Teosofisk samfunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Teosofisk samfunns emblem inneholder både svastika, Davidsstjerne, Ankh, Aum og Ouroboros symboler

Teosofisk Samfunn er en internasjonal religiøs og filosofisk bevegelse som ble opprettet i New York i 1875. Teosofisk Samfunn presenterer et system av kunnskaper om mennesket og universet, teosofi, som ble utformet av samfunnets grunnlegger Helena Petrovna Blavatsky. Teosofien hevder at alle religioner presenterer ulike sider av de samme grunnleggende kunnskapene.

Teosofisk Samfunn har spilt en viktig rolle i fornyelsen av den esoteriske tradisjon, og i formidling av hinduisme og buddhisme til Vesten. Teosofisk Samfunn hadde også betydelig innflytelse på framveksten av indisk nasjonalisme. Organisasjonen regnes som en forløper for mange av dagens «nyreligiøse» bevegelser.

De første årene[rediger | rediger kilde]

Helena P. Blavatsky, Henry Olcott og William Quan Judge opprettet Det teosofiske samfunn i New York høsten 1875. H. P. Blavatsky ble det nye selskapets sekretær, mens Olcott ble president.

Den nye foreningen hadde et tredelt formål:

  • å danne en kjerne av menneskehetens allmenne brorskap uten hensyn til rase, tro, kjønn eller hudfarge
  • å oppmuntre til sammenliknende studier i religion, filosofi og vitenskap
  • å studere uforklarte naturlover og menneskets skjulte krefter

Teosofisk Samfunn hadde ikke noen umiddelbar suksess, men situasjonen forandret seg da Madame Blavatskys bok Isis Unveiled med undertittelen En hovednøkkel til gammel og ny vitenskap og teologi kom på markedet i 1877.

TS flytter til India[rediger | rediger kilde]

Teosofisk Samfunn i Adyar, India, 1890

I 1885 flyttet Olcott og Blavatsky Teosfisk Samfunn til Bombay i India. Madame Blavatsky hevdet å stå i telepatisk kontakt med høyt utviklede mennesker kalt mestere eller mahatmaer, De viktigste av disse var Koot Hoomi Lal Singh og Morya.

Avisredaktøren A. P. Sinnett ba fru Blavatsky sette ham i forbindelse med disse mestrene. I løpet av de neste fire årene fikk Sinnett og hans venn A. O. Hume en mengde brev på mystisk vis. Innholdet i disse brevene dannet grunnlaget for Sinnetts to bøker Esoteric Buddhism og The Occult World.

Brevene er seinere blitt offentliggjort under navnet The Mahatma Letters to A. P. Sinnett, og utgjør en hjørnestein i den teosofiske litteraturen. Originalene er blitt deponert i British Museum i London. Brev fra Koot Hoomi og Morya til andre mottakere er også utgitt i flere bind under navnet Letters from the Masters of the Wisdom.

Teosofisk Samfunn flyttet i 1882 fra Bombay til Adyar i nærheten av Madras (nå Chennai).

Under et opphold på Ceylon hadde Olcott og Blavatsky erklært seg som buddhister. Olcott engasjerte seg i den voksende buddhistiske renessansen. Han førte representanter for de to buddhistiske hovedretningene sammen, grunnla buddhistiske folkeskoler som supplement til de kristne misjonsskolene og utarbeidet en «Buddhistisk katekisme» (som stadig er i bruk).

Skandale og nye skrifter[rediger | rediger kilde]

I september 1882 kunne avisa Madras Christian College Magazine offentliggjøre det første i en serie brev Emma Coulomb, en tidligere ansatt ved det teosofiske hovedkvarteret, hevdet å ha mottatt fra Madame Blavatsky, med instruksjoner til henne og hennes mann om gjennomføring av falske fenomener. Hr. og fru Coulomb hevdet blant annet at Alexis Coulomb, på beskjed fra fru Blavatsky, hadde forsynt det mystiske alteret i hovedkvarteret der mange av budskapene fra Koot Hoomi og Morya dukket opp, med falsk bakvegg, samt at Emma Coulomb hadde produsert dokker som forestilte mestrene og plassert dem på ulike steder etter den teosofiske lederens instrukser.

