Georgius Agricola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georgius Agricola

Georgius Agricola (latinisering av Georg Bauer[1](dvs «bonde») eller Georg Pawer[2]) (født 24. mars 1494 i Glauchau, død 21. november 1555 i Chemnitz), tysk humanist, den første tyske mineralog og metallurg.

Utdannelse og forskning[rediger | rediger kilde]

Georg Agricola studerte i Leipzig og foretok deretter en dannelsereise til Italia. Fra 1527 var han lege i Joachimstal (Erzgebirge) i Sachsen. Han hadde også stor interesse for gruvedrift, og var den som først utforsket fossiliseringens natur. Han fant også nye veier i legevitenskapen, drev historiegranskning og utgav skrifter om myntvesenet.

Lærebok i bergverksdrift[rediger | rediger kilde]

Verket De Re Metallica er Agricola's mest kjente utgivelse. Dette er en systematisk gjennomgang av bergverksdrift og metallurgi slik den ble praktisert på 1500-tallet. Praksisen han hadde var midt i bergverksområdet Joachimsthal, som har gitt opphav til mynt-betegnelsene dollar og daler.

Agricola beskrev i detalj bergverksdrift fra utstikking av aktuelle områder, administrasjon, bruk av vannkraft, og hvordan malm blir transportert for foredling. Han er også den første til å beskrive hvordan salpetersyre og salpeter ble brukt for fremstilling av krutt for bruk i bergverksdrift. Det tok ham 25 år å skrive boken. Her forteller han hvordan malmforekomstene i Rammelsberg i Goslar i Harz ble oppdaget for tusen år siden av hesten Ramelus, som sparket i jorden så en åre av blyglans kom til syne. Han forteller også hvilke sorter tre som er best skikket som ønskekvist for å finne metaller: Hassel for å finne sølv, helst fra en hasselbusk som vokser over en malmåre. Ask for å finne kobber, furu for bly og tinn, og ønskekvister av jern og stål for å finne gull. Selv hadde Agricola liten tro på ønskekvister, og skriver at en klok bergmann forstår «at en gaffelgrenet kjepp ikke er til noen nytte for ham». Derimot tror han at malmleteren kan smake seg frem til forekomster ut fra salter oppløst i vannet fra nærliggende mineralforekomster.[3]

Boken nevner en rekke bergverk i Oslofeltet; Akersberg gruverAker og kobberforekomstene i Telemark. Han beskriver 20 nye mineraler i tillegg til de 60 som var kjent fra før, og han var den første som beskriver antimon og vismut som egne grunnstoffer. Videre forklarer han hvordan mineralforekomster dannes av oppløste salter som sirkulerer i varme løsninger inne i berget.[4]

Som doktor hadde Agricola førstehåndskjennskap til hvordan drivingen av tunneler foregikk, og dermed også hva effekter dette hadde på gruvearbeidernes helse.

Boken er illustrert med 292 store tresnitt som illustrerer bergverksdriften. Boken ble trykt opp i nye opplag flere ganger, og ble et klassisk oppslagsverk for de neste 100 år.

Embeteder[rediger | rediger kilde]

I 1531 ble Agricola utnevnt til bylege i Chemnitz. Hertug Moritz av Sachsen sørget for at han ble byens borgermester. Dette embete hadde Agricola i årene 1546, 1547, 1551 og 1553.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Etternavn i henhold til University of California, Museum of Paleontology [1]
  2. ^ Agricula institute in Chemnitz [2] and the german diskussion site
  3. ^ Tom Segalstad: Leting etter mineralressurser, P2-akademiet, bind 1
  4. ^ Samme

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Dialog Bermannus
  • De natura fossilium (libri X) (1546)
  • De re metallica (libri XII) (1550/56)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]