Leif Grung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leif Grung
Født 1894
Bergen
Død 1945
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Leif Kuhnle Grung (født 27. desember 1894 i Bergen, død 2. oktober 1945), var en norsk arkitekt, utdannet i Stockholm. Han etablerte egen praksis i Bergen i 1923, fikk en stor produksjon og ble en av de mest aktive foregangsmennene for funksjonalismen.

Leif Grung var en svært allsidig arkitekt og en sterk arkitektpersonlighet som besatte en særegen artistisk nerve. Han var svært våken for impulser utenfra, leste mye og lot seg inspirere av Bauhaus og Frank Lloyd Wright. Han engasjerte seg også sterkt for selvbyggerbevegelsen og for modernisering av kommunikasjonene og utbyggingen av veinettet rundt Bergen.

Sønnen Geir Grung er også en kjent norsk arkitekt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Villa Lau-Eide, Funksjonalisme. Fjellveien 126, Bergen.
Blauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen. Opprinnelig kontor- og lagerbygg. I dag er også delen mot Vågen innredet til kontorer.
Kalmarhuset, Funksjonalisme. Jon Smørs gate 11, Bergen.
Bygård Fortunen ved Tårnplass (1938).

Grung ønsket egentlig å bli billedkunstner, og han studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912-1914. Deretter studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolen i Stockholm, sannsynligvis som et kompromiss med familien. Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i 1923.

I slutten av tyveårene ble han den førende skikkelse innen funksjonalismen i Bergen. Som sådan møtte han ofte stor motstand, også blant kolleger. Likevel var han en respektert arkitekt som nøt stor anseelse og popularitet. Etter hvert ble han den mest produktive av arkitektene i 1930-årenes Bergen. Han var eksperimenterende og framtidsrettet og hadde nye ideer om rasjonelle bygningsmetoder. Grung var en konsekvent forkjemper for den internasjonale modernismen, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i en rekke villaer med bratte tak og smårutete vinduer.

Helt fra starten av sin karriere var Grung sterkt engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe gode, selvstendige boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i 1929, var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.

I 1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I Fridalsveien bygde han hus til familien sin, det var enkelt, rasjonelt og inspirert av amerikanske bungalower.

På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien.

Jægers Minde i Ytre Sandviken er et annet område Grung utviklet, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han har også satt sitt preg på Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.

Etter krigen ble han beskyldt for å ha samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten og ekskludert fra Bergens arkitektforening. Dette gikk slik innpå ham at han tok sitt eget liv.[1] Få dager etter at han var gått bort, kom de første tysklandsfangene hjem, de første vitner på at han hele tiden i all hemmelighet hadde vært mellommann for englandsfarten og hadde sabotert tyske byggeplaner.

I 1949 fikk han Houens fonds diplom post mortem, for Blaauwgården.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Leif Grung har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauwgården i Bergen. Han har også tegnet mange villaer i Tveiterås-området og i Fjellveien/Starefossen-området. I tillegg har han tegnet eneboliger på Jægers minde, Årstad, Langhaugen. Grung tegnet flere industri- og lagerbygg i sin karriere, men den kanskje mest ”funksjonelle” av alle hans bygninger var Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle.

  • Mowinckels rederi, Olav Kyrres gate 9, Bergen, 1926. Første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong.
  • Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle, fra begynnelsen av 30-tallet.
  • Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen, 1936
  • Kalmarhuset ble bygd for forsikrings-selskapet Æolus i 1936.
  • Boligområder Fridalen, blant annet to boliger for egen familie, amerikanskinspirerte bungalower i nyklassisistisk stil. De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden.
  • Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1929
  • Jægers Minde, komplett boligmiljø i funksjonalistisk stil, Ytre Sandviken ved Hegreneset, fra 1930.
  • Hegrenesveien 20, eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.
  • «Langhaugen egne hjem». Mot slutten av 30-årene.
  • Bygård Fortunen, Fortunen 7, ved Tårnplass, fra 1938.

Arkivmateriale[rediger | rediger kilde]

Bergen Byarkiv oppbevarer tegningsarkivet etter Leif Grung. Arkivet inneholder hovedsakelig arkitekttegninger på bygninger han selv har tegnet, samt områdeplaner og kart med bygningenes plassering. Arkivet er ikke komplett, men de fleste prosjektene hans er representert. Det varierer mye hvor mange tegninger hvert prosjekt inneholder, fra én tegning til rundt 80 tegninger. Store prosjekter som selvbyggerkolonien på Nymark inneholder flest tegninger.

Arkivet inneholder også noen få brev i forbindelse med byggeprosjekter i perioden 1939-1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «I løpet av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», Aftenposten, kulturdelen, side 14, 11. mars 2012

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Byggverk i Bergen. En vandring i byarkivets tegninger og foto. En publikasjon fra Bergen Byarkiv. Bergen 2013
  • Holager, H. og Torvanger, Å.M. (1982): biografi i NKL, bd. 1
  • Nordhagen, P.J. (1993): «Leif Grungs funksjonalistiske villaer», i Arkitektur i Norge.
  • Pedersen, I.L. og Valen, T.H. (1993): «Leif Grung. En funksjonalist i Bergen», i Arkitektur i Norge.
  • Leif Grung i Store Norske Leksikon
  • Leif Grung hos Kunsthistorie.com

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]