Det nystartede Society for Psychic Research i London sendte Richard Hodgson til Adyar for å etterforske anklagene mot madame Blavatsky. Hans rapport munnet ut i en entydig avvisning av Blavatskys fenomener. Alle brevene og alle fenomenene var falske hevdet han, madame Blavatsky var egentlig en russisk spion, og arbeidet med teosofien var bare et skalkeskjul for dette. Rapporten førte til omfattende utmeldinger av Teosofisk Samfunn. Society for Psychic Research har seinere offentliggjort flere artikler som trekker Hodgsonrapportens konklusjoner i tvil.

Madame Blavatsky flyttet til Europa der hun arbeidet med ei ny bok som skulle bli hennes hovedverk.

Den hemmelige lære kom ut i 1888, i to bind, på tilsammen over 1500 tettskrevne sider. Den ble utgitt i London av det nystartede Theosophical Publishing House. Tittelbladet bar også adressene til Teosofisk Samfunn i Adyar og New York, og viste dermed det teosofiske samfunnets globale karakter.

Boka er formet som kommentarer til et ellers ukjent manuskript, Dzyans Bok, som mahatmaene Koot Hoomi og Morya fra Tibet skal ha overført til henne ved telepatisk midler. Nyere religionsforskning viser samsvar mellom madame Blavatskys lære og aspekter av de tibetanske esoteriske skriftene Kalachakra Tantra .

Splittelser blant teosofene[rediger | rediger kilde]

Madame Blavatsky døde i London den 8. mai 1891. Teosofisk samfunn mistet dermed sin mest kjente lederskikkelse, men oberst Olcott som hadde hovedansvaret for den organisatoriske oppbygginga, fortsatte som president. H. P. Blavatskys utpekte arvtaker, Annie Besant, steig opp som den nye klare stjernen på teosofiens himmel. I første halvdel av det tjuende århundre var det hun og hennes nære medarbeider C. W. Leadbeater som framfor noen satte sitt preg på teosofiens utvikling.

Ledelsen av den esoteriske seksjon delt i to. W. Q. Judge ble overhode for den Esoteriske Skolen i Amerika mens Besant var overhodet for Asia og Europa. Presidentstifteren (som Olcott nå ble kalt) syslet med planer om å trekke seg fra det teosofiske arbeidet, og vie seg til buddhismen. Judge hevdet å være utpekt av mestrene til å overta oppgaven som president.

Tilhengere av Annie Besant hevdet på sin side at Judge hadde forfalsket mahatmabudskaper. Olcott og flertallet av medlemmene i Europa og Asia sluttet seg til denne versjonen, mens de fleste medlemmene av den amerikanske seksjonen – som på dette tidspunktet var den overlegent største – stilte seg bak Judge.

Ved den amerikanske seksjonens årsmøte i 1895 vedtok et stort flertall å bryte sambandet med Adyar, og opprettet The Theosophical Society in America, med Judge som president på livstid.

Den nye organisasjonen hevdet å være den eneste rette videreføringa av TS. Organisasjonen mistet dessverre snart sin sterkeste leder, da Judge gikk bort allerede i 1896. Hans etterfølger ble Katherine Tingley. Hun hevdet å være pålagt av mestrene å opprette en skole for antikkens tapte mysterier, og la kort etter ut på en verdensturne for å fremme dette prosjektet.

Etter å ha avsluttet sin verdensturne, der hun blant annet grunnla en barneskole på Lidingö i Sverige, døpte Fru Tingley sin organisasjon om til Det Universelle Brorskap – Teosofisk Samfunn, og startet et eksperiment i kollektiv livsstil i Point Loma nær Los Angeles, med opptil 500 bosatte.

