Gjest Bårdsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den norske filmen fra 1939, se Gjest Baardsen
Forbryteren Gjest Bårdsen (1791-1849) som straffange på Akershus festning i Oslo. Illustrasjon fra 1877-utgaven av selvbiografien Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb.

Gjest Bårdsen (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, myter og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger.

I 1827 ble han idømt livsvarig straffarbeid og hensatt i Akershus slott. I fangenskap forfattet han blant annet selvbiografien Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb (1835, tre bind), hvor han i stor grad konstruerte en versjon av sitt eget liv som romantisk og ridderlig rettferdig gentlemanstyv. Han skrev også en bok om rodi (fantespråket) og en utredning om fangelivet. Han ble benådet i 1845. Resten av livet reiste han omkring og solgte bøkene sine. Under koleraepidemien i Christiania i 1833 var han en av de som ble smittet,[1] men Gjest Bårdsen døde først i Bergen i 1849. Han ble da titulert som «Boghandler».

Om hans utseende gis ifølge «Protokoll over uærlige slaver paa livstid ved Agershuus Fæstnings Slaverie» følgende beskrivelse: «Signalement: 62 tommer (161 cm) høi, mørkebruun af haar, blaa af øine, sortsmudsket af ansikt med enkelte kopar, mørkladen af hud, maadelig og noget undersat af bygning. Særkjende; På høire forarm 2de hjerter hvori 2de pile, nedenunder I.S.G., og på venstre arm en saakaldet havfrue. Et ar på venstre kindbeen. Det vises paa ryggen at han har været kagstrøgen.»

I 1939 regisserte Tancred Ibsen en romantisk fremstilling av ham i filmen Gjest Baardsen.

Tradisjonen om Gjest Baardsen[rediger | rediger kilde]

Norsk Folkeminnegransking har dokumentert en tradisjon om Gjest som må ha vokst fram i årene etter at han ble satt på festningen. Her fremstår han som en folkets mann som ligger i stadig konflikt med øvrigheten. Når vi ser folketradisjonen fra dansketiden samlet, finner vi ofte et bilde av griske futer og lensmenn som legger tunge skatter på småkårsfolk. I novelleeventyrene og småstubbene hos Asbjørnsen og Moe er dette trekket fremtredende. Gjest ble raskt et symbol på vanlige folks kamp mot urettferdig skattlegging, og vant et rykte i folketradisjonen som en norsk Robin Hood. Mange av fortellingene om ham handler dermed om hvordan han lurte lensmenn og futer for pengene, og gav dem tilbake til dem som trengte dem. Forøvrig finnes det en rekke historier om hvordan han greide å slippe fra arresten. Gjest Baardsen levde og virket i en oppbruddstid for Norge, og kan ha samlet opp i seg sagntrekk som passer godt i samtiden. De største bragdene hans forekommer i årene rett etter 1814, mens de folkelige forestillingene om det danske embedsveldet fremdeles satt godt igjen på norske bygder.

Tancred Ibsens film bruker disse fortellingene i rikt monn. Erling Gjelsvik problematiserer i høy grad denne tradisjonen med sin Bårdsen-biografi fra 2002. Her framstår «mestertyven» som en forholdsvis tradisjonell vinningsforbryter, som stjal der han kom til, uansett ofrenes sosiale status.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]