Gudfaren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen er om filmen Gudfaren. For Mario Puzos roman (som var forelegg for filmen), se Gudfaren (roman). For gudfar, se «fadder».
Gudfaren
orig. The Godfather
Generell informasjon
GenreDramafilm, kriminalfilm, gangsterfilm, romanfilmatisering
Utgivelsesår1972
NasjonalitetUSA, Italia
Lengde175 min.
SpråkEngelsk, italiensk
Bak kamera
RegiFrancis Ford Coppola Rediger dette på Wikidata
ManusMario Puzo, Francis Ford Coppola Rediger dette på Wikidata
TemaOrganisert kriminalitet Rediger dette på Wikidata
Basert på
Gudfaren (Mario Puzo)[1] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Albert S. Ruddy
MusikkNino Rota Rediger dette på Wikidata
FotoGordon Willis Rediger dette på Wikidata
KlippWilliam H. Reynolds, Peter Zinner Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeMarlon Brando, Al Pacino, James Caan, Richard S. Castellano, Robert Duvall, Sterling Hayden, John Cazale, Diane Keaton, Talia Shire, Abe Vigoda, Al Lettieri, Gianni Russo, Corrado Gaipa, Al Martino, John Marley, Johnny Martino, Lenny Montana, Richard Conte, Alex Rocco, Julie Gregg, Simonetta Stefanelli, Saro Urzì, Angelo Infanti, Franco Citti, Joe Spinell, Morgana King, Richard Bright, Rudy Bond, Vito Scotti, Carmine Coppola,[2] Roman Coppola,[2] Sofia Coppola,[2] Ron Gilbert,[2] Tony King,[2] Raymond Martino,[2] Nick Vallelonga,[2] Tony Giorgio,[2] Victor Rendina,[2] Salvatore Corsitto Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat35-mm-film 1,85:1
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapParamount Pictures, Alfran Productions Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Paramount Pictures
Xfinity Streampix
Budsjett6 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning250 341 816 USD (globalt)[3] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)15. mars 1972 (USA)[4]
27. september 1972 (Sverige)[5]
24. august 1972 (Tyskland)[6]
18. oktober 1972 (Frankrike)
Utmerkelser
7 oppføringer
Oscar for beste film (1973) (vinner: Albert S. Ruddy, tema for: 45th Academy Awards)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1971) (vinner: Marlon Brando, tema for: 45th Academy Awards)
Oscar for beste filmatisering (1971) (vinner: Mario Puzo, Francis Ford Coppola, tema for: 45th Academy Awards)
National Board of Review: Top Ten Films
Golden Globe Award for beste filmmanus (1973)[7]
Golden Globe Award for beste dramafilm (1973)[7]
Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1973) (vinner: Marlon Brando)[8][7]
FilmserieGudfaren Rediger dette på Wikidata
OppfølgerGudfaren 2 Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker

Gudfaren (engelsk: The Godfather, italiensk: Il Padrino) er en amerikansk mafiafilm fra 1972. Gudfaren er basert på Mario Puzos roman med samme navn (Gudfaren), og filmen er regissert av Francis Ford Coppola. Filmens historie spenner fra 1945 til 1955, og rollelisten omfatter flere av datidens mest kjente skuespillere, deriblant Marlon Brando, Al Pacino og James Caan.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen begynner midt i bryllupsfesten mellom don Corleones (Marlon Brando) datter, Connie, og Carlo Rizzi. Selv om det er bryllupsfest, har den aldrende mafiabossen likevel møter med ulike mennesker som ber om hans tjenester. Johnny Fontane er en av de som ber om en tjeneste fra gudfaren, en musiker som gjerne vil at Corleone skal bruke sin innflytelse slik at Fontane kan komme seg inn i filmbusinessen.

Etter at don Corleone ber Johnny om å slappe av og forsikrer ham om at han skal ta seg av alt, sier han den berømte setningen «I'm gonna make him an offer he can't refuse» (Jeg skal gi ham et tilbud han ikke kan avslå). Deretter sender han familiens rådgiver (consigliere), Tom Hagen (Robert Duvall) ned til California for å overbevise den kjente filmregissøren Woltz til å inkludere Fontane i filmen hans. Dette er imidlertid ikke så veldig vellykket – inntil Woltz finner hodet til sin premiehest i sengen sin.

I mellomtiden har gudfarens yngste sønn, Michael (Al Pacino), returnert hjem etter å ha tjenestegjort i annen verdenskrig. Virgil «Tyrkeren» Sollozzo, en kjent narkoagent som jobber for Tattaglia-familien, spør Corleone om hans hjelp til å markedsføre narkotika – hvilket Corleone avviser. Livvakten til don Corleone, Luca Brasi, blir sendt for å samle informasjon fra Tattaglia-familien, som avslører ham og dreper ham.

Ikke lenge etter er det et snikmord-forsøk på don Corleone, men han overlever. Som følge av dette planlegger Michael blodhevn og dreper Solozzo og hans kompanjong, en korrupt politisjef ved navn McCluskey, i en restaurant i The Bronx. Etter attentatene flykter han til Sicilia for å unngå oppmerksomhet. Der møter han Apollonia som han gifter seg med. Hun blir senere drept av en bilbombe som var ment for Michael.

Don Corleones eldre sønn, den ganske så temperamentsfulle Sonny (James Caan), forbereder seg til å ta et oppgjør med Carlo som mishandler sin kone (dvs. Sonnys søster, Connie), men han blir lurt i en felle og drept – en handling som får den aldrende don Corleone til å søke fred med de fem mafiafamiliene. Michael returnerer fra Sicila og gifter seg med sin tidligere kjæreste, Kay (Diane Keaton). Don Corleone erklærer Michael som det nye familieoverhodet, og familien har planer om å forlate olivenolje-bransjen (skalkeskjulet deres) og bli lovlydige i kasino-businessen.

Deres tilbud til Moe Greene, en kasinoeier, blir avslått. Mens don Corleone leker med barnebarnet sitt, dør han av et hjerteattakk. Michael får full kontroll over familien, og iverksetter en rekke mord på overhodene av de fem familiene mens han er i dåpen til sin nevø, Connie og Carlos sønn.

På slutten av filmen blir Michael vist som den nye gudfaren, der folk viser sin respekt for ham, og refererer ham som don Corleone. Kay står og stirrer på mennene og forstår at hun har blitt ført bak lyset av Michael.

Nominasjoner og priser[rediger | rediger kilde]

Filmen er blitt nominert til, og har vunnet en lang rekke priser, deriblant tre Oscar: beste film, beste regi og Marlon Brando fikk, men avslo, prisen for beste mannlige hovedrolle som Don Vito Corleone.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Gudfadern (1972)"; Svensk Filmdatabas; verkets språk: svensk; besøksdato: 18. juli 2023; SFDb film-ID: 15789.
  2. ^ a b c d e f g h i «Kmotr (1972)». ČSFD (tsjekkisk). Besøkt 18. juli 2023. 
  3. ^ «The Godfather». Box Office Mojo. Besøkt 18. juli 2023. 
  4. ^ www.boxofficemojo.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Svensk Filmdatabas, «Gudfadern (1972)», verkets språk svensk, SFDb film-ID 15789, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Movie Database, «The Godfather», verkets språk flere språk, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Internet Movie Database, «Golden Globes, USA (1973)», verkets språk flere språk, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Smithsonian Magazine, Alice George, «Studio Executives Did Not Want Marlon Brando for the Title Role in 'The Godfather'», verkets språk engelsk, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: