Glomfjord kraftverk

Glomfjord kraftverk
	Glomfjord kraftverk med den monumentale kraftstasjonsbygningen
Land	Norge
Sted	Meløy
Vassdrag	Fykanvassdraget
Magasin	Nedre Navarvatnet
Prod.start	1920
Eier	Statkraft Energi
Operatør	Statkraft Energi
	Tekniske data
Slukeevne	6 m³/s
Fallhøyde	463,5 meter
Effekt	20 megawatt (1994–)
Årsproduksjon	94.8 GWh
	; Glomfjord kraftverk; 66°47′47″N 13°59′45″Ø

Glomfjord kraftverk er et vannkraftverk ved Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke.

Kraftverket utnytter et fall på 464 meter mellom Nedre Navarvatnet og havnivå. Nedre Navarvatnet er inntaksmagasin for verket og det reguleres mellom kote 468 og 462. Den 47,3 km³ store innsjøen Storglomvatnet ble opprinnelig overført til Nedre Navarvatnet. Magasin i Storglomvatnet hadde betydelig reguleringsmulighet også før den store Svartisutbyggingen. Produksjonen startet i 1920, og verket ble utvidet i flere etapper, den siste startet under andre verdenskrig.

Kraftverket har seks turbiner, opprinnelig med en total ytelse på 120 MW. Det er installert peltonturbiner med horisontal aksel, to løpehjul i hver turbin og en stråle for hvert løpehjul. Kraftverket ble utviklet i flere trinn og var en viktig del av industriutviklingen i Glomfjord. Da vassdraget var ferdig regulert for kraftstasjonen i 1950 var midlere produksjon på 860 Gwh pr. år.

Fra 1994 kjøres kun aggregat 3. Årsaken er at størstedelen av vannet som før ble brukt i kraftverket, nå overføres til Svartisen kraftverk. Det er drift av ett aggregat som gir 20 MW. Midlere årsproduksjon er på 85 GWh.^[6]

Selve kraftstasjonen ligger i dagen, og er et monumentalt bygg, tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen.

Fykanvannet kraftverk er et minikraftverk fra 2014 som er bygd på plassen til en av de eldre generatorene.

Eier er Statkraft.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Store planer for industrireisning[rediger | rediger kilde]

Storglomvatnet og Fykanåga er et betydelig vassdrag og tidlig ble potensialet i dette vurdert utnyttet. I 1898 kjøpte lensmannen og kirkesangeren i Meløy sammen fallrettighetene i elva. Imidlertid solgte de rettighetene noen få år etter til Ragnar Schjølberg i Bodø og Ole Wilhelm Lund, henholdsvis forretningsmann og ingeniør, som stiftet Glomfjord Aktieselskap. I sitt selskap hadde også de svenske investorer. Deres hensikt var å bygge en stor kraftstasjon og lage en fabrikk for utvinning av nitrogen. Selskapet ble stiftet i 1912, syv år etter at Norsk Hydro ble etablert og denne typen industri var kommet i gang på Notodden og Rjukan. Imidlertid ble Haber-Bosch-prosessen kjent i 1914 og da var ikke lenger dette aktuelt, men innen da var kraftverk i Glomfjord allerede under bygging. Det ble til at staten kjøpte kraftverket. Samtidig som dette skjedde hadde det blitt etablert et selskap for å bygge et smelteverk for sink i Glomfjord, Glomfjord Smelteverk AS. Dermed kunne staten inngå avtale om kraftlevering til denne bedriften. Til denne virksomheten leverte Glomfjord kraftverk strøm fra to aggregater i 1920, og fra 1922 ble en tredje generator satt inn. Frekvensen var på 25 Hz (50 Hz var det vanlige).

Tidlig i mellomkrigstiden var det stor optimisme for at Glomfjord ville utvikle seg til et betydelig industristed på samme måte som Rjukan og andre steder i Norge på denne tiden. Istedenfor fikk Glomfjord Smelteverk AS store økonimiske vansker og gikk konkurs. Staten kjøpte fabrikken og solgte den vidre til et engelsk selskap som hadde til hensikt å produsere aluminium. Dette ble heller ikke noen suksess, og kraftbehovet fra Glomfjord kraftverk tilsvarende redusert.

