Moritz av Sachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moritz av Sachsen (Dresden, Fürstenzug)

Moritz av Sachsen (født 21. mars 1521 i Freiberg, død 11. juli 1553 i slaget ved Sievershausen), av den albertinske linje av huset Wettin, var hertug (fra 1541) og kurfyrste (fra 1547) av Sachsen. Han var en av historiens mest betydningsfulle saksiske fyrster.

Liv[rediger | rediger kilde]

Moritz av Sachsen ble født 21. mars 1521 som sønn av hertug Henrik V av Sachsen (Henrik den Fromme) og Katharina av Mecklenburg.

Han deltok i den schmalkaldiske krig på keiser Karl Vs side. Årsaken var hans dårlige forhold til sin fetter, den daværende kurfyrste av Sachsen, Johann Fredrik I av Sachsen, lederen for Schmalkalden-forbundet. Hans familie stod i strid med den andre linjen av familien siden landsdelingen i 1485. På den annen side stod de på samme side i det konfesjonelle spørsmålet. Den katolske keiseren stod imot reformasjonen, mens Moritz og Johann Fredrik var protestanter. Som typisk renessansefyrste lot imidlertid Moritz realpolitiske maktspørsmål gå foran prinsippene.

Keiser Karl V gav Moritz i oppdrag å utføre «riksakten» (prosessen) mot sin fetter i Kursachsen og mot sin svigerfar i Hessen. Moritz utsatte det så lenge som mulig. Men da keiserens bror, Ferdinand I, selv ville innlede et felttog mot Kursachsen, måtte han komme ham i forkjøpet, for ikke å tape initiativet i sine egne land.

Han okkuperte nesten uten motstand Kursachsen, hvor han sikret religionsfrihet, men måtte trekke seg tilbake til Bøhmen. Da grep keiser Karl V, hans bror Ferdinand og hertug Alba selv inn. De seiret sammen med Moritz i slaget ved Mühlberg i 1547. Keiseren utnevnte Moritz til ny saksisk kurfyrste, og Moritz sikret seg en stor del av de ernestinske landene og den ernestinske andel av de saksiske sølvminer i Erzgebirge.

Senere ble imidlertid forholdet til keiseren dårligere, noe som ikke minst skyldtes hans såvel utyske som urealistiske politikk. Den keiserlige makt støttet seg i Tyskland ikke bare på den rike Fugger-familiens penger og hans bror Ferdinand, men også de forhatte spanske troppene under hertug Alba, spanske råder og den katolske tro, som var en stor del av folket fremmed.

I tillegg holdt keiseren Moritz' svigerfar, landgreve Philipp av Hessen, i fangenskap, til tross tross for at Moritz hadde garantert hans frie leide. Etter tysk rettsoppfattelse gikk keiseren utover sine fullmakter overfor fyrstene, noe riksdagen i Augsburg i 1548 og fengslingen av lederne for Schmalkalden-forbundet tydelig viste.

Den synkende støtten for keiseren gjorde det lettere for den saksiske kurfyrsten å skifte side. Moritz forberedte en kursendring i hemmelighet, og knyttet kontakter til andre protestantiske fyrster og til Frankrike (traktaten i Chambord med kong Henrik II i 1552). Fyrstenes krav var slutt på forfølgelsen av protestantisk adel, slutt på den urettmessige fengsling av Hessens landgreve Philipp og større frihet for den tyske nasjon innenfor det tysk-romerske rike.

Da han fikk i oppdrag å utføre riksakten mot Magdeburg, samlet han isteden en hær mot keiseren. Dermed marsjerte han overraskende mot Syd-Tyskland og tvang den uforberedte Karl V på flukt. Keiserens bror Ferdinand forholdt seg nøytral, og forhandlet senere med protestantene, slik at det kom til Passau-traktaten i 1552 og senere religionsfreden i Augsburg i 1555.

Den 9. juli 1553 fant et av de blodigste slag under religionskrigene i det 16. århundre sted, slaget ved Sievershausen. Moritz seiret med sin forbundsfelle i dette store slaget mot markgreve Albrecht Alcibiades av Brandenburg-Kulmbach. Denne var en tidligere forbundsfelle av Moritz, som ikke hadde anerkjent Passau-traktaten, hovedsakelig av egeninteresser, men muligvis også som verktøy for keiseren. Moritz ble imidlertid sterkt skadet av et skudd i ryggen. To dager senere døde han i feltleiren. Hans gravmæle, domen i Freiberg, ble et av de mest omfattende noen Wettiner noen gang har fått.

Moritz forbedret skatt-, berg-, hytte- og krigsvesenet. Han reorganiserte forvaltningen i Kursachsen (kanselli- og hoffordning av 1549), og befestet Dresden, Leipzig og Pirna. Videre utbygget han den protestantiske landskirke og stiftet de fyrstelige skolene Pforta, Meissen og Grimma som utdannelsesinstitusjoner for den saksiske adel. Dessuten bygget han en rekke slott, bl.a. Schloss Moritzburg. Han var også fjernere engasjert i tyrkerkrigene.

Moritz hadde med sin kone Agnes av Hessen en sønn, som døde tidlig, og en datter, Anna av Sachsen, som ikke var arveberettiget. Han ble derfor etterfulgt som kurfyrste av sin bror August I av Sachsen, som førte en vesentlig fredeligere regjering.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Politische Korrespondenz des Herzogs und Kurfürsten Moritz von Sachsen. 5 bd. 1978-1998. Utgitt av Historische Kommission der Sächsischen Akademie der Wissenschaften.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georg Voigt, Moritz von Sachsen, Leipzig 1876.
  • Erich Brandenburg, Moritz von Sachsen, Bd. I, Leipzig 1899.
  • Wartenberg, Günther: Landesherrschaft und Reformation. Moritz von Sachsen und die albertinische Kirchenpolitik bis 1546. Weimar 1988.
  • Blaschke, Karlheinz: Moritz von Sachsen. Ein Reformationsfürst der zweiten Generation. Göttingen 1983.
  • Herrmann, Johannes: Moritz von Sachsen. Beucha 2003.
  • Hans Baumgarten, Moritz von Sachsen, Berlin 1941.
  • Hof und Hofkultur unter Moritz von Sachsen (1521–1553), hrsg. von André Thieme und Jochen Vötsch, unter Mitarbeit von Ingolf Gräßler im Auftrag des Vereins für sächsische Landesgeschichte, Beucha 2004.