Kugalskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et tegn på kugalskap er at det syke dyret ikke klarer å reise seg.

Kugalskap (bovin spongiform encephalopati, BSE) er en overførbar sykdom hos storfe og andre dyreslag. Den angriper hjernen og fører til endret adferd, gradvis tap av koordinasjonsevne og til slutt død.[1][2] Det er to typer kugalskap: Klassisk kugalskap og atypisk kugalskap. Man antar at ved den klassiske varianten kan smitte overføres i kraftfôr. Inkubasjonstiden fra smitte påføres til sykdommen utvikles kan være flere år. Kugalskap blir hovedsakelig påvist hos dyr i alderen tre til åtte år. Ved påvist kugalskap er det nødvendig å destruere (brenne) alle dyr som kan ha vært i nærheten av smitte. Teorien er at syke dyr har blitt brukt i produksjon av kjøttbenmel.

Den atypiske varianten er ikke smittsom. Den antas å oppstå spontant.[2]

Kugalskap er påvist én gang i Norge. I januar 2015 ble det påvist at en norsk femten år gammel ku fra en kjøttfebesetning i Nord-Trøndelag hadde atypisk kugalskap. Dette ble bekreftet av EUs referanselaboratorium i England.[2]

Overføring til mennesker[rediger | rediger kilde]

Sykdommen kan også utvikle seg hos mennesker som en Creutzfeldt-Jakobs-variant. Smitten overføres gjennom feildannede proteiner. Disse blir ofte referert til som prioner. Smittefaren er størst i de delene av storfe som inneholder mye av dette. Sykdommen overføres derfor ofte gjennom benmarg eller hjernemasse. Rundt 200 mennesker (april 2008) har dødd av sykdommen, men antall smittede er mye høyere. Dette kommer av sykdommens lange inkubasjonstid.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB (29. januar 2015). «Kugalskap påvist i Norge». VG. Besøkt 29. januar 2015. 
  2. ^ a b c «Bekreftet atypisk BSE hos norsk ku». Mattilsynet. 29. januar 2015. Besøkt 29. januar 2015.