ham.[1] Høsten 1840 giftet han seg for tredje gang, med Elisa Henriette (Henrikke) Schultz, datter av kjøpmann og kaptein Peter Heinrich Schultz.

Han var bror av Johan Henrik Rye.

Skihopper[rediger | rediger kilde]

Han er i senere tid også anerkjent for å ha satt det første offisielle verdensrekordhoppet på ski. Rekordhoppet ble satt ved Lekum gård, rett ved Eidsberg kirke i Eidsberg[5] og ble målt til 9,50 m.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Om Olaf Rye, fra nettstedet fredericiashistorie.dk (dansk)