Operasjon Musketoon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Operasjon Musketoon var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot kraftstasjonen i Glomfjord under andre verdenskrig. I norsk krigshistorie er operasjonen også omtalt som Operasjon muskedunder, Glomford-raidet eller Glomfjord-aksjonen.

Hensikten med operasjonen var å stanse kraftforsyningen til og dermed den krigsviktige produksjonen på Haugvik aluminiumsfabrikk. Fabrikken var på dette tidspunktet lagt under tyske Nordische Aluminiumgesellschaft. De tyske okkupantene planla å utbygge kraftverket videre for å i sin tur å kunne utvide aluminiumsfabrikken og øke produksjonen.

Sabotasjeaksjonen[rediger | rediger kilde]

Musketoon-gruppen under ledelse av kanadieren kaptein Graeme Black bestod av 10 soldater fra britiske No. 2. Commando (inkludert kaptein Black) og to mann fra Kompani Linge, Sverre Granlund og Magnus Djupdræt. Gruppen reiste fra Orknøyene ombord på ubåten «Junon» fra den frie franske marinen den 10. september 1942.

Planen var opprinnelig å landsette commando-soldatene ved Kunna, like nord for Ørnes. Kaptein Black hadde imidlertid etter råd fra de to fra Kompani Linge bestemt seg for å gå i land i Bjærangsfjorden og ta seg til fots over fjellet mot Glomfjord. Nordmennene mente at den antatt «eneste farbare» ruten til kraftstasjonen ville være for sterkt bevoktet. Til tross for at han ikke hadde fått noen ordre fra høyre hold og ikke kjente bunn- eller strømforholdene i Bjærangsfjorden gikk sjefen på «Junon», kapteinløytnant J. Querville, med på å prøve.

«Junon» gikk inn Bjærangsfjorden og landsatte commando-soldatene med gummibåt ved Bjærangsjøen den 15. september. Natten 20. til 21. september ble kraftstasjonen sprengt. Ett lag plasserte sprenglegemer på rørgatene, mens et annet samlet sammen de norske arbeiderne i kraftverket og gjorde klar for sprengning av generatorene. Arbeiderne ble beordret til å evakuere gjennom den 1 kilometer lange kabeltunnelen mot Glomfjord, som var eneste landforbindelse fra kraftstasjonen. En røykbombe ble sprengt i tunnelen for å forsinke eventuelle tyskere på vei mot kraftverket.

Ved rent hell unngikk sabotørene å måtte konfrontere et tysk vaktlag, som de observerte på vei ut av kraftverket samtidig som de selv tok seg inn. To tyskere ble imidlertid tilbake. Den ene ble skutt av Granlund.[1] Den andre hørte skuddene og løp for å slå alarm. I panikk løp soldaten imidlertid forbi den installerte alarmklokken i ledningstunnelen. Omkring midnatt ble generatorene sprengt. Samtidig ble tennladninger med 30 minutters forsinkelse utløst på rørgatene. Også rørgatene ble sprengt, etter at laget som hadde plassert sprengladningene var unnsluppet.

Etter sprengningen[rediger | rediger kilde]

Under tilbaketrekningen kom det til en trefning med tyske soldater ved en hytte hvor de hadde stoppet for å spørre om veien. To fra Musketoon-gruppen kom til hytta samtidig med to tyskere fra styrken som hadde tatt opp forfølgelsen. En av tyskerne ble skutt og drept, en såret. I nærkamp med den siste ble Djupdræt stukket gjennom kroppen med bajonett. I bevisstløs tilstand ble han tatt til fange og brakt til Bodø hvor han døde 24. september.

Etter trefningen ved hytta delte sabotørene seg i flere grupper. Den største gruppen på sju, ledet av kaptein Black, ble omringet og måtte overgi seg ved åttetiden om morgenen 21. september.

De fire sabotørene som nå var igjen i fjellet, blant dem Sverre Granlund, tok seg via forskjellige veier til Navarvatn, hvor de en kort stund ble gjenforent. Granlund fortsatte alene til Sverige. To av engelskmennene kom etterhvert sammen til Junkerdalen, hvor de kom i kontakt med den lokale motstandsbevegelsen og ble hjulpet over grensen til Sverige. Den siste briten ble syk under marsjen, men ble tatt hånd om av nordmenn i Vassbotn og også han ledet over grensen.

De sju som ble tatt til fange av tyskerne ble først sendt til Trondheim, hvor de ankom 24. september. Ved månedsskiftet september/oktober ble de sendt først til Gestapo-hovedkvarteret i Møllergata i Oslo, deretter til fengselet på Akershus festning. 2. oktober ble de ombord på fangeskipet «SS Donau» sendt til Danmark, deretter videre med forskjellige transportmiddel til krigsfangeleiren Oflag IV-C (ved Colditz slott). Her ble de holdt isolert, men klarte likevel å kommunisere med andre fanger som via forskjellige undergrunnskanaler fikk sendt beskjed om deres tilstedeværelse til England.

Den 13. oktober de sju fraktet av SS fra Kolditz til Berlin, hvor de ble holdt og forhørt i Reichssicherheitshauptamts hovedkvarter. 22. oktober ble de så sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor de igjen ble isolert. Allerede morgenen etter, den 23. oktober 1942, ble alle sju henrettet ved nakkeskudd.

Etterlatenskaper[rediger | rediger kilde]

Operasjonen har vært gjenstand for flere markeringer, og flere velger å følge i sabotørenes fotspor. I 2010 fant et turlag etterlatenskaper etter soldatene. Det ble blant annet funnet et belte, et pistolhylster, et glass og et par briller [1].

Objektene er tatt vare på av Nordlandsmuseet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Shofield, Stephen (1964): Musketoon : Commando Raid. Glomfjord, 1942, Johnathan Cape, London. Norsk oversettelse: Operasjon Muskedunder : Glomfjord-raidet i 1942, Gyldendal, Oslo, 1965.
  • Jensen, Erling; Ratvik, Per og Ulstein, Ragnar (1948): Kompani Linge  : Første bind, Gyldendal, Oslo, s. 152-156
  • Gulbransen, Per (1997): Sverre Granlund og Operasjon Muskedunder, Sverre Granlunds etterretnings- og motstandsarbeid i Nord-Norge/Trøndelag 1940-43 og hans innsats under Operasjon Muskedunder

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephen Shofields Musketoon og Kompani Linge : Bind 1 er enige om at Granlund kom overraskende på vakten. Shofield oppgir imidlertid at tyskeren sov, den andre kilden at han ikke rakk å bli klar over situasjonen før Granlund skjøt (men altså var våken)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]