Geir Grung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geir Grung
Født 23. desember 1926
Bergen
Død 16. mars 1989 (62 år)
Oslo
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Hovedbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1959
Røldal kraftverk i Odda kommune, 1965.
Portalbygg for Tysso II kraftverk, Skjeggedal, Odda, 1967
«MS Sovereign of the Seas», 1987

Geir Grung (født 23. desember 1926 i Bergen, død 16. mars 1989) var en norsk arkitekt. Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra Østen.

Grung var sønn av funkisarkitekten Leif Grung. Han flytta tidlig fra Bergen og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra læremesteren sin på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo.

Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte så mye på gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.

Sammen med Sverre Fehn tegnet Grung Økern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom.

Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–66. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i Røldal og på Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med Røldal-Suldal-utbyggingen årene 1961–67, og er blitt kåret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av Morgenbladet. Skinnsenteret på Økern regnes også som ikonisk, det ble også prosjektert sammen med Greve. Grung har også tegnet transformatorstasjoner og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Olympiabuen på Nasjonalteateret og håndfakkel til Vinter-OL 1952, 1951
  • «Prosjekt til sanering av Bergen sentrum», sammen med «Gruppe 5», 1954
  • Økern aldershjem, sammen med Sverre Fehn, Økernveien 151, Oslo, 1955
  • Museumsbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959
  • Fjellhaller for Oslo Lysverker, Smestad, 1958
  • Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1957-62
  • Villa Åsjordet for sivilingeniør Per Ormann, Åsjordet, 1958/59
  • Villa for disponent Gunnar Wethal, Tåsenveien 44, Oslo
  • Villa for Arve Kollenborg, Østenåslia, Bærum, c 1958-60
  • Bryn Industrihus, Nils Hansens vei 2, Oslo, 1960-67
  • Eget hus/Villa Jongskollen, Jongskollen 27, Sandvika, 1963
  • Portalbygg, Mykstufoss kraftverk, 1964
  • Martens Brødfabrikk for Ditlef Martens A/S, Kanalveien 90, Mindemyren, Bergen, 1964-1965
  • Bygg for Gustav A. Ring («Ring-bygget»), Sørkedalsveien 33, Oslo, 1965
  • Røldal-Suldal kraftanlegg (1961-1967) med boligfelt (Nesflaten og Krokenteig), gjestehus (nå Energihotellet), brannstasjon, garasjer, verksteder, administrasjonsbygg, kontrollbygg, lukehus (Valldalen), portalbygg og turbinhaller: Suldal I kraftverk (1965), Suldal II kraftverk (1965), Røldal kraftverk (1966), Novle kraftverk (1967), Kvanndal kraftverk (1967)
  • Smestad innføringsstasjon, Oslo Lysverker, Husebybakken, Oslo
  • Ullevål understasjon (transformatorstasjon)for Oslo Lysverker, sammen med G. Greve, Kirkeveien 159, Oslo 1966
  • Tysso II kraftverk, 1967
  • Senjaneset transformatorstasjon, Tyssedal, 1967
  • Høyenhall skole, 1967
  • Liertunnelen, 1963-73
  • Akterskip med lugarer, oppholdsrom og brobygg på motortankeren «Wilstar», Anders Wilhelmsen & Co, Oslo
  • Villa for direktør Helge Schjøtt, Haakon Sætres vei 23, Tveiteråsskogen, Bergen, 1968-69
  • Oslo Skinnauksjonssenteret, Økern, Oslo, 1968
  • Boligblokk, President Harbitz gate 12, Oslo, 1968
  • «MS Song of Norway», «MS Nordic Prince», «MS Sun Viking», for Royal Caribbean Cruises Ltd., 1969
  • Villa for Finn C. Ferner, Nesøya, Asker, 1969-70
  • Sun house (1969), elementhus oppført for distrikslege Tom Bache-Wiig, Eivindvik, Gulen, 1973
  • Sira-Kvina (1968): Tonstad kraftverk (1968), Tjørhom kraftverk (1973), Duge kraftverk (1973)
  • Samkjøringsbygget, Montebello, Oslo, 1974-76
  • Motorseileren «Fjord Cruise Sailer 28» og motorcruiserne «30 Flybridge Cabin Cruiser» og «Fjord 1001 Commandobridge», for AS Fjord Plast, c. 1975-1981
  • Petrokjemisk anlegg for Norsk Hydro, Rafnes, 1974-77
  • Bygg for Kodak Norge, Oppegård, 1978
  • «MS Song of America», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1982
  • Bygg for IBM, Oppegård, 1984-86
  • «MS Sovereign of the Seas», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1987
  • Administrasjonsbygg for Tyssefaldene AS, Tyssedal, 1989

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bøe, Alf: Arkitekt Geir Grung - et modernistisk temperament, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 1994.
  • Bøe, Alf: Geir Grung; arkitekten og hans verk, Oslo 2001.
  • Møllerhaug, Nicolas H.: «Røldal Suldal kraft- ein romodyssé.» I Dag og Tid nr. 9 laurdag 1. mars 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]