Glossopteris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glossopteris
Fossile Glossopteris browniana, Artis zoo, Amsterdam.
Fossile Glossopteris browniana, Artis zoo, Amsterdam.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Glossopteris
Vertebraria
Norsk(e) navn:
Hører til: Frøbregner,
Nakenfrøede planter,
Karplanter
Alder: Tidlig perm
Antall arter: Mer enn 200
Habitat: Temperert og boreal sumpskog
Utbredelse: Sørlige Pangea (Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, India, Antarktis og Australia)
Delgrupper:
  • Se tekst
Glossopteris plant.jpg

Glossopteris var en artsrik slekt av frøbregner som var svært alminnelig på det sørlige Pangea fra begynnelsen av perm til slutten av trias.[1][2] Røttene ble tidligere kalt Vertebraria.

Utseende og levevis[rediger | rediger kilde]

Glossopteris-fossiler finnes stort sett som enkeltblader. Noen ganger kan disse forekomme i store mengder og fullstendig dominere fossilførende lag. Bladene er lett kjennlige med en kraftig midtribbe og nettaktig årenett som strekker seg ut fra midtribben, og varierer fra 2 til 30 cm i lengde. De alle fleste andre planter på denne tiden hadde parallelle bladnerver, slik som Ginkgo. Bladene hadde jevn bladkant og var tungeformede. Ingen funn er gjort av hele planter, men funn av kvister med blader antyder at de i alle fall på noen arter satt i rosetter. Selve planten blir vanligvis rekonstruert som et lite tre eller stor busk, 4-5 meter høy, men noen arter kunne komme opp i 30 meter. Av utseende kan hele planten ha minnet om en rhododendron eller Magnolia, muligens litt konisk slik som bartrær.

Glossopteris var en nakenfrøet plante som formerte seg med vindbestøvning, slik som bartrær. I likhet med disse hadde Glossopteris distinkte hann- og hunnblomster. Det er beskrevet en uvanlig stor variasjon av disse strukturene, som har gitt et utall arter. Fra India allene er det beskrevet over 200 arter.[3] Plantene var vindbestøvet.

Glossoptris-trær eller -busker vokste i store skoger på store deler av det sørlige Pangea. Trærne hadde forholdsvis myk ved, slik som hos apeskrekk og foretrakk svært våt jord. Røttene hadde serier av hule kammere på rad og rekke, slik at de fossile røttene kan minne om en ryggrad. De distinkte røttene var kjent lenge før man skjønte at de hadde noe med Glossopteris å gjøre, og ble gitt navnet Vertebraria. Funksjonen til de gassfylte kamrene var trolig å hindre røttene i å drukne i gjennomvåt jord, på samme måte som røtter hos moderne vannplanter som ofte har luftfylte kamre, slik som hos selsnepe.

Glossopteris-floraen[rediger | rediger kilde]

Glossopteris-floraen som satte Alfred Wegner på sporet av kontinentaldrift. 1-Sør-Amerika, 2-Afrika, 3-Madagaskar, 4-Det indiske subkontinent, 5-Antarktis, 6-Australia

Glossopteris-blader blir ofte funnet sammen med blader av Gangamopteris (en bregne eller frøbregne med bregneaktige blader), Palæovittaria (trolig en nær slektning av Glossopteris) og noen ganger Samaropsis (en cordaite).[4][5][6] Denne floraen med mer eller mindre lik sammensettning av former finnes over store deler av det som den gang var Pangea. Glossopteris-floraen var en av faktorene som satte Alfred Wegner på sporet av kontinentaldrift.

Blader av Glossopteris opptrer noen steder i tykke lag som formr kulleier. De tykke lagene antyder at Glossopteris felte blader om høsten. Dette tyder på at de vokste i et relativt kjølig klima med vinter. Muligens utgjorde Glossopteris-skogene de første «løvskogene» i betydningen av skoger der bladene felles om høsten, selv om slekten ikke var beslektet med moderne løvtrær (som er blomsterplanter). Glossopteris-floraen var en viktig komponent i biosystemet på det sørlige Pangea. Beregninger antyder at slekten Glossopteris alene kan ha utgjort så mye som 90% av all plantebiomesse i enkelte perioder. [7] Kulleier i Sør-Afrika er i all hovedsak Glossopteris-sumper. [8]

I overgangen mellom perm og trias satte en global oppvarming inn og utløste den størte kjente masseutryddelsen i planetens historie.[9] Sedimentlag fra Karoo i Sør-Afrika viser at de store sumpområdene og elveslettene på det sørlige Pangea tørket inn i løpet av så lite som 100 000 år.[10] Dette gikk hardt ut over de våtmarksfloraen, som ble erstattet av et mer tørketålende Dicrodium-økosystem.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brongniart, A. (1828): Prodrome d’une histoire des végétaux fossiles. Paris. 223 sider
  2. ^ Brongniart, A. (1832): Histoire des végétaux fossiles ou recherches botaniques et géologiques sur les végétaux renfermés dans les diverses couches du globe. G. Dufour and E. D’Ocagne, Paris: Side 265-288
  3. ^ Chandra, S. & Surange, K.R. (1979): Revision of the Indian species of Glossopteris. Monograph 2. Birbal Sahni Institute of Palaeobotany, Lucknow. 301 sidern
  4. ^ Halle, T. G. (1911): On the Geological structure and History of the Falkland Islands. Bulletin of the Geological Institute of Upsala, bind XI: side 115
  5. ^ Surange, K. R. (1956): Generic Status of Glossopteris, Gangamopteris and Palæovittaria. Nature no 178: Side 270-271
  6. ^ Cridland, A. A. (1963): A Glossopteris Flora from the Ohio Range, Antarctica. American Journal of Botany no 50 (2): side 186-195
  7. ^ Prevec, R (2006): The power of plants: how ancient forests drive SA's economy. Science in Africa. online magasin
  8. ^ Cairncross, B. (2001): An overview of the Permian (Karoo) coal deposits of southern Africa. Journal of African Earth Sciences No 33: Side 529-562
  9. ^ Benton M J (2005). When life nearly died: the greatest mass extinction of all time. London: Thames & Hudson. ISBN 0-500-28573-X. 
  10. ^ Smith, R.M.H. (16 November). «Changing fluvial environments across the Permian-Triassic boundary in the Karoo Basin, South Africa and possible causes of tetrapod extinctions». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 117 (1-2), s. 81–104. doi:10.1016/0031-0182(94)00119-S. Besøkt 21 February 2012Feil datoformat. 
  11. ^ Chinsamy-Turan (2012). Forerunners of mammals : radiation, histology, biology. Bloomington: Indiana University Press. ISBN 978-0-253-35697-0.