Gelatin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gelatinplater

Gelatin er et protein som er utvunnet fra blant annet sener, knokler og hud fra dyr. Gelatin brukes blant annet i gelé. Gelatin inneholder typisk 90% proteiner og 10% vann.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Gelatin brukes på mange forskjellige områder, men først og fremst innenfor næringsmiddel- og legemiddelindustrien. Typiske produkter med innhold av gelatin er godteri og legemiddelkapsler. Gelatin brukes også i kosttilskudd som proteinbærer. Verdensproduksjonen av gelatin er ca. 300 000 tonn årlig.

I produksjonen av blant annet øl, vin, eddik, og eplejuice brukes gelatin i klaringsprosessen. I noen av disse prosessene brukes gjerne gelatin som utvinnes fra fiskers svømmeblære, en av de gelatinkildene som har vært i bruk lengst.

Gelatin var et viktig middel for å binde sølvnitratkrystaller til kamerafilm. Til dette formålet finnes ingen gode erstatninger. Synkronsvømmere bruker geleatin til å fiksere håret under trening og konkurranser ettersom vann ikke løser opp gelatinen.

Byggestenene i ulike typer protein er aminosyrer. Den menneskelige organismen kan bygge de fleste proteiner selv, men det finnes ti såkalte essensielle aminosyrer som må tilføres gjennom mat eller tilskudd. Ni av disse finnes i gelatin. Gelatin brukes derfor som tilsetning i blodplasmaerstatninger ved større blodtap i forbindelse med ulykker ol.

Gelatin har en rekke unike egenskaper. Den viktigste er å bygge termoreversible geler som herder ved nedkjøling og smelter når temperaturen økes innenfor snevre temperaturintervaller. Denne egenskapen er blant annet viktig for næringsmiddelindustrien, ikke minst når det gjelder produksjon av forskjellige såkalte light-, soft- og lettprodukter. Også innen kosmetikkproduksjon er dette en viktig egenskap.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Den vanligste formen for gelatin som brukes i produksjon av næringsmidler er biprodukter fra slakterier som foredler svin og storfe. Råvarene kommer fra skrotter som er godkjent som mat for mennesker etter veterinærkontroll. Proteinet (kollagenet) utvinnes ved hjelp av hydrolyse, dvs. at det ekstraheres i varmt (kokende) vann. Det proteinholdige vannet går gjennom rensing, avsaltning, sterilisering og tørking. Gjeldende bestemmelser i Europa stiller høye krav til bakteriologisk og kjemisk renhet på sluttproduktene.

Det finnes spesielle typer gelatin som produseres for å imøtekomme islamske halal-regler og jødiske kosher-regler. Det er ikke mulig å fremstille gelatin fra vegetabilske råvarer, men det finnes plantebaserte erstatninger. Blant annet finnes kosttilskudd og medisiner som er kapslet i såkalte vegicaps basert på cellulose.

På grunn av kugalskap (BSE) og dennes kobling til Creutzfeldt-Jakobs sykdom, har det til tider vært usikkerhet om bruk av råvarer fra storfe i gelatinproduksjon. Studier viser at kokingen bryter ned eventuelle smittestoffer. WHO og EU anser at det er trygt å konsumere gelatin.

Visse enzymer i følgende frukter gjør at gelatinen ikke stivner, så disse bør unngå å blandes med gele eller gelatin:

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Alternativer[rediger | rediger kilde]

Det finnes alternativer til animalsk gelatin. Fra alger kan det utvinnes forskjellige geleringsmiddel, blant annet agar. Også pektin fra bær og frukt kan sammen med sukker danne gelé. Fruktkjernemel fra johannesbrødtre og guarana kan brukes som geleringsmiddel.