Georg Greve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Greve
Født 28. juli 1884
Bergen
Død 5. januar 1973 (88 år)
Oslo
Yrke Arkitekt

Georg Jens Greve (født 28. juli 1884 i Bergen, død 4. januar 1973 i Oslo) var en norsk arkitekt kjent for utarbeidelsen av reguleringsplanen etter bybrannen i Bergen i 1916 sammen med Albert Lilienberg. Greve er også den enkeltpersonen med størst innflytelse på utformingen av det moderne Bergen sentrum, som ble oppført i perioden 1920 til 1940. Georg var for øvrig bror av Bernhard Greve og fetter av Adolf Bredo Stabell Greve og Ulrikke Greve.

Greve vokste opp i Bergen, og etter å ha tatt examen artium i 1904 og fullført Krigsskolens første klasse i 1905 dro han til Trondheim, hvor han ble tatt inn på Trondhjems Tekniske Læreanstalt og fullførte eksamen i 1909. Deretter arbeidet han hos Egill Reimers og Jens Zetlitz Monrad Kielland i Bergen helt til 1911, hvor han deretter ledet Stavanger Cementvarefabriks arkitektkontor i Stavanger frem til 1914. Etter dette dro han til Stockholm hvor han arbeidet hos Ragnar Östberg og blant annet deltok i utarbeidelsen av Stockholms stadshus frem til 1916.

Han startet egen praksis i Bergen i 1916, og vant her en andrepremie i konkurransen om byregulering etter brannen samme år. I 1923 ble han kommunearkitekt i Aker, en stilling han hadde frem til 1948, hvor han tok over jobben som byarkitekt i Oslo frem til 1950. Etter dette startet Greve egen praksis i hovedstaden, hvor han fra 1954 stiftet Arkitektene Greve og Grung sammen med Geir Grung.

Utvalgt virke[rediger | rediger kilde]

Høybråten kirke, 1932
Bekkelaget skole, 1938

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 304. ISBN 978-82-7935-197-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]