Katherine Tingleys ledelse var ikke udelt populær, og flere splittelser i den amerikanske seksjonen fulgte. Som følge av dette forelå det snart en rekke uavhengige teosofiske organisasjoner i USA, som alle hevdet å ha det rette budskapet.

Katherine Tingley brukte en god del tid og krefter på å bekjempe adyar-teosofene, og sørget gjerne for å få delt ut fiendtlige flygeblader der Annie Besant eller C. W. Leadbeater skulle holde foredrag.

Leadbeater og Besant[rediger | rediger kilde]

Charles W. Leadbeater hevdet at han under veiledning av Mahatma Koot Hoomi hadde utviklet clairvoyante evner. Seinere gikk Annie Besant gjennom den samme treninga, het det. De to utførte en del clairvoyante undersøkelser sammen, men ettersom Annie Besant hadde mange jern i ilden, og stadig var på reisefot, ble det etterhvert til at hun godtok Leadbeaters autoritet i stadig større grad.

Annie Besant satte i gang en mengde nye tiltak innenfor og tildels utenfor rammene av teosofisk samfunn. Mange av disse tiltaka vakte stor strid, samtidig som de trakk en mengde nye medlemmer til Teosofisk Samfunn, som mangedoblet sitt medlemstall. Det nådde i 1928 over 45 000.

Det ble blant annet opprettet skoler for kasteløse og for jenter. Videre tok fru Besant initiativet til et nytt utdanningssystem i India, og la grunnlaget for Central Hindu College i Benares, det første og den dag i dag et av de mest respekterte universitetene i landet.

Hovedkvarteret i Adyar ble utvidet ved oppkjøp av naboeiendommer, og på området ble det bygd nye hus, som blant annet inneholdt skoler, templer for alle religioner, gjestehus og kontorer, samt trykkeri, bibliotek osv.

Biblioteket i Adyar, som Olcott hadde lagt grunnlaget for, bygde seg opp en omfattende samling av buddhistiske og hinduiske håndskrifter, og har i dag en enestående og berømt samling av palmebladmanuskripter på tamil, pali og kinesiske språk.

Såvel Besant som Leadbeater lot seg innvie i en fransk frimurerorden, Le Droit Humain, som nå ble kjent som Det internasjonale fellesfrimureriet.

Leadbeater lot seg også utnevne til biskop i Den liberale katolske kirke og bearbeidet ritualene i teosofisk ånd.

I 1909 hevdet Leadbeater at en ung indisk gutt, Jiddu Krishnamurti, var den nye Verdenslæreren, Herren Maitreya. Hele TS ble satt inn i arbeidet for å forberede hans misjon.

Rudolf Steiner, lederen for den tyske seksjonen av TS, aksepterte ikke Krishnamurti som verdenslærer. Han meldte seg sammen med de fleste tyske medlemmene ut av TS og dannet Antroposofisk Selskap.

I 1929 frasa Krishnamurti seg rollen som verdenslærer og brøt all kontakt med Teosofisk Samfunn. Han reiste siden verden rundt som uavhengig åndelig lærer.

Teosofisk Samfunns innflytelse[rediger | rediger kilde]

Medlemstallet i TS har etter 1929 stadig gått nedover, og organisasjonen har i dag knapt halvparten av det globale medlemstallet den hadde i 1928; i Norge ikke mer enn ca. 50 medlemmer, mot 250 i 1928.

Om Teosofisk Samfunn ikke er noen stor organisasjon i dag, har den likevel betydelig innflytelse på moderne religiøsitet. En lang rekke bevegelser og filosofier er i større eller mindre grad bygget på Madame Blavatskys teoretiske grunnlag, blant annet Rudolf Steiners Antroposofi, Alice Baileys Arcane School, Aleister Crowleys Thelema og det meste av det som kalles New Age.

Teosofisk Samfunn fikk også stor betydning for indisk nasjonalisme og har bidratt til en kulturell renessanse i flere andre asiatiske land.

Noen personer og organisasjoner med bakgrunn i Teosofisk Samfunn[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]