Under andre verdenskrig så imidlertid den tyske okkupasjonsmakten muligheten for økt aluminiumproduksjon og startet utvidelse. Til dette trengtes enda mer energi og Glomfjord kraftverk ble besluttet utvidet med enda tre nye generatorer^[7] ^[8]. Dette arbeidet ble stoppet i 1942 på grunn av Operasjon muskedunder der 12 allierte kommandosoldater lyktes i å ødelegge sentrale deler av anlegget. Soldatene utførte en sabotasjeaksjon mot Glomfjord Kraftverks turbinhall og rørgate. Etter aksjonen oppgav okkupasjonsmakten utbyggingen av aluminiumsverket i Glomfjord.

Kraftproduksjon for Norsk Hydro[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble det til at staten ved NVE fortsatte installeringen av de tre nye generatorene. Det var da besluttet å bygge opp et jernverk i Mo i Rana, som ble hetende Norsk Jernverk, og kraftverket skulle overføre kraft til dette.

Noe senere besluttet en imidlertid at jernverket i Mo i Rana skulle få sitt eget kraftverk og dette ble starten på utbyggingen av Nedre Røssåga. Aluminiumproduksjonen som ikke var noe vellykket prosjekt ble avviklet og Norsk Hydro overtok denne fabrikken og bygde den om til saltpeterproduksjon, senere ammoniakkproduksjon og fullgjødsel ^[9].

I 1949 ble produksjonen i Glomfjord Salpeterfabriker satt i gang. Med dette ble det kraftproduksjon fra seks generatorer, hver på 20 MVA i kraftverket. Denne produksjonen fortsatte helt til Svartisen kraftverk i 1993 kom i produksjon med vann fra Storglomvatnet. Etter dette har det kun vært drift av en av kraftverkets generatorer. Denne ble da bygget om for å produsere 50 Hz kraft til overføring i sentralnettet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d ^e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=112; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 24. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
^ «Glomfjord vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 24. april 2020.
^ ^a ^b ^c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 24. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Statkraft, «Glomfjord vannkraftverk», besøkt 24. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norges vassdrags- og energidirektorat, «Glomfjord», besøkt 24. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ [1]^{[død lenke]} Store norske leksikon
^ [2] Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.Lars Thune m.fl.: Kulturminner i Norsk kraftproduksjon. NVE 2006. ISBN 82
^ [3] Museumsordningen NVE -Glomfjord kraftverk
^ Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 2. utgave, bind 6, side 46. Oslo 1993.

Kilder[rediger | rediger kilde]

«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Statkraft
«– Kraftanleggene er monumenter over vår felles historie» om fredningssaken på nrk.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Glomfjord kraftverk - Museumsordningen NVE
Bildemontasje om utvidelse av kraftverket
vasskrafta.no
(no) «Glomfjord kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[wikidata-b5d50853cd22050e3fac228da4b57c3b74bbf2fa-v2-1] ttps://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=112; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 24. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.

[wikidata-df3f59e4b08f9514c486371356d9277ad2c3a7e1-v2-2] «Glomfjord vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 24. april 2020.

[hash-b5d50853cd22050e3fac228da4b57c3b74bbf2fa-3] Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 24. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-df3f59e4b08f9514c486371356d9277ad2c3a7e1-4] Statkraft, «Glomfjord vannkraftverk», besøkt 24. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-98e5d9103da853a70e457fd8deb7c85c94bf13e1-5] Norges vassdrags- og energidirektorat, «Glomfjord», besøkt 24. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] [1]^{[død lenke]} Store norske leksikon

[7] [2] Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.Lars Thune m.fl.: Kulturminner i Norsk kraftproduksjon. NVE 2006. ISBN 82

[8] [3] Museumsordningen NVE -Glomfjord kraftverk

[9] Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 2. utgave, bind 6, side 46. Oslo 1993